Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Under folketellingen i 1801 bodde det tre familier under gården Berg. To av familiene var gårdbrukerfamilier (denne eiendommen og det senere bruksnummer 2), mens den tredje familien som bodde på «Rydningen» (senere bruksnummer 3), var husmannsfolk.
Den samlede skylden på Berg var 3 huder. Hvert bruk hadde en skyld på 1½ hud. Det ene bruket ble drevet av Lars Jørgensen (senere bruksnummer 2), mens det andre bruket eides av Rasmus Isachsen (denne eiendommen).
Rasmus Isachsen (ca. 1757-1845) var sønn av Isach Sørensen Leerstang og Anne Hansdatter. Han giftet seg i 1783 med Anne Gundersdatter (ca. 1753-1826). Hun var datter av Gunder Torstensen fra Rugtvet i Bamble og Anne Aasoldsdatter.
Rasmus og Anne hadde disse barna:
Husbondens kone, Anne Gundersdatter, var i sitt første ekteskap gift med Lars Christiansen Leerstang (ca. 1748-1782). Familien bodde på Ramberg. Lars Christiansen fikk en grufull død. Han felte et tre over seg og døde av skadene. Stedet hvor hendelsen fant sted, ble senere kalt for «Pina».
I og med ekteskapet mellom Rasmus Isachsen og Anne Gundersdatter kom Ramberg og Berg under samme eiere. De to gårdene hørte i over hundre år til samme familie.
Rasmus Isachsen skjøtet i 1825 eiendommen under Berg over på sin sønn, Isach Rasmussen, for 700 spesidaler. Isach Rasmussen hadde i 1822 kjøpt 4 skinn av naboeiendommen Berg, løpenummer 91b (senere del av bruksnummer 1), for 600 spesidaler.
Isach Rasmussen bodde på Ramberg. Etter kjøpet av farsgården flyttet han dit sammen med sin familie.
Anne Gundersdatter døde i 1826. Skiftet etter henne viste en inntekt på 1871 spesidaler, 3 ort og 4 skilling. Etter at utgiftene var betalt, var det 1763 spesidaler, 1 ort og 10 skilling igjen.
Matrikkelen av 1838 forandret Bergs matrikkelnummer fra 38 til 37. Løpenummer 90 fikk sin skyld revidert til 3 daler, 2 ort og 2 skilling, mens løpenummer 91b fikk sin skyld revidert til 4 ort og 4 skilling.
I 1861 solgte Isach Rasmussen eiendommen Ramberg til sin eldste sønn, Ole Isaksen. Den yngste sønnen, Rasmus Isaksen, fikk kjøpt eiendommen Berg, løpenummer 90 og 91b, for 3200 spesidaler.
Rasmus Isaksen (født 1821) giftet seg i 1849 med Sara Kirstine Pedersdatter Røra (født 1827).
Rasmus og Sara Kirstine hadde disse barna:
Rasmus Isaksen hadde tidligere bodd på Rørarød. Der ble de tre eldste barna født.
Under folketellingen i 1865 bodde det to tjenestejenter på bruket. Det var Hanna Gunuldsdatter (født ca. 1847) og Josefine Tomasdatter (født ca. 1850 i Brevik).
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 82¾ mål. Ved gården var det omtrent 2¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 80 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 hest, 5 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 25 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid å senke skylden på eiendommen til 3 daler, 2 ort og 8 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, 15 alen lang - 13 alen bred - 8½ alen høy. Nederste etasje inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer, 1 forstuegang av bindingsverk innkledd med bord, inneholdt trappeoppgang til øverste etasje. Øverste etasje inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 lite kjøkken, 1 forstuegang av bindingsverk med trappeoppgang til loftet. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. I bygningen en 3-etasjes og to 2-etasjes jernkakkelovner. Våningsbygningen ble taksert til 400 spd., grunnmuren 15 spd., jernkakkelovnene 20 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, 10 alen lang - 8½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør samt 1 drengestue. I bygningen en 2etasjes jernkakkeIovn. Ved østre ende av bryggerhusbygningen et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 11 alen langt - 8½ alen bredt - 4 alen høyt. Bryggerhusbygningen og vognskuret ble taksert til 100 spd., jernkakkelovnen 5 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, 10 alen lang - 7½ alen bred - 4 alen høy, bord- og tegItekt, bordkledd. Stolpeboden ble taksert til 40 spd. En 1-etasjes uthusbygning, tømret, 12-laftet, 24 alen lang - 15 alen bred - 5 alen høy, bord- og tegltekt, inneholdt 1 låve, 2 lader, 1 skottlade, 1 hestestall innredet til 3 hester, 1 sauefjøs. Uthusbygningen ble taksert til 300 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 12 alen langt -13 alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 10 kuer. Fehuset støtte mot uthusbygningens søndre side. Det ble taksert til 35 spd. Et vedskur, tømret, 4-laftet, 7 alen langt - 13 alen bredt - 3 alen høyt, bord- og tegltekt, støtte mot fehusets søndre side. Vedskuret ble taksert til 10 spd.
Rasmus Isaksen Berg solgte i 1886 gården til en bror, Ole Isaksen Ramberg, for 2200 kroner. Etter salget reiste Rasmus Isaksen sammen med sin familie til Kristiania (Oslo) hvor de senere drev en forretning.
Ole Isaksen eide da foruten Ramberg og Berg også Rørarød (bruksnummer 1) som han hadde kjøpt i 1861. Således satt han som eier av alle tre gårdene etter faren. (Slektsoversikten er tatt med under Ramberg.)
Matrikkelen av 1889 gav Berg gårdsnummer 36. Løpenummer 90 og 91b fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert til 9,64 mark.
Ole Isaksen døde i 1893. I skiftet etter ham gikk hjemmelen til en sønn, Ole Andreas Olsen Ramberg.
Ole Andreas Olsen (1856-1910) var første gang gift med Berthe Marie Andersdatter Langangen (1858-1880).
Ole Andreas og Berthe Marie hadde ei datter:
Anne Marie, født 1880 - død 1881
Berthe Marie Andersdatter døde etter å ha født sitt første barn. Enkemannen, Ole Andreas Olsen, giftet seg i 1887 med Gunhild Marie Olsdatter Leerstang (1866-1906).
Ole Andreas og Gunhild Marie hadde disse barna:
(Ole) Andreas Ramberg var en mann med usedvanlige legemskrefter. Han hadde dessuten gode lederegenskaper.
Fra tidlig i ungdommen kom han med som parthaver i Ramberg isforretning. Til Ramberg kom der mange skip for lasting av is. Andreas Ramberg ble interessert i skip og skipsfart. Det førte til at han en tid fór til sjøs.
Senere tok Andreas Ramberg navigasjonseksamen. Han førte flere skip, - blant andre briggen «Johan Brunchorst» som faren, Ole Ramberg, hadde kjøpt på auksjon etter Lars Nøklegaard.
I 1883 kjøpte brødrene Ramberg eiendommen Røra bruk på auksjon etter «Røra bruks aktiebolag» for 17 500 kroner. Den gamle saga og møllebruket var forlengst foreldet og ute av drift, men det stod tre ishus på stedet som fremdeles var i drift.
To av ishusene ble brannforsikret i 1869. Taksten viser at det ene huset var 39 alen langt, 14 alen bredt og 10 alen høyt. Det andre huset var 39 alen langt, 6 alen bredt og 9½ alen høyt. Til ishusene førte det en isrenne som var 228 alen lang, 1½ alen bred og ½ alen høy.
I 1876 ble et nytt ishus taksert på Røra bruk. Det var 28½ alen langt, 18 alen bredt og 10½ alen høyt. Huset ble forsikret for 570 spesidaler.
Andreas Ramberg gikk på Ullmanns skole i Kviteseid. Der gikk også en eldre bror, Herman Ramberg. De ble begge grepet av Ullmanns politiske idéer. Det kom da også fram i deres senere politiske virke. De ble sterkt engasjert i Venstres arbeid og var begge fremragende agitatorer.
I 1892 ble Andreas Ramberg valgt inn i Eidanger herredsstyre. Han satt da sammenhengende fram til 1901. I sin andre periode i herredsstyret ble han valgt til varaordfører. Fra og med neste periode og fram til 1901 fungerte han som ordfører. I 1905 ble han på ny valgt inn i herredsstyret. Han satt da i to perioder fram til 1910, - begge periodene som ordfører.
Folketellingen fra år 1900 viser at familien bodde i våningshuset på bruksnummer 1, Berg. På gården hadde de ei tjenestejente, Maren Isaksdatter (født 1883). Hun hjalp til med alminnelig husstell.
Andreas Ramberg ble i 1908 valgt til lensmann i Eidanger. I denne stillingen fungerte han fram til sin død to år senere.
I skiftet etter Andreas Ramberg og før avdøde hustru, Gunhild Marie Olsdatter, ble gården utlagt sønnen, Finn Ramberg. Han fikk også eiendomsretten til halvdelen av bruksnummer 1 under Rørarød og bruksnummer 4, 7 og 11 under Røra, - alt sammen for en sum av 26 500 kroner.
Finn Ramberg (født 1898) giftet seg med Catharina Christense Freiner fra Tyskland. Det er ingen barn i dette ekteskapet.
Finn Ramberg utdannet seg til kjemiingeniør ved den tekniske høyskolen i Darmstadt i Tyskland. Etter utdannelsen bodde han sammen med sin tilkommende kone et halvt års tid i Bergsbygda. Dernest reiste de til USA hvor de giftet seg. Finn Ramberg virket som ingeniør i oljesektoren både i USA og Venezuela.
Det ble derfor til at eiendommene i Bergsbygda ble drevet av leilendinger. En onkel, Julius Ramberg, ordnet med det forretningsmessige.
Den første leilendingen het Lars Halvorsen. Han var gift med Hanna Rustekås. Begge ektefellene kom fra Solum.
Lars og Hanna hadde ei datter:
Marie, født 1903.
Gift 1923 med gårdbruker Johannes O. Bjønnes (1896-1979). Sønn av Olaf Johannesen Bjønnes.
Bosatt på Bjønnes (bruksnummer 1).
Lars Halvorsen var smed. Han drev bruket fra 1912 til 1916. Da overtok Andreas Eriksen Viersdalen forpaktningen av gården.
I 1924 ble bruksnummer 6, Bergseterskogen, fraskilt hovedbruket med en skyld på 3 mark. Året etter gikk skjøte på denne eiendommen til Eidanger kommune for 34 000 kroner. I denne skogen lå Bergsetra som var i bruk til ut i 1880-årene.
To år senere solgte Finn Ramberg gården til Anders K. Lunde for 33 300 kroner. Senere samme år ble gården solgt videre til Rolf Ramberg for 30 300 kroner.
Rolf Ramberg (1904-1965) var første gang gift med Ingrid Leerstang (1906-1978). Senere giftet han seg med enke Mariane (Jane) Aamot (født 1900). De var bosatt på Slevolden under Bjørkevold (bruksnummer 24).
Ramberg hadde Berg fram til 1932. Gården ble da solgt på auksjon til Ole M. Rimstad for 22 000 kroner.
Ole Rimstad (1902-1943) var gift med Margit Lysebo (født 1912). Begge ektefellene kom fra Hedrum.
Ole og Margit har disse barna:
Ole Rimstad var en interessert og dyktig gårdbruker. Etter hans død drev enken, Margit Rimstad, bruket fram til 1946 da hun giftet seg med Karl Johansen. I et skjøte fra samme år ser en at bruket gikk fra Ole M. Rimstad og gjenlevende enke Margits fellesbo til gjenboende for 25 000 kroner.
Karl Johansen (født 1916) er sønn av byggmester Lars Johansen på Strandjordet under Rørarød. Han giftet seg i 1947 med Margit Rimstad.
Karl og Margit har en sønn:
Lars, født 1948.
Gift 1974 med Eva Irene Larsen (født 1952).
Datter av Erik Larsen og Rakel Knudsen fra Tollnes i Solum.
I følge oppgaver fra 1953 var det da 70 dekar dyrket jord på bruket, mens annet jordbruksareal utgjorde 15 dekar. Den produktive skogen var på 100 dekar og annen utmark på 150 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 9 kyr, 1 okse, 6 griser og 70 høner.
Av navn på gårdens jorder kan nevnes: Grindåker, Langteigene, Sagbakken og Tremannsdalen.
Berg hadde på begynnelsen av 1800-tallet flomkvern i bekken sammen med gården Stamland. En har ennå spor etter denne kverna i navnet «Kvernberget».
På Berg står kommunens eldste våningshus og bryggerhus. Disse husene ble bygd omkring 1650 (?). Uthusene ble i 1903 flyttet noe lenger nord i terrenget og ombygd til moderne driftsformer. Branntaksten på bygningene utgjorde i 1953 til sammen 60 000 kroner.
Våningshuset er fredet. Det er noe ominnredet for moderne gårdsbruk. Nyere undersøkelser tyder på at bygningene ble bygd omkring 1740. (Se mer i den generelle delen av Eidanger bygdehistorie.)
| Utdrag (s. 683-687) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |