Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Bjønnes

Gårdsnummer 27, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

I nyere tid var Bjønnes udelt helt fram til 1784. Gården hadde en skyld på 4 huder. Abraham Olsen (ca. 1735-1814) bygslet bruket til han i 1775 kjøpte det til selveie.

Hovedbruket (denne eiendommen) ble på slutten av 1700-tallet kjøpt av Gunder Jacobsen. Han fikk i 1788 skjøte på 1 hud og 6¼ skinn av gården og ni år senere skjøte på ytterligere 1 hud og 5¾ skinn av gården. (Se flere opplysninger om kjøp og salg av gårdsparter under «Tiden før 1814».)

Gunder Jacobsen (ca. 1760-1843) kom fra Auen under Håøya. Han giftet seg i 1787 med Bodil Abrahamsdatter (ca. 1766-1811). Hun var datter av Abraham Olsen Bjønnes.
Gunder og Bodil hadde disse barna:

1. Jakob, født 1786 - død 1792.
2. Abraham, født 1789. Bosatt i Stavern.
3. Søren, født 1789 - død 1789.
4. Jakob, født 1790.
5. Ole, født 1795 - død 1865. Gift 1818 med Inger Kirstine Mikkelsdatter (ca. 1788-1868). Datter av Michel Larsen på plassen Kåsene under Hvalen. Bosatt på Bjønnes (bruksnummer 6).
6. Even, født ca. 1799 - død 1850. Gift med Karen Mikkelsdatter (ca. 1796-1878). Datter av Michel Larsen på plassen Kåsene under Hvalen. Bosatt på Krøstangen (bruksnummer 4), senere på Bjørkøya.
7. Ellen Kirstine, født 1803 - død 1823. Druknet.
8. Anders, født 1804. Gift første gang 1826 med Maren Hansdatter Bjønnes (ca. 1804-1847).
   Gift andre gang 1848 med Berthe Jensdatter (1810-1890) fra Gjerpen. Bosatt på Krøstangen (bruksnummer 4).
9. Boel Kirstine, født 1811. Gift 1830 med enkemann Christen Christensen (født ca. 1799) fra Brevik.

Gunder Jacobsen ble enkemann i 1811. Han giftet seg senere samme år med Mette Marie Hansdatter Sortedal (1778-1862) fra Bamble.
Gunder og Mette Marie hadde disse barna:

1. Else Marie, født 1812 - død 1899.
2. Hans, født 1814 - død 1905. Gift første gang 1840 med enke Sara Kristine Nielsdatter (1812-1879) fra Sandøya. Enke etter Hans Jordet på Sandøya. Datter av Niels Johnsen Kjørholt.
   Gift andre gang 1886 med Maren Christine Hansdatter (1844-1929). Datter av Hans Christensen Kjelkevik. Bosatt på Bjønnes (denne eiendommen).
3. Lene, født 1817 - død 1899. Gift 1837 med Søren Nilsen (født ca. 1812) fra Brevik. Bodde i Nepedalen (bruksnummer 3), senere i Brevik.
4. Christen, født 1821 - død 1899. Gift 1842 med Anne Marie Olsdatter (1822-1872). Bosatt på Bjønnes (bruksnummer 5).
5. Bodil Kristine, født . Gift med styrmann Jakob Nilsen fra Brevik.

Løpenummer 67b (senere del av bruksnummer 2), «Ladejordet», ble i 1830 solgt fra Gunder Jacobsen til Ole Jacobsen. I 1826 gikk auksjonsskjøtet på plassen «Valbergstad» (senere løpenummer 67c) samt flere eiendommer som tilhørte Lars Erichsens oppbruddsbo, til Christen Larsen. (Se gårdsnummer 28, Myren.)

Bjønnes ble i 1826 befridd for «skyssforrettelse» på grunn av sin ubekvemme beliggenhet. Til gjengjeld skulle eierne av gården yte et årlig pengebidrag til de «skyssforrettende» under «Koggersvoldens gjestgiveri».

En festeseddel fra 1828 gav Ole Jacobsen Berg i Solvik rett til å fiske på alle de grunner som tilhørte Gunder Jacobsen. Denne retten skulle også tilfalle etterkommende eiere av Solvik og barn av disse, mot en årlig avgift på 1 spesidaler.

Gunder Jacobsen skjøtet i 1830 løpenummer 67 d (senere bruksnummer 3), «Næpedalen», over på Ole Jacobsen Berg for 100 spesidaler. Hovedbruket hadde etter disse skylddelingene en gjenværende skyld på 2 huder og 5 77/128 skinn.

«Bjørnnæs» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 27. Det nye matrikkelnummeret ble i 1838 bestemt til 28. Løpenummer 67a med Gunder Jacobsen som oppsitter, fikk sin skyld revidert til 4 daler, 3 ort og 2 skilling.

Gunder Jacobsen skjøtet i 1838 1/3 av gården over på sin eldste sønn fra sitt andre ekteskap, Hans Gundersen, for 400 spesidaler. Fire år senere skjøtet han de øvrige 2/3 av eiendommen over på samme mann for 400 spesidaler.

Gunder Jacobsen døde i 1843. Skiftet etter ham utgjorde brutto 128 spesidaler, 4 ort og 10 skilling. Nettobeholdningen lød på 52 spesidaler, 4 ort og 8 skilling. Av sølv fantes 1 krus med sølvlokk, 5 spiseskjeer og 1 sølvsignet. Dessuten ble det nevnt 15 tinntallerkner.

Hans Gundersen (1814-1905) giftet seg første gang i 1840 med enke Sara Kristine Nielsdatter (1812-1879).
Hans og Sara Kristine hadde disse barna:

1. Hans Jakob, født 1841 - død 1907. Gift1867 med Kirsten Marie Simonsdatter Hafreaker (1843-1917) fra Bamble. Bosatt på Sandøya (bruksnummer 5).
2. Karen Gurine, født 1844 - død 1884. Gift 1870 med Nils Olsen (født 1832). Sønn av Ole Nielsen Haaøen. Bosatt på Vesta under Håøya (bruksnummer 12).
3. Mette Nicoline, født 1846 - død 1924. Gift med Nicolai Nilsen (1849-1922). Sønn av Niels Olsen Halvarp. Bosatt på Halvarp (bruksnummer 3).
4. Anne Kristine, født 1849. Gift 1871 med Ole Knudsen (1841-1901). Sønn av Knud Nilsen Rødsetre. Bosatt på Rødseter under Rørarød. (Se «Husmenn og festere».) Flyttet til Stathelle og senere til Flakvarp i Solum.
5. Gunder, født 1852 - død 1887. Døde ved vådeskudd.
6. Maren Sørine, født 1854 - død 1929. Gift 1876 med Christian Hansen (1849-1927). Sønn av Hans Christensen Kjelkevik og bror av Hans Gundersens andre kone. Bosatt på Ørviktangen. (Slektsoversikten er tatt med under Bjønnes, denne eiendommen.)

Hans Gundersen Bjønnæs var med i den første ligningskommisjonen for Eidanger. Den ble utnevnt i 1864. (Se I. C. Ramberg: Boken om Eidanger [side 261].) - Det fortelles at Hans Gundersen var særs dyktig i hoderegning.

I 1847 ble løpenummer 67e (senere bruksnummer 4), Krøstangen, fraskilt hovedbruket med en skyld på 1 ort. Noen år senere, i 1856, ble det foretatt tre nye skylddelingsforretninger på bruket. Da ble løpenummer 67f (senere del av bruksnummer 5), løpenummer 67g (senere bruksnummer 6) og løpenummer 67h (senere del av bruksnummer 2) fraskilt.

Folketellingen av 1865 viser at alle barna bodde på Bjønnes sammen med sine foreldre. Ingen av dem var gifte. Den eldste sønnen, Hans Jakob, hjalp faren med gårdsbruket.

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at Hans Gundersens bruk hadde en skyld på 3 daler, 4 ort og 21 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 54¾ mål. Ved gården var det 12¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 5 kyr. Gårdens havnegang var tilstrekkelig stor. Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt furu utgjorde omtrent 35 spesidaler.
Gården lå langt og besværlig til for den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Bruket var tungbrukt, men godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 3 skylddaler, 1 ort og 5 skilling.

Branntakst over husene ble holdt i 1875. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 13-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 16 alen lang -16 alen bred i den ene enden og 15 alen bred i den andre enden - 4 alen høy, inneholdt 3 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet. I bygningen to 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein, 1½ alen høy - 1 alen tykk, inneholdt kjeller. Våningsbygningen ble taksert til 550 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnene 20 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen lang - 8 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt et bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, 1 bryggerhuskammer. I bryggerhusbygningen en 1-etasjes jernkakkelovn. På nordre side av bryggerhusbygningen og under fortløpende tak et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen langt - 5 alen bredt - 2 alen høyt. Bryggerhusbygningen og vedskuret ble taksert til 130 spd., jernkakkelovnen 5 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd. 7 alen langt - 5 alen bredt - 3 alen høyt. Vedskuret ble taksert til 20 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 9 alen lang - 6½ alen bred - 4½ alen høy, hadde innredet kornloft. Stolpeboden ble taksert til 100 spd. Et grisehus, tømret og av bindingsverk, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 2 rom, 1 lokum. Grisehuset ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 12 alen langt - 14 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 9 kuer. Fehuset ble taksert til 100 spd. Et sauehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7 alen langt - 6½ alen bredt - 3 alen høyt. Sauehuset ble taksert til 10 spesidaler. En ladebygning, tømret og av bindingsverk, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 28 alen lang - 11 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 3 lader og 1 låve. Ladebygningen ble taksert til 200 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7 alen lang - 7 alen bred - 3 alen høy, innredet til 3 hester. Stallen ble taksert til 30 spd. En lade, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen lang - 7 alen bred - 2½ alen høy. Laden ble taksert til 10 spd.

I 1875 inngikk Hans Gundersen et kompaniskap med M. L. N. Astrup fra Larvik om opprettelse av en isforretning. Kontrakten som ble skrevet, var uoppsigelig i 50 år fra grunneierens side, mens Astrup kunne si den opp med ett års varsel. I årlig leie skulle denne isforretningen, «Bjønnes Iskompani», betale 120 spesidaler.

Hans Gundersen eide 1/3 i isforretningen. i 1880 kjøpte han 1/6 av Astrups 2/3 parter i «ishus med mer» for 2000 kroner. Tre år senere solgte Hans Gundersen til sine svigersønner, Nicolai Nilsen og Ole Knudsen, sin del i Bjønnes isforretning med dammer m.v. for 9200 kroner.

I 1885 ble det holdt fire skylddelinger på bruket. Da ble løpenummer 67m (senere bruksnummer 8), «Nordre skov», med en skyld på 2 ort og 11 skilling, løpenummer 67n (senere bruksnummer 9) med en skyld på 18 skilling og løpenummer 67o, halvdelen av Bjønnes isforretning, fraskilt løpenummer 67a, Bjønnes.

Sara Nielsdatter døde i 1879. I 1888 fikk Hans Gundersen hjemmelsdokumentet i skiftet etter sin før avdøde kone for 20 500 kroner.

Hans Gundersen giftet seg andre gang i 1886 med Maren Christine Hansdatter Kjelkevik (1844-1929). Det var ingen barn i dette ekteskapet.

Matrikkelen av 1889 gav Bjønnes gårdsnummer 27. Løpenummer 67a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 3 skylddaler og 5 skilling til 6,93 mark.

I 1896 solgte Hans Gundersen sin eiendom under Bjønnes til en svigersønn, Christian Hansen, for 14 500 kroner. Med på handelen fulgte Martesbo isforretning.

Christian Hansen (1849-1927) giftet seg i 1876 med Maren Sørine Hansdatter (1854-1929).
Christian og Maren Sørine hadde disse barna:

1. Hans, født 1877 - død 1942. Gift med Ragnhild Tobiassen (1878-1978).
2. Sara, født 1878 - død 1941. Gift med Hans Gjertsen (1866-1929).
3. Bertha Marie, født 1882 - død 1965. Gift med Hans Østvedt (1885-1938).
4. Katrine, født 1886 - død 1973.. Gift med Egil Lie (1889-1970).
5. Gunnar, født.
6. Klara, født 1894 - død 1980. Gift med Per Foss fra Oslo.

Christian Hansen reiste til Ørviktangen etter at han hadde giftet seg og bosatte seg der sammen med sin kone. Han var en av de mest kjente skipsførerne i Eidanger og førte flere skuter i istrafikk til Grimsby. To av de skutene han førte, var meget berømte. Det gjaldt briggen «Primo» og barken «Garant».

Når Christian Hansen førte disse skutene, seilte han fra de fleste andre. Han tapte aldri en tørn, ble det sagt, og han ble aldri liggende lenge i Grimsby for å komme i dokk. Sammen med Cornelius Røe og delvis alene drev Hansen også noe skipsrederivirksomhet. Han eide flere seilskuter i tiden før den første verdenskrigen.

Under folketellingen i år 1900 bodde det seks personer på bruket. I våningshuset bodde Hans Gundersen sammen med sin kone, Maren Hansdatter. De levde på formuen. I samme hus bodde Karl Amundsen (født 1876). Han var ugift og arbeidet som tjenestegutt på bruket. Johannes Olsen (født 1896) var i familie med husmoren. I bryggerhuset bodde Oline Kristensen (født 1852). Sammen med henne bodde datteren Gunda Gundersdatter (født 1883). Hun var datter av en sønn av den tidligere eieren, Gunder Hansen. De to drev med kreatur- og husstell.

I 1917 solgte Christian Hansen eiendommen samt de påstående ishus til Eidanger kommune for 70 000 kroner. Dette var et kjøp kommunen gjorde for å øke brenselforsyningen i kommunen. Den vanskelige situasjonen var oppstått som følge av den første verdenskrigen.

Kommunen snauhogde skogen i den tiden de satt med eiendommen. I 1919 ble bruksnummer 25, Martesbo, fraskilt med en skyld på 25 øre. Eidanger kommune beholdt den fraskilte delen, mens hovedbruket med en skyld på 6,12 mark, ble solgt til Olaf Johannesen Løvøen for 35 000 kroner. Med i denne summen var det beregnet 4500 kroner for avling med mer.

Olaf Johannesen (1860-1937) kom fra Båhuslän i Sverige. Han giftet seg i 1895 med Anne-Berthea Sørensdatter (født 1867). Hun var datter av Søren Andersen Kjelkevik.
Olaf og Anne-Berthea hadde disse barna:

1. Johannes, født 1896 - død 1979. Gift 1923 med Marie Halvorsen (født 1903 i Solum). Datter av Lars Halvorsen som bodde på Berg. Bosatt på Bjønnes (denne eiendommen).
2. Søren Martinius, født 1899 - død 1925. Ugift. Bosatt på Bjønnes.
3. Elise, født 1903. Gift med Paulus Halvorsen fra Borgestad i Gjerpen.
4. Anni, født    Gift med Ole Hansen fra Helgen.
5. Olaf, født 1906 - død 1924.

Olaf Johannesen solgte i 1922 bruket til sine to eldste sønner, Johannes og Søren, for 20 000 kroner. I denne summen inngikk løsøre for 4000 kroner.

Den eldste sønnen, Johannes Bjønnes (1896 -1979), giftet seg i 1923 med Marie Halvorsen (født 1903) fra Solum.
Johannes og Marie hadde disse barna:

1. Marry, født 1923. Gift med Egil Larsen (født 1917) fra Skotfoss i Solurn.
2. Henny, født 1929. Gift med Leif Nattedal (født 1925) fra Solum. Bosatt i Solum.
3. Odd Leif, født 1937. Gift med Solveig Helin (født 1937) fra Bøle i Gjerpen.
4. Anne-Lise, født 1939. Gift med Bjørn Knutsen (født 1938) fra Herøya.

Johannes Bjønnes hadde flere kommunale tillitsverv. Broren, Søren Bjønnes, som Johannes hadde kjøpt bruket sammen med, døde i 1925. Han var ikke gift. Johannes kom derfor til å drive hele bruket. I 1930 fikk han skjøte av sine foreldre på Sørens halvdel i eiendommen for 10 000 kroner.

Eiendommen hadde i matrikkelen av 1931 en skyld på 6,12 mark. I årene som fulgte ble det skilt ut en hel del hyttetomter. Det førte til at eiendommen i 1953 hadde en skyld på 5,85 mark.

En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet var på 60 dekar (myr-, leir- og moldjord), mens den produktive skogen dekket 800 dekar. Med til bruket hørte fiskerett i Langangsfjorden. På bruket var det 2 hester, 4 kyr, 1 okse, 3 ungdyr, 1 gris, 1 sau og 33 høner.

På gården var det i 1953 et gammelt våningshus. Opprinnelig var det bygd i to etasjer, men det ble senere senket til en etasje. Fjøs og låve ble nybygd i 1930. Uthusene ble da flyttet cirka 50 meter lenger nord på eiendommen. Branntaksten var i 1953 på 28 000 kroner. Om sommeren drev Johannes Bjønnes kafé på stedet.

De forskjellige brukene under matrikkelgården Bjønnes har vært i en del utskiftninger med hverandre når det gjelder innmarka. Av gamle navn på jordstykker kan nevnes: Listrand, Strandjordet, Ålåkeren, Dammen, Kålabånn, Hestehagen, Håland, Kjelkevikmyra, Hitteekrene, Svenskeplassen, Valbestadmyra, Linekra, Løkka, Steinløkka, Strandbakken, Lufjellåkeren, Tangane, Veiåkeren, Fjøsekra, Alleekra, Skipsåsen, Myrene, Småjordene, Rønningen, Størsmyr, Strandløkka, Langekra, Kjellarbakken og Flata.

Også når det gjelder utmark, har det vært en del utskiftninger. Skogen til de ulike brukene finnes for det meste rundt jordene og i nærheten av husene. Av gamle navn på deler av utmarka kan nevnes: Rønningen, Hålandsåsen, Sveamyråsen, Plassåsen, Barlindokka og Jusåsen. Stedsnavnene «Bjørnehiet» og «Gampedalen» forteller at det en gang har vært bjørn i området.

Johannes Bjønnes solgte i 1974 bruket til en sønn, Odd Leif Bjønnes, og Isak øvrum for 200 000 kroner. To år senere skjøtet Odd Leif Bjønnes sin del av eiendommen over på sin medeier, Isak Øvrum, for 100 000 kroner.

Isak Øvrum (født 1916) er sønn av Eivind og Anna Øvrum fra Riis i Gjerpen. Han giftet seg i 1941 med Dagmar Knutsen (født 1917). Hun er datter av Halvor og Elise Knutsen på Bøle i Gjerpen.
Isak og Dagmar har disse barna:

1. Ingjerd, født 1943. Gift 1973 med Gensey Lind (født 1939). Sønn av Knut og Alda Lind fra Karlstad i Sverige. Bosatt på Gulset i Gjerpen.
2. Eivind, født 1946. Gift 1970 med Ellen Tolnes (født 1947). Datter av Karl og Lilly Tolnes fra Tollnes i Solum. Bosatt i Asker utenfor Oslo.
3. Anna Marie, født 1948. Gift 1970 med Bjørn Ramberg (født 1947). Sønn av Walter og Synøve Ramberg i Skien. Bosatt i Skien.
4. Else, født 1951. Gift 1972 med Einar Aagesen (født 1949). Sønn av Charles og Sonja Aagesen i Skien. Bosatt i Skien.
5. Solveig, født 1953. Gift 1978 med Thorleif Skipar (født 1946). Sønn av Hans og Åshild Skipar i Vrådal. Bosatt i Skien.

Isak Øvrum bodde sammen med sin familie på Riis i Gjerpen før de i 1957 flyttet til Skien. Familien bodde i 1975-76 på Bjønnes.