Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
På begynnelsen av 1800-tallet stod Anders Halvorsen Grava som eier av løpenummer 65 (senere bruksnummer 12). Skylden på bruket under Håøya var på 6 skinn.
Anders Halvorsen bodde sammen med sin familie på Nordre Grava (bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Familien bodde bare sporadisk på Håøya.
Mye tyder på at Håøya har vært brukt som seterbruk og beitemark for dyrene på Grava i sommermånedene. I likhet med andre gårdsbruk på Eidangerhalvøya søkte en østover i bygda for å få det nødvendige beitet for dyra.
Det ble også drevet fiske på Vesta. En ser at enkelte av familiene står nevnt som fiskere av yrke.
Skjøter fra Grava viser at Håøya har fulgt denne gården i handel og skifteforhold i familien, - uten at papirene ble tinglyst. Flere eierforhold er av den grunn uklare.
Matrikkelen av 1838 gav løpenummer 65 med Anders Halvorsen som oppsitter, en ny skyld på 4 ort og 7 skilling. Håøya fikk i den samme oversiktert matrikkelnummer 26.
Anders Halvorsen skjøtet i 1838 en del av Nordre Grava over på en svigersønn, Simon Knudsen Grønlie. Omkring 1845 solgte han dessuten bruket under Håøya til Simon Knudsen som bodde på Nordre Grava (bruksnummer 2). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Simon Knudsen satt med Håøya fram til 1853. Han skjøtet da eiendommen over på en svoger, Halvor Andersen, for 400 spesidaler. Halvor Andersen bodde på Håøya sammen med sin familie.
Samme år ble det gjort et makeskifte mellom Halvor Andersen og Isak Pedersen. Isak Pedersen eide Ødegården under Grava (senere bruksnummer 5).
Eiendomsbyttet resulterte i at Isak Pedersen flyttet til Håøya og Halvor Andersen til Grava. (Slektsoversiktene er tatt med under Nordre Grava.)
I 1863 ble løpenummer 65b (senere bruksnummer 13), Vikene, fraskilt med en skyld på 11 skilling. «Vesta» hadde etter dette en gjenværende skyld på 3 ort og 20 skilling.
Samme år skjøtet Isak Pedersen bruket over på Nils Olsen for 900 spesidaler. Etter handelen emigrerte han med sin kone og fem barn (Karen Kirstine, Peder, Hans Jacob, Edvard Olavus og Kirsten Marie) til Amerika.
Nils Olsen (født 1832) var sønn av Ole Nielsen Haaøen. Han giftet seg i 1870 med Karen Gurine Hansdatter Bjønnes (1844-1884).
Nils og Karen Gurine hadde disse barna:
Nils Olsen var ved overtagelsen av gården Vesta ugift og bosatt på farsgården. Folketellingen fra 1865 viser at han da var bosatt på sitt eget bruk. Ved siden av gårdsbruket drev han som skomaker.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 forteller at det var 11 mål åker og dyrket eng på bruket. Ved gården var det 5¾ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart på ½ tønne havre, 1/8 tønne bygg og 5 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 4 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå langt og besværlig til fra den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 3 ort og 11 skilling.
Etter farens død i 1870 fikk Nils Olsen skilt ut halvdelen av farsgården (senere bruksnummer 7). Det fraskilte bruket fikk løpenummer 64e og en skyld på 1 ort og 6 skilling. Året etter fikk Nils Olsen skjøte fra sine medarvinger for 735 spesidaler. Denne delen er senere blitt drevet sammen med Nils Olsens øvrige eiendom under Håøya.
Nils Olsen bygde om husene på Vesta. En branntakst fra 1874 viser husenes størrelse og innredning. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 9-laftet, bord- og tegltekt, 15 alen lang - 12 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 3 værelser, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 1 spiskammer. I bygningen to 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein, 1½ alen tykk, inneholdt kjeller, 3 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 560 spd., grunnmuren 40 spd., jernkakkelovnene 15 spd. En bryggerhusbygning oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 12 alen lang - 7½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 bryggerhus med bakerovn, skorstein og hovedrør, 1 vedskur. Bryggerhuset ble taksert til 70 spd. En ladebygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 26 alen lang - 10 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve. Ladebygningen ble taksert til 200 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7 alen lang - 7½ alen bred - 4 alen høy, innredet til 2 hester. Stallen ble taksert til 50 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 8 alen langt - 10 alen bredt - 3½ alen høyt, bord- og tegltekt, innredet til 4 kuer. Fehuset ble taksert til 50 spd.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 64e bruksnummer 11 under gårdsnummer 25, «Haaøen». Løpenummer 65a fikk bruksnummer 12. Skylden på de to brukene ble revidert til henholdsvis 2,06 mark og 1,92 mark.
Folketellingen fra år 1900 forteller at Nils Olsen Vesta da var enkemann. Han bodde på bruket sammen med tre ugifte barn: Hans, Sara og Nanna. En datter, Maren, vær midlertidig bosatt i Brunlanes.
I 1907 ble bruksnummer 16, Buen, skilt ut fra Vesta. Det utskilte bruket fikk en skyld på 5 øre.
Året etter solgte Nils Olsen hovedbruket til Hellek Halvorsen Kongstvedt og Johan Oluf Traaholt for 11 600 kroner, - hver med en halvpart. Hellek Halvorsen skjøtet senere samme år sin halvdel av bruket over på sin medeier for 4000 kroner.
Det ble likevel Hellek Halvorsen som ble boende på Vesta. Han drev gården for Johan Oluf Traaholt.
Hellek Halvorsen (1871-1927) kom fra Kongstvet i Solum. Han giftet seg med Anne Sofie Andersdatter (1878-1958). Hun var datter av Anders Sørensen Stulen.
Hellek og Anne Sofie hadde disse barna:
I 1913 ble det utstedt auksjonsskjøte på bruksnummer 11 og 12 til Halvor Jacobsen Oksøen. Han fikk skjøtet for 8750 kroner.
Halvor Jacobsen (1878-1946) var sønn av Jacob Petter Halvorsen og Marie Oline Johnsdatter Kjørholt. (Se Oksøya under Sandøya, bruksnummer 3.) Han giftet seg med Karen Hansine Anundsdatter (1880-1932). Hun var datter av Anund Olsen på Søndre Rød. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
I 1921 ble bruksnummer 18, Pladsen, skilt ut. Dette bruket fikk en skyld på 6 øre.
Ekteparet Jacobsen drev bruket fram til 1927. Gården ble da solgt til Arnt Olsen Haaøen for 18 000 kroner, - hvorav 1000 kroner ble betalt for løsøret. Halvor og Karen Hansine Jacobsen flyttet senere til Plassen under Bjønnes (bruksnummer 6).
Arnt Olsen eide og drev bruksnummer 7 under Håøya. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Etter kjøpet av Vesta flyttet han dit sammen med familien sin. Begge eiendommene ble drevet derfra.
Det ble i 1937 og 1938 holdt to skylddelinger på bruksnummer 11. Da ble bruksnummer 20, Sola, og, bruksnummer 21, Lund, fraskilt med en samlet skyld på 6 øre.
Håøya med Vesta hadde på begynnelsen av 1950-tallet omkring 44 dekar dyrket jord, mest eng. Den produktive skogen var på 1925 dekar. Det var 2 hester og 4 kyr på bruket.
I utmarka finner en Storefjell med to varder, Hofjell og Vestakleivane. I innmarka har en navn som Løken, Torbjørnsbakken, Tolvtønneåkeren, Hagen, Heggekra og Strevadalen.
I 1952 solgte Arnt Olsen eiendommen Vesta (bruksnummer 11 og 12) til O. Reed Olsen for 47 000 kroner. Den andre eiendommen på Håøya beholdt han. Samme år bygde Arnt Olsen hus på Helgeroa i Brunlanes og flyttet dit sammen med familien sin.
Oluf Reed Olsen (født 1918) er forfatter og krigsveteran. Han drev i mange år sommerleir for Oslo-speiderne på stedet. Det ble bygd opp en hel del hytter og hus til forskjellig bruk.
I 1971 ble bruksnummer 11 og 12 sammenføyd til ett bruk (bruksnummer 12) etter begjæring og attest. Det er både før og senere skilt ut noen mindre deler til hytteformål.
Den resterende delen av eiendommen ble ekspropriert til friareal. I 1973 fikk Staten ved Miljøverndepartementet skjøte på Vesta for 800 000 kroner.
| Utrag (s. 487-490) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |