Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Slevolden ble i 1778 kjøpt av brødrene Niels og Lars Amundssønner. De delte senere eiendommen seg imellom, slik at hver del fikk en skyld på 3 skinn. Niels Amundsens del ble drevet som et underbruk av Lillegården (senere bruksnummer 1), mens Lars Amundsens del ble drevet sammen med Gudsfred under Nordre Lunde (bruksnummer 5).
En sønn av Niels Amundsen, Wetle Nielsen, overtok senere farens del av Slevolden. I 1808 kjøpte han den andre delen av den daværende eieren, Torjus Sørensen Kjølsrød, for 760 riksdaler. Dermed satt Wetle Nielsen som eier av hele Slevolden.
Wetle Nielsen (1785-1837) giftet seg i 1809 med Anne Marie Andersdatter Nordal (ca. 1787-1851).
Wetle og Anne Marie hadde disse barna:
På en uforklarlig måte ble en postsekk stjålet på Lillegården som da var post- og skysstasjon. Det var en mistenkt, men ingen ting kunne bevises. Dette førte til at postskyssen ble overdratt til Wetle Nielsen på Slevolden. Slevolden ble således et sentrum for post- og skyssvesenet. Her var det gjestgiveri og overnattingssted.
Claus Clausen Hovholt fraktet posten fra Slevolden til Brevik og fra Slevolden til Kokkersvold. Torsten Nøklegaard var skysskaffer. Han hadde som oppgave å skaffe hester fra gårdene omkring og påse at skyssplikten ble likt fordelt.
Da Wetle Nielsen døde i 1837, overtok enken, Anne Marie Andersdatter, styringen og stellet av gården. Hun fikk kongelig bevilling til å sitte i uskiftet bo. Skiftet ble likevel gjort opp mens hun ennå levde. Boet viste en brutto verdi på 2529 spesidaler, 3 ort og 1 skilling, mens nettoverdien ble utregnet til 2378 spesidaler, 4 ort og 14 skilling. Av løsøre fantes mellom annet 13 sølv spiseskjeer, 3 sølv teskjeer, 1 sølv sukkerklype, 26 sorte og hvite tallerkner og 6 sorte fruktfat. Matrikkelen av 1838 viser at Slevolden hadde løpenummer 7 under matrikkelnummer 1, «Birkevold». Skylden på eiendommen ble samme år revidert fra 6 skinn til 2 daler, 2 ort og 1 skilling.
I. C. Ramberg har i «Boken om Eidanger» skrevet om «Skyssvæsenet». Her kan en mellom annet lese følgende vedrørende «Slevoldroden» (side 58-59):
«1840 den 8. august fremsetter Bugge følgende forslag: Til skysskafferiet paa Kokkersvold lægges for det første gaardene nordre og søndre Tveten, Traaholt og muligens endnu flere. I deres sted skulde Skrabeklev, Gunneklev, Bjerketvet og muligens Herøen samt flere henlægges under Slevolden saaledes, at der paa Kokkersvold blir omtr. 7 heste daglig eller ca. 40 heste om uken, og paa Slevolden 4 om dagen eller omkr. 27 om uken. Søndagen regnes ogsaa med, ti man var pligtig at skysse helg som hverdag. Endelig skulde der vælges 4 mand til at ta forholdene under grundig overveielse og utarbeide forslag til en mere hensigtsmæssig og retfærdig ordning av skyssbyrden. De 4 blev Jac. S. Hvalen, N. Stamland, Anders Sundsaasen og Ole Am. Flogstad. Enken Kari Kokkersvold var tilstede og erklærte sig villig til at fungere indtil videre som gastgiver. Enken Anne Marie Andersdtr. Slevolden hadde i forveien erklært, at hun mot et avdrag i lønnen av 8 spd. ogsaa vilde bli staaende. Eieren av Lillegaarden var nemlig ogsaa villig til at overta stillingen.
Besværinger fra Slevolden. Hertil bemerker form. sk. under 25 - 11 - 40: Det forholder seg ikke saaledes, at enken faar ½ a ¾ mil til de nærmeste gaarde. Der kan neppe være mere end gode ¼ mil fra Slevolden til Flaatten, Raskenlund, Stridsklev, Skrabeklev, Holtet, Tolleskoven og ¾ mil faar hun kun til gaardene paa Herøen (sic). Overalt oppebærer hun skysskaffertold, saa klagemaalet fra hende kan ikke ha stort at bety.»
I skiftet etter Anne Marie Andersdatter som døde i 1851, fikk den eldste sønnen, Nils Wetlesen, hjemmelen til bruket. Hjemmelsbrevet ble datert 1. november 1851 og tinglyst tre dager senere.
Nils Wetlesen (1817-1895) giftet seg i 1843 med Nilia Marie Abrahamsdatter Grina (1823 -1903).
Nils og Nilia Marie hadde disse barna:
Nils W. Slevolden satt i herredsstyret i til sammen åtte perioder fra 1856-1891, - som ordfører (1864-65), varaordfører (1856-57), formannskapsmedlem (1862-63) og vanlig representant (de andre periodene). Han er flere ganger nevnt som lagrettemann i forskjellige saker.
I 1855 opprettet Nils Wetlesen med flere en kontrakt med eieren av Røtua sagbruk om tillatelse til å oppføre en dam i søndre ende av Søttilsvannet. Kontrakten gav også eieren av sagbruket rett til regulering og bruk av vannet til enhver tid.
Nils Wetlesen ble etter hvert en godt situert mann. I 1843 kjøpte han gården Mule (senere bruksnummer 1) for 1000 spesidaler, og i 1865 kjøpte han en Tråholtgård (senere bruksnummer 28) for 2300 spesidaler.
Folketellingen av 1865 forteller at familien bodde på Slevolden. Derfra drev de Mule og Tråholt. (Se disse gårdene.)
Herredsbeskrivelsen som ble avholdt i 1865, viser at Slevolden var på 43 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 2 mål naturlig england.
Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete, ¼ tønne rug og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 6 fold hvete, 8 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På garden var det 1 hest og 2 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig stor havnehage, men den lå 3/8 mil fra gården.
Det fantes noe skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu var på 38 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 2 daler, 2 ort og 11 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
Et 2-etasjes våningshus, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 13 alen langt - 10 alen bredt - 7½ alen høyt, inneholdt i nederste etasje 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til øverste etasje. Øverste etasje inneholdt 1 stue, 2 kamre. I forbindelse med våningshuset var et bryggerhus, tømret, 11 alen langt - 11 alen bredt - 4 alen høyt, inneholdt skorstein med bakerovn og hovedrør. Under våningshuset var grunnmur av gråstein, ¾ alen tykk - ¾ alen høy. Våningshuset og bryggerhuset ble taksert for 440 spd. En stolpebod, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd, 8½ alen lang - 7 alen bred - 3½ alen høy, innredet med kornloft. Kornloftet ble taksert for 40 spd. En uthusbygning, tømret, bord- og tegltekt, 23 alen lang - 8 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. I forbindelse med denne var oppført av bindingsverk et vognskur, bord- og tegltekt, bordkledd, 11 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. På samme sted stod tidligere en tømret skottlade som var revet ned. I forbindelse med uthusbygningen var også en stall, tømret, bord- og tegltekt, 6½ alen lang 6 alen bred - 3 alen høy, innredet til 3 hester. I forbindelse med uthusbygningen var også et fehus, tømret, bord- og tegltekt, 11 alen langt - 10 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 10 kuer. Vegg i vegg med fehuset var et grisehus, tømret, bord- og tegltekt, 11 alen langt - 3 alen bredt - 2 alen høyt. Uthusbygningen med tilstøtende bygninger ble taksert for 180 spd. - I 1876 ble det holdt en ny branntakst. Husene ble da samlet taksert for 1700 spd.
Nils Wetlesen overdrog i 1886 eiendommen Slevolden til sin yngste sønn, Carl August Nilsen, for 10000 kroner. Skjøtet ble datert 27. august og tinglyst 23. oktober samme år.
Matrikkelen av 1889 gav Slevolden bruksnummer 24 under gårdsnummer 1, «Bjerkevold». Skylden på eiendommen ble revidert til 6,93 mark.
Carl August Nilsen (1866-1935) giftet seg i 1895 med Sina Mathilde Larsen Sanna (1873-1922).
Carl August og Sina Mathilde hadde disse barna:
Folketellingen fra år 1900 viser at familien hadde ei tjenestejente hos seg. Hun het Laura Olalia Olsen (født 1879) og bodde vanligvis i Porsgrunn.
Carl August Slevolden drev gården fram til 1918. Han solgte den da til driftsbestyrer Ole Hansen i Porsgrunn for 107 000 kroner. Halvparten av årets avling ble verdsatt til 7000 kroner og inngikk i kjøpesummen. Etter salget bosatte Carl August og Sina Mathilde Slevolden seg på Nystrand.
Ole Hansen bosatte seg ikke på Slevolden. Han gikk sammen med trelasthandler Fjell i Porsgrunn. De drev ut skogen og solgte den senere til Frithjof Heiret. Denne delen fikk bruksnummer 45 under Bjørkevold, en skyld på 2,47 mark og kom senere på Olav og Kåre Fosses hender. Til Slevolden ble det igjen omkring 275 dekar skogsmark.
Hansen hadde ingen interesse av jordveien. Han solgte i 1923 gården til Marius Fjeld for 28 000 kroner. Slevolden hadde da en skyld på 4 mark.
Marius Fjeld (født 1904 i Skien) var sønn av Martinius Jonsen. Han giftet seg med Gudrun Hansen (født 1906 i Arendal).
Marius Fjeld drev vanlig jordbruk, men han hadde ikke skogen å støtte seg til. Med de dårlige jordbruksprisene i tjueårene måtte han gi fra seg gården.
I 1931 fikk Jonas H. Dalene auksjonsskjøtet på Slevolden for 15 000 kroner. Han solgte gården umiddelbart etter til Mariane (Jane) Aamot for 26 000 kroner.
Mariane Aamot var sammen med sin mann Mikael Aamot og sine barn bosatt på Solhaug under Valler (bruksnummer 16). Dette var en eiendom som var skilt ut fra deres tidligere eide bruksnummer 1 under Valler. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) På disse eiendommene ble det drevet planteskole. Denne virksomheten ble fortsatt på Slevolden.
Mikael Aamot døde i 1948. Tre år senere giftet enken, Mariane Aamot (født 1900), seg med Rolf Ramberg (1904-1965). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
I forbindelse med inngåelsen av det sistnevnte ekteskapet ble det satt opp en ektepakt. Her het det at Slevolden med alt sitt innbo og løsøre, besetning og redskaper, skulle være hustruens særeie.
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 50 dekar (sandmold). Den produktive skogen utgjorde 200 dekar og annen utmark 100 dekar. På bruket var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 25 høner.
Våningshuset på gården var svært gammelt. Det ble branntaksert til 55 000 kroner. Ved en brann i 1952 brant den gamle toetasjes våningsbygningen ned til grunnen. En ny moderne enebolig ble bygget, - foruten et mindre uthus.
I 1963 ble bruksnummer 171 fraskilt til Johs. M. Haave A/S trevarefabrikk i Skien. Denne eiendommen fikk en skyld på 5 øre. Senere samme år ble bruksnummer 172 med en skyld på 3,50 mark solgt til Porsgrunn kommune. Det er også senere blitt skilt ut et par eiendommer.
| Utrag (s. 58-62) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |