Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1833 kjøpte Simon Knudsen Grønli et jordstykke fra gården Nordre Grava (senere bruksnummer 1) av sin svigerfar, Anders Halvorsen, for 140 spesidaler. Det fraskilte jordstykket fikk løpenummer 167a (del av denne eiendommen) og en skyld på 2 7/8 skinn.
Fem år senere kjøpte samme mann en del av hovedbølet, løpenummer 163b (del av denne eiendommen), fra sin svigerfar for 200 spesidaler. Denne delen fikk en skyld på 3 5/8 skinn.
Simon Knudsen (ca. 1804-1883) giftet seg i 1832 med Aleth Christine Andersdatter Grava (1810-1868).
Simon og Aleth Christine hadde disse barna:
Ved siden av gårdsbruket drev Simon Knudsen som de andre bøndene i området, med fiske. I. C. Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» (side 210) at han en gang fanget en Iaksestørje på over 30 bismerpund (omkring 180 kilo).
I 1838 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Her fikk Nordre Grava matrikkelnummer 66. Løpenummer 163b med Simon Knudsen som eier, fikk en ny skyld på 1 ort og 22 skilling, mens løpenummer 167a fikk en skyld på 1 ort og 7 skilling. Senere ble disse to eiendommene sammenslått til ett bruk med en samlet skyld på 3 ort og 5 skilling.
Svigerfaren, Anders Halvorsen, ble over 90 år gammel. På hans gamle dager da arbeidskapasiteten ikke var som tidligere, ble jorda drevet av Simon Knudsen. Da Anders Halvorsen døde i 1852, ble det oppnådd enighet mellom Simon Knudsen og hans svoger, Halvor Andersen som rettmessige arvinger, om at hovedbølet skulle tilfalle Halvor Andersen.
Simon Knudsen hadde dessuten eiendommer under Øvre Lunde (senere bruksnummer 3 og 5). Disse eiendommene hadde en samlet skyld på 1 daler, 1 ort og 6 skilling. I en periode eide han dessuten Vesta på Håøya (bruksnummer 12).
Under folketellingen som ble avholdt i 1865, bodde Simon Knudsen på bruket sammen med sin kone og deres tre gjenlevende barn. Til å hjelpe seg med husarbeidet og lignende hadde de ei tjenestejente. Hun het Anne Andersdatter (født ca. 1851) og var fra Brevik.
Datteren, Karen Simonsdatter, var gift og bodde på gården sammen med sin mann, Erik Eriksen, som var skomaker, og deres førstefødte datter, Marie Else. Familien hadde egen husholdning.
Samme år som folketellingen fant sted, ble det også foretatt en herredsbeskrivelse. Den viser at Simon Knudsens bruk under Nordre Grava var på 24¾ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 3 mål naturlig eng. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 5/8 tønne havre,1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 24 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en ubetydelig havnehage. - Det fantes skog på eiendommen, men bare til brensel og gjerde.
Gården lå nær hovedveien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo en uendret skyld på eiendommen.
I 1870 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 7-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 14½ alen lang - 11½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere, 1½ alen høy - 1½ alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 300 spd., ovnene 14 spd., grunnmuren 20 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 11½ alen lang - 6½ alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, samt vedskur. Bryggerhusbygningen ble taksert til 30 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, 18 alen lang - 10½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert til 80 spd. En stall, tømret, 6 alen lang - 4½ alen bred -3 alen høy, innredet til 2 hester. I forbindelse med stallen stod et vognskur, oppført av bindingsverk, 7½ alen langt - 6 alen bredt - 3 alen høyt. Stallen og vognskuret støtte mot uthusbygningens vestre ende og ble taksert til 30 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, tegltekt, 8½ alen langt - 8 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 4 kuer og hadde 2 sauefjøs. Fehuset støtte mot uthusbygningens nordre side og ble taksert til 30 spd. Et grisehus, tømret, 4-laftet, 5 alen langt - 3 alen bredt - 2 alen høyt. Grisehuset ble taksert til 10 spd. En skygge, oppført av bindingsverk, tegltekt, 10 alen lang - 3 alen bred - 3½ alen høy. «Skyggen» ble taksert til 10 spd.
Simon Knudsen døde i 1883. To år senere ble eiendommen hans delt mellom arvingene. Den eldste sønnen, Anders Simonsen, overtok Nordre Grava (denne eiendommen) og en del av Øvre Lunde (senere bruksnummer 5), den yngste sønnen, Knud Simonsen, overtok en annen del av Øvre Lunde (senere bruksnummer 3), mens svigersønnen, Erik Eriksen, som var gift med Karen H. Simonsdatter, skulle få utbetalt 1600 kroner av Anders Simonsen.
I matrikkelen av 1889 fikk løpenummer 163b og 167a bruksnummer 2 under gårdsnummer 65, Nordre Grava. Skylden på bruket ble revidert fra 3 ort og 5 skilling til 1,78 mark.
Anders Simonsen (1833-1896) levde ugift. Etter hans død gikk skjøtet på bruket fra Knud Simonsen til en niese, Marie Elise Eriksdatter, for 43 000 kroner. Den nye eierens mor, Karen Helene Simonsdatter, skulle få bo på gården så lenge hun levde. Denne retten ble i skjøtet verdsatt til 300 kroner.
Marie Elise Eriksdatter (1865-1913) var gift med Gustav Peder Carlsen Løvsjø (1865 -1950).
Gustav Peder og Marie Elise hadde disse barna:
Sønnen Edvard Gunnerius Carlsen ble syk og sengeliggende mens han gikk på folkeskolen. Han var særdeles flink i håndarbeid og broderte mellom annet pene duker på bestilling.
Marie Elise Eriksdatter arvet bruksnummer 2 under Søndre Ås etter sine foreldre. Familien bosatte seg på Nordre Grava (denne eiendommen) og solgte bruket under Søndre Ås.
Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på gården. Hun het Margrete Isaksen (født 1882) og var ugift. En sjømann med navn Marius Grava (født 1880?) hadde også dette bruket som sin bostedsadresse. Han var midlertidig fraværende og oppholdt seg i Danmark.
I 1914 ble det skiftet etter Marie Elise Grava som døde året før. Hvert av de tre barna fikk kroner 1683,33 som pant i eiendommen.
Fire år senere solgte Gustav P. Carlsen Grava bruket til Nils Ugelstad for 20 000 kroner. Etter denne handelen flyttet Gustav P. Carlsen til bruksnummer 1 under Hvalen. (Se dette.)
Nils Ugelstad satt med eiendommen fram til 1923. Han solgte den da til Kristian Olsen for 22 250 kroner, - hvorav 15 000 kroner ble betalt for den faste eiendommen.
Kristian Olsen (1875-1939) var sønn av Ole Christophersen og Inger Dorthea Abrahamsdatter på Herre i Bamble. Han giftet seg med Kristiane Nilia Eliasdatter (1879-1945). Hun var datter av Elias Christopher Nilsen på Høgeli under Heistad.
Kristian og Kristiane Nilia hadde ei datter:
Ingrid, født 1905.
Gift 1928 med Amund Hansen (1902-1952). Sønn av Hans Amundsen på Strandly under Skjelsvik. Bosatt på Hvalen (bruksnummer 5).
Skylden på bruket var uforandret helt fram til 1936. Da ble bruksnummer 14, Fredheim, skilt ut til Gulbrand Gulbrandsen med en skyld på 7 øre.
Senere gikk hovedbruket over til Olav Kværnes og hustru Ebba. De skjøtet i 1942 eiendommen over på John Chr. Abrahamsen (født 1916) for 18 500 kroner. Den nye eieren var bosatt på Nordre Tveten (bruksnummer 1).
I 1945 og det påfølgende året ble det skilt ut sju mindre bruksnumre med en samlet skyld på 28 øre. Skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 1,43 mark. John Chr. Abrahamsen skjøtet i 1947 halve eiendommen over på Torjus Sølverød for 9250 kroner. Dette skjøtet ble datert 1. mars og grunnbokført 8. oktober samme år.
Fra 1949 og utover på 1950-tallet ble det skilt fra en rekke tomter, vesentlig til byggeformål. Dette førte til at bruksnummer 2 i 1957 hadde en gjenværende skyld på 92 øre. Det er senere skilt ut to nye bruksnumre.
| Utdrag (s. 470-473) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |