Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Grønli

Gårdsnummer 52, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Grønli hørte på begynnelsen av 1800-tallet inn under hovedbølet på Hovholt. Det var da en husmannsplass som senere ble kjøpt til selveie.

I 1803 skjøtet Halvor Steensen plassen Grønli over på Knud Olsen for 520 liksdaler. Eiendommen fikk en skyld på 9 skinn. I 1810 fikk Knud Olsen odelsskjøte på Grønli av Jørgen Halvorsen (sønn av Halvor Steensen) for 1000 riksdaler.

Knud Olsen (født ca. 1765) var gift med Karen Olsdatter (ca. 1775-1822).
Knud og Karen hadde disse barna:

1. Lars, døpt 1790 - død 1790.
2. Karen, døpt 1792 - død 1793.
3. Lars, døpt 1795.
4. Ole, døpt 1800. Gift første gang 1823 med Gurine Tollevsdatter (1799-1826). Datter av Tollev Andersen Ørstvedt.
   Gift andre gang med Birthe Kirstine Nielsdatter. Bosatt på Grønli. (Se «Husmenn og festere».)
5. Lars, født 1802. Gift 1826 med tjenestepike Inger Andersdatter (født 1798). Datter av Anders Jacobsen Herregaardstranden. Bosatt på Herregårdsstranden under Bjørkevold, senere på Hovet. (Se «Husmenn og festere».)
6. Simon, døpt 1804 - død 1883. Gift 1832 med Aleth Christine Andersdatter (1810-1868). Datter av Anders Halvorsen Grava. Bosatt på Nordre Grava (bruksnummer 2).
7. Sara Gurine, døpt 1806.
8. Gunhild Maria, døpt 1808. Gift 1836 med styrmann Knud Olsen (ca. 1811-1860). Sønn av Ole Isachsen Skjelsvik.
9. Anne, døpt 1812 Gift 1841 med styrmann Tarald Torkildsen (født 1810 i Grimstad). Sønn av Torkild Olsen. Bosatt i Porsgrunn.
10. Halvor, døpt 1814 - død 1820 Døde av meslinger.

Karen Olsdatter døde i 1822. Skiftet etter henne ble sluttført i 1824. Året etter kan en i det gamle panteregisteret se at sønnen, Simon Knudsen, gav avkall på arven som var på 55 spesidaler. Det samme gjorde en eldre sønn, Ole Knudsen Grønli. (Se «Husmenn og festere».)

I matrikkelen som ble utferdiget ved årets utgang i 1838, fikk løpenummer 126, «Grønlid», en ny skyld på 3 ort og 12 skilling.

Knud Olsen solgte i 1846 bruket til Niels Jacobsen for 600 spesidaler. Skjøtet ble datert 28. oktober og tinglyst 2. november samme år.

Niels Jacobsen (1811-1891) var sønn av Jacob Hansen på Lille Døvik under Bjørkevold. Han giftet seg i 1847 med Anne Marie Jørgensdatter (født 1817). Hun var datter av Jørgen Halvorsen Haugholt.
Niels og Anne Marie hadde disse barna:

1. Karen Marie, født 1848 - død 1936. Gift første gang 1883 med gårdsgutt Karl Olavus Olsen på Nordre Haugholt.
   Gift andre gang 1884 med fisker Stephanus Koth (1844-1932). Sønn av Stephan Pedersen Koth. Bosatt på Ørstvetøya under Ørstvet (bruksnummer 8).
2. Amalie, født 1849. Gift 1880 med enkemann Hans Peter Koth (født 1829 i Kongsberg). Sønn av Stephan Pedersen Koth. Bosatt på Løkken under Hvalen (bruksnummer 4), senere på Grønli under Hovholt (denne eiendommen).
3. Marie Jacobine, født 1851 - død 1912. Gift 1876 med Wetle Nilsen (1843-1933). Sønn av Nils Wetlesen Slevolden. Bosatt på Mule (bruksnummer 1).
4. Anne Elise, født 1853. Gift 1888 med arbeidsmann Thorkel Johannesen Skjelbred fra Gjerpen.
5. Nilia Sophie, født 1856. Gift 1878 med Edvard Ellefsen, Gunneklev.

Under folketellingen i 1865 bodde et fattiglem med navn Caroline Bull (født 1834 i Brevik) på bruket. Hun bodde på stedet da hun ikke kunne styre og stelle seg selv.

Herredsbeskrivelsen som ble avholdt samme år som folketellingen fant sted, viser at Niels Jacobsen Grønlis bruk var på 30½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det ½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 7 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 24 skippund høy.
På gården var det 2 kyr. Dyrene hadde en havnehage som lå nær gården. Denne hagen var ikke tilstrekkelig stor. - Det hørte ikke med noe skog til eiendommen.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 ort og 5 skilling.

I 1882 ble det holdt en branntakst på husene på gården. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 14-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 11,3 meter lang - 7,8 meter bred - 2,3 meter høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, I forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I forbindelse med våningsbygningen var oppført et kammer, tømret, bord- og tegItekt, bordkledd, 6 meter langt - 2 meter bredt - 2 meter høyt. I bygningen var det en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med to, kjellere, 0,4 meter høy - 0,8 meter tykk. Våningsbygningen ble taksert til 1950 kr, grunnmuren 50 kr, kakkelovnene 80 kr. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 15,7 meter lang - 7,5 meter bred - 3,3 meter høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. I forbindelse med uthusbygningen var også et fehus, tømret, 4-laftet, 5,8 meter langt - 4,6 meter bredt - 2,2 meter høyt. Fehuset var innredet til 4 kuer og hadde 2 sauefjøs. Hele uthusbygningen ble taksert til 1000 kr. En bryggerhusbygning, delvis tømret, delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 9,6 meter lang - 4,5 meter bred - 2 meter høy, inneholdt 1 vedskur og 1 bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhusbygningen ble taksert til 100 kr.

Matrikkelen av 1889 gav Niels Jacobsens eiendom, Grønli, bruksnummer 4. Skylden på bruket ble samme år revidert til 1,78 mark.

Etter Niels Jacobsens død i 1891 gikk skifteskjøtet fra enken, Anne Marie Jørgensdatter, og arvinger til medarving, Hans Peter Koth, for 4000 kroner. Skjøtet ble datert 12. desember og tinglyst 9. januar året etter.

Hans Peter Koth (født 1829 i Kongsberg) var enkemann etter Karen Jørgensdatter Haugholt da han i 1880 giftet seg med Amalie Nielsdatter (født 1849). Familien var tidligere bosatt på Løkken under Hvalen (bruksnummer 4). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Senere flyttet familien til Grønli.

I 1919 ble bruket solgt til skipsreder Ejnar Stensrud for 25 000 kroner. Stensrud gikk senere konkurs, og eiendommen ble i 1922 av bestyrelsen i konkursboet solgt til F. G. Friis for 18 000 kroner.

Friis solgte alt samme år bruket videre til Kristine Gunnuldsen for 15 500 kroner. Tre år senere solgte hun bruket til sønnen, Anders Gunnuldsen, for 18 000 kroner, - hvorav 15 000 kroner ble betalt for den faste eiendommen.

I 1928 skjøtet Anders Gunnuldsen og hustru bruket over til Ole A. Kjørholt for 16 000 kroner. Skjøtet ble datert 1. november og tinglyst samme måned.

Ole Amundsen Kjørholt (1872-1962) var sønn av Anund Eriksen Lunde. Han giftet seg i 1898 med Anne Helene Johansdatter (1877-1958). Familien bodde tidligere på bruksnummer 2 under Kjørholt. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Skylden på eiendommen var uforandret helt fram til 1949. Ved en skylddelingsforretning som ble holdt dette året, ble bruksnummer 6, «Bjerkelund», med en skyld på 4 øre skilt ut til den yngste sønnen, Sigurd Kjørholt, for 1000 kroner. Den gjenværende skylden på hovedbruket var eter dette 1,74 mark.

Det dyrkede jordbruksarealet var i 1953 på 40 dekar (leirmold), mens den produktive skogen utgjorde 100 dekar. På gården var det dette året 1 hest, 2 kyr, 1 okse, 1 ungdyr, 1 gris og 20 høner.
Våningshuset på gården ble bygd omkring 1830. Det ble ombygd i 1947. Nytt uthus ble satt opp i 1929. Branntaksten på bygningene lød i 1953 på tilsammen 69 000 kroner.

I 1955 skjøtet Ole Anundsen Kjørholt bruket over på en sønn, Olaf Kjørholt, for 24 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg for sin og sin kones levetid livsvarig fritt husvær, gratis melk, poteter og brensel. Den femårige verdien av føderådet ble satt til 2500 kroner.

Olaf Kjørholt (født 1907) er gift med Else Edvardsen Grøssum (født 1925) fra Solum.
Olaf og Else har disse barna:

1. Ole Johnny, født 1948
2. Lisbeth, født 1950

I de senere årene er det blitt skilt ut en rekke byggetomter fra eiendommen.