Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Navnet «Hovet» har fått enkelte til å tenke på gudehov fra hedensk tid. Det sannsynlige er at navnet kommer av «hefja» som betyr løfte til værs. Navnet brukes om forhøyninger, små hauger og særlig om høydedrag. (Sammenlign med navnet på hovedbruket.)
Hovet hørte omkring år 1800 inn under hovedbølet på Hovholt (senere bruksnummer 1). Folketellingen som ble avholdt i 1801, viser at det bodde tre husmannsfamilier under «Haugholt», - som gården da ble kalt. På Hovet bodde det en husmannsfamilie. (Se «Husmenn og festere».)
Halvor Steensen drev gården samlet fram til 1803. Da ble Grønli (senere bruksnummer 4) skilt ut. I 1806 ble hovedbølet delt i to like store bruk. Den fraskilte delen, Hovholt (senere bruksnummer 3), ble solgt til den eldste sønnen.
I 1820 solgte Halvor Steensen hovedbruket til en svigersønn. Plassen «Haavet» ble holdt utenfor. Denne eiendommen fikk senere en skyld på 4½ skinn.
Fem år senere skjøtet Halvor Steensen «boende på gården Haugholt» halvdelen av plassen Hovet «med paastaaende Huse», skog og herligheter over på svigersønnen, Ole Engebretsen Bjerketvedt, for 200 spesidaler.
Den andre halvparten av plassen skjøtet Halvor Steensen i 1830 over på en annen svigersønn, Lars Knudsen Øen, for 200 spesidaler. Dette skjøtet ble datert 26. oktober og tinglyst 3. november samme år.
Lars Knudsen Ørstvedtøen (1795 - ca. 1835) giftet seg i 1823 med Asborg Maria Halvorsdatter (1799-1883). Knudsen var styrmann før han gikk i land og ble gårdbruker. Han eide dessuten Ørstvetøya under Ørstvet (bruksnummer 8) og en del av Mule (senere bruksnummer 3). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Etter at han var død, overtok enken bruket.
I 1837 fikk Asborg Maria Halvorsdatter skjøte fra Ole Engebretsen på den andre halvparten av Hovet for 100 spesidaler. Selgeren forbeholdt seg for sin og kones «fremdeles eiendom» det på eiendommen stående våningshus samt bruksrett til en tomt ved siden av huset.
Ole Engebretsen (1794-1837) giftet seg i 1819 med Anne Kirstine Halvorsdatter Haugholt (født 1789).
Ole og Anne Kirstine hadde disse barna:
Familien bodde som innerster under Bjørketvet før de kom til Hovet. Etter mannens død flyttet enken, Anne Kirstine Halvorsdatter, sammen med sin yngste sønn, Ingebret Olsen, til Brevik.
Matrikkelen av 1838 viser at «Hove» hadde løpenummer 124b under matrikkelnummer 53, «Haugholt». Skylden på eiendommen ble revidert fra 4½ skinn til 2 ort og 6 skilling.
Året etter matrikkelreguleringen skjøtet Asborg Maria Halvorsdatter eiendommen Hovet over på Gunder Helgesen for 480 spesidaler. Helgesen betalte 180 spesidaler kontant, mens de resterende 300 spesidalerne ble stående som pant i gården.
Gunder Helgesen var skredder og skomaker. Han dro rundt i bygda og utøvet sitt handverk. Da han kjøpte Hovet, var det ikke annet hus enn en lade med låve på eiendommen.
Etter at Gunder Helgesen hadde giftet seg våren 1848, flyttet han sammen med sin kone inn på låven med ei ku og en hest. Der bodde de om sommeren, mens de bygde hus til seg selv og fjøs til dyra.
Gunder Helgesen (1818-1904) var sønn av Helge Larsen Buer. Han giftet seg i 1848 med Maren Andrea Wetlesdatter (1825-1896). Hun var datter av Wetle Nielsen Slevolden.
Gunder og Maren Andrea hadde disse barna:
Herredsbeskrivelsen som ble avholdt i 1865, viser at eiendommen på Hovet var på 32 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På bruket var det 1 ku og 7 sauer. Havnehagen som lå nær gården, var ikke tilstrekkelig. - Det var heller ikke eiendommens skog.
Bruket lå nær den rodelagte veien og ¼ mil fra sjøen. Det var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 3 ort og 14 skilling.
Gunder Helgesen kjøpte i 1866 løpenummer 107b, Søndre Stulen, og flyttet dit. Hovet ble fra da av drevet som et underbruk av Stulen (senere bruksnummer 2), og våningshuset ble leid bort.
Den 30. september 1867 sees tinglyst en bevitnelse fra Claus C. Haugholt og Halvor J. Haugholt. De går gode for at Ole Engebretsen og hans hustru er avgått ved døden, og at deres hus på Gunder Helgesens eiendom er nedrevet.
Branntakst over husene på gården ble holdt 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-Iaftet, 15 alen lang - 14 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein, hovedrør og bakerovn. I forstuegang med trapp til loftet. Ved våningsbygningens ene ende stod et vedskur, oppført av bindingsverk, 3½ alen langt - 14 alen bredt - 4½ alen høyt. I bygningen var en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen var grunnmur av gråstein med to kjellere, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 270 spd., grunnmuren 30 spd., kakkelovnen 5 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 21 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert til 60 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 11 alen langt - 9 alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 6 kuer og hadde sauefjøs. Fehuset ble taksert til 10 spd.
Gunder Helgesen skjøtet i 1883 Hovet og Stulen over på sønnen, Martin Ludvig Gundersen, for 4947 kroner. Martin Ludvig Gundersen hadde alt fra 1870 hatt hovedansvaret for driften av bruket på Hovet. Han fortsatte imidlertid å bo på Stulen sammen med sine foreldre.
I 1889 fikk Hovet bruksnummer 2 under gårdsnummer 52, Hovholt. Skylden på eiendommen ble samme år revidert til 1,99 mark.
Martin Ludvig Gundersen (1857-1944) giftet seg i 1895 med Ella Bertine Jacobsdatter Døvik (1875-1965).
Martin Ludvig og Ella Bertine hadde disse barna:
Folketellingen som ble avholdt i år 1900, viser at våningshuset på gården var bebodd av en familie fra Lunde i Telemark. Det var Gunulf Olsen (født 1849 i Lunde), hans kone, Aslaug Kittilsdatter (født 1859 i Bø), og deres fire barn, - hvorav de to eldste var født i Lunde. På gården bodde også Anne Sigvartsdatter (født 1836 i Seljord). Hun var opptatt med kreaturstell og bodde vanligvis på Stulen.
Martin L. Gundersen solgte i 1910 bruket på Stulen. Han flyttet deretter sammen med sin familie til Hovet. På Hovet plantet han mellom annet til en sjelden fin frukthage.
I 1944 døde Martin Gundersen Hovet. Enken, Ella Bertine, fikk uskiftebevilling. Hun fortsatte driften av bruket sammen med sine to hjemmeværende barn. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet omkring 28 dekar (sandmold). Den produktive skogen dekket 110 dekar. På gården var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 1 gris og 15 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1840-årene. Nytt uthus ble satt opp i 1908. Branntaksten lød i 1953 på til sammen 58 000 kroner.
Av gamle navn på deler av bruket kan nevnes «Tronka» og en ås som i et papir fra 1760 ble kalt for «Leiklen». En ås øst for våningshuset på gården heter «Prokuratoråsen». Denne åsen er i sør høy og steil. I gamle dager var det en ridevei like ved. Der ble bygdeveien senere lagt. En prokurator (utnevnt sakfører før 1848) skal ha tatt av fra veien i mørket og ridd utfor skrenten. Sagnet forteller at både mann og hest ble drept.
Den samme åsen har også en annen skrent i det sørvestre hjørnet. Det fortelles med krav på pålitelighet at et ungt par bygde seg hytte der. De reiste stokker opp mot fjellveggen og dyttet jord og leire i sprekkene for å gjøre hytta tett. Der bodde de en vinter og fikk en gutt. Gutten ble senere skipper på en av de første dampskip som gikk på Norsjø i Telemark.
Mellom gårdene Stridsklev og Hovet kommer det en kalksteinsone opp i dagen. På Hovet ble en del av grunnen, et marmorbrudd, solgt til kommersiell bruk. Driften har imidlertid vært for liten til at den næringsmessig har fått noen stor betydning.
I 1962 skjøtet Ella Bertine Hovet bruket over på sine to barn, Jenny Henriette og Adolf Hovet, for 29 100 kroner. Overdragelsen var å se på som forskudd på arv.
Året etter skjøtet søsknene bruksnummer 9, Hovåsene, med en skyld på 50 øre over på Eidanger kommune for 150 400 kroner. Den gjenværende skylden på Hovet var etter denne skylddelingen skrevet ned i 1,49 mark.
Det vesentligste på Hovet er senere blitt oppdelt til byggetomter. Området ble bebygd omkring 1980. Like ved våningshuset på gården er det bygd en grendeskole (1.-3. klasse).
| Utdrag (s. 225-228) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |