Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Rørarød

Gårdsnummer 38, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ved en skyldsetning som fant sted i 1863, ble løpenummer 96b (denne eiendommen) skilt ut fra løpenummer 96a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 1 daler. Senere samme år fikk Hans Petter Mikkelsen skjøte på det fraskilte bruket som bestod av jord og noe skog fra sin svoger, Ole Isaksen, for 830 spesidaler.

Hans Petter Andreas Mikkelsen (1839-1910) var sønn av Michel Sørensen Leerstang. Han giftet seg i 1863 med Anne Marie Isaksdatter (1830-1871). Hun var datter av Isach Rasmussen Berg.
Hans Petter Andreas og Anne Marie hadde disse barna:

1. Isak, født 1863. Emigrerte til USA.
2. Martin Constantinius, født 1865 - død 1866.
3. Karen Marie, født 1867. Emigrerte til USA.

Under folketellingen i 1865 bodde Hans Petter Andreas Mikkelsen på bruket sammen med sin kone, Anne Marie Isaksdatter, og deres to førstefødte barn. På bruket bodde også to tjenestejenter, Maren Guttormsdatter (født ca. 1840 i Siljan) og Aase Matiasdatter (født ca. 1853 i Bamble).

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 12¼ mål. Ved gården var det 4½ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 10 skippund høy.
På gården var det 1 ku. Kua hadde tilstrekkelig havnegang. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men bare til brensel.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Med til eiendommen hørte en ubetydelig fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å skrive ned skylden på eiendommen til 2 ort og 13 skilling.

Hans Petter Andreas Mikkelsen solgte i 1867 bruket til skipskaptein Hans Johan Ingebretsen for 800 spesidaler. Etter salget flyttet familien til Porsgrunn.

Kona, Anne Marie Isaksdatter, døde i 1871. De to barna, Isak og Karen Marie, vokste opp hos slektninger. Isak Hansen vokste opp på Rørarød og tok Røe som sitt slektsnavn. Både han og søsteren reiste i ung alder til Amerika.

Hans Johan Ingebretsen var gift med Inger Marie Hansdatter fra Bamble.
Hans Johan og Inger Marie hadde disse barna:

1. Johan Ludvig, født 1868 - død 1869
2. Johan Ludvig, født 1871

Fem år etter at han hadde overtatt gården, solgte Hans Johan Ingebretsen den videre til Søren Hansen Kvestad for 800 spesidaler. Skjøtet ble tinglyst først to år senere, 4. juni 1874. Familien Ingebretsen flyttet etter handelen til Brevik.

Søren Hansen (1824-1893) bodde på Kvestad (bruksnummer 8). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Jorda ble leid bort til Knut Bjørnsen. Han bodde sammen med sin familie på Seivall under Lerstang. (Se «Husmenn og festere».)

Den nye eieren kjøpte gården på «spekulasjon». I 1875 solgte han fra en del av eiendommen til Jacob Iversen Røra for 300 spesidaler. Denne delen, Strandjordet, fikk løpenummer 96c (senere bruksnummer 3) og en skyld på 15 skilling.

Året etter ble løpenummer 96d (senere bruksnummer 5) fraskilt med en skyld på 1 ort og 19 skilling. Skjøte gikk samme år fra Søren Hansen til Amund Eriksen Røsvik for 600 spesidaler.

I 1876 ble dessuten løpenummer 96e (senere bruksnummer 6), Rørarød, fraskilt med en skyld på 1 ort og 3 skilling. Denne delen ble skjøtet over på Nils Jacobsen Rørarød for 300 spesidaler.

Søren Hansen kom i økonomiske vanskeligheter. Han solgte i 1879 den resterende delen av bruket til Anders Eriksen Røra for 3200 kroner.

Anders Eriksen (født 1843) var sønn av Erich Adolphsen Røra. Han giftet seg i 1869 med Anne Cecilie Olsdatter (født 1848). Hun var datter av sagmester Ole Andersen på Røra.
Anders og Anne Cecilie hadde disse barna:

1. Sofie Mathilde, født 1870
2. Edvard, født 1872
3. Olaf, født 1875
4. Anne Cicilia, født 1877
5. Karl, født 1879

Anders Eriksen var sagmester på Røra fra omkring 1865. I 1885 kom han i økonomiske vanskeligheter. Bruket ble da solgt til Amund Eriksen Røsvik for 2000 kroner. Anders Eriksen flyttet sammen med familien til Borgestad i Gjerpen. (Slektsoversikten til Amund Eriksen er tatt med under Røsvik, bruksnummer 4 under Lerstang.)

Året etter at han hadde overtatt bruket, solgte Amund Eriksen eiendommen videre til Thor M. Jensen for 3200 kroner. Den nye eieren var skipsbyggmester av yrke. Han hadde fått sin opplæring av Colin Archer i Larvik.

I 1884 ble «Eidanger baatbyggeri» etablert. Thor Jensen forteller i «Boken om Eidanger» av I. C. Ramberg følgende om virksomheten (side 148 og 149):

«Eiendommen Rørarød kjøpte jeg av Amund Røsvik og prisen var 3200 kroner.

Jeg blev av en ven sterkt tilraadet at kjøpe denne eiendom, der laa saa bekvemt til mot Eidangerfjorden og skraas overfor Brevik. Eiendommen ligger ved rodevei og tæt ved et større sagbruk. Der er godt for materialer: Store skoger paa begge sider av fjorden. Til eiendommen hørte ca. 18 maal jord og endel skog, ekstra gode huser, som en rik bonde for nogle aar siden hadde ført op for sin søn. (lsak Berg og sønnen Rasmus.) Saadan blev jeg forestillet det, og jeg syntes det hørte saa lovende ut, at jeg ikke kunde motstaa det.

Efter at ha drevet en kort tid, erfarte jeg straks, at jeg maatte ha mere penge for at kunne drive forretningen rationelt. Der var arbeide nok men priserne paa baatene var desværre altfor lave. Vestlændingerne var slemme at konkurrere med, som de altid har været. De var billigere paa enhver ting end vi, her østover. Det lykkedes mig imidlertid at faa dannet et litet aktieselskap. Forretningen blev kaldt: «Eidanger baatbyggeri» med kontor i Porsgrund d'hr. Thorsen & Johannessen, disponenter, og jeg som arbeidsbestyrer. Vi la os efter at levere godt arbeide likesom vore baater var kjendt for dygtige seilere og gode sjøbaater, hvorfor vi fik adskillig bedre priser end vestlændingen: men allikevel stod ikke priserne i forhold til det propre arbeide, vi altid forsøkte at levere.

Vi bygget en 6-7 større skøiter om aaret (lods og bruksskøiter). Vi var i regelen 6 uker om at bygge en almindelig bruksskøite og en 9-10 uker om en Iodsskøite. Saasnart en gik paa vandet, saa bankestokken blev ledig, blev straks kjølen strakt til en ny, saa det gik saa at si ende i ende. De almindelige bruksskøiter var vel omkring et snes tons brutto, omtrent det halve netto. Der gaar nemlig væk for lugarer, styre- og ballastrum osv. Lodsskøiterne kan regnes en 10 tons større. Baatene blev forresten ikke bestilt efter tonnage, men efter længde, bredde og dybde. Av krydsfartøier blev der bygget kun et derute.

Vi hadde ogsaa en avdeling, hvor der stadig blev bygget mindre baater. Av saadanne blev bygget omkring et snes stykker om aaret. Hertil kom der jo ogsaa adskillig fortømrings- og reparationsarbeider.

Der var svær efterspørsel: saaledes kunde vi emploiere en 10-12 mand og tiIdels flere. Dengang var daglønnen ikke saa høi som nu fra 2 til 3 kr. pr. dag.

For en alm. bruksskøite fik vi i den tid ikke mere end 1800 kr. med rig og seil. Hvis den skulde være synkefri (vandtætte skotter og lign.) saa fik vi 200 kr. mere d.v.s. av redningsselskapet, som ydet dette bidrag til synkefri indredning. For lodsskøiter fik vi en 2500-3000 kr. levert i fuIdt færdig stand. - Nu er prisen 5-6 tusen kr. for en første klasses moderne lodsskøite uten motor.»

Båtbyggeriet ble i 1890 flyttet til Knardalstrand i Solum. Navnet ble forandret til «Porsgrunds Baatbyggeri».

Fem år senere brant båtbyggeriet ned til grunnen. Thor Jensen gjorde da opp sitt bo. Auksjonsskjøte på Rørarød (denne eiendommen) gikk i 1895 til Lars Rød for 3100 kroner.

Lars Rød var bosatt i Brevik. Han solgte eiendommen to år senere til Søren Martinius Jacobsen Røra for 3200 kroner. Unntatt for salget var to på eiendommen stående båthus.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 96b bruksnummer 2 under gårdsnummer 38, Rørarød. Skylden på bruket ble revidert fra 1 ort og 11 skilling til 42 øre.

Søren Martinius Jacobsen (1867-1942) var sønn av Jacob Sørensen Røra. Han giftet seg i 1896 med Sofie Marie Johansdatter (1863-1948) fra Horten.
Søren Martinius og Sofie Marie hadde disse barna:

1. Ragna Ellinor, født 1897 - død 1946. Gift med Johan Sigvard Bergh (1883-1975) fra Rjukan.
2. Lydia, født 1898 - død 1968. Gift med Halvor Bjørnstad (1896-1971) fra Drangedal.
3. Mimmi Signe, født 1899 - død 1973. Gift med Anker Thorsen fra Porsgrunn.
4. Borghild Adelheid, født 1902. Gift med Thomas Dalen (1899-1974) fra Drangedal.
5. Amanda Marie, født 1905. Gift med Finn Gisle Løkslid (1901-1972) fra Porsgrunn.

Under folketellingen i år 1900 bodde familien på gården. På bruket bodde det ei tjenestejente, Tuga Karlsen (født 1887 i Porsgrunn). Edmund Nilsen (født 1886 i Oslo) var isarbeider. Han var losjerende på gården.

I 1905 ble gården solgt til kjøpmann Simon Bjerketveit. Han hadde vært åtte år i Amerika, men var kommet tilbake og hadde slått seg ned som kjøpmann i Langangen.

Simon Bjerketveit (1873-1947) var sønn av Jacob Simonsen Bjerketvedt. Han giftet seg i 1903 med Amanda Tolvine Nilsdatter (1881-1970). Hun var datter av Nils Aslesen Sundsaasen.
Simon og Amanda Tolvine hadde disse barna:

1. Ranveig, født 1904. Gift 1929 med skolestyrer Alf Moe (1898-1966) fra Hedrum. Sønn av Nils og Olga Moe. Bosatt på Nystrand.
2. Elfrid, født 1905. Gift med amerikansk statsborger Carl Berg (1905-1961). Født i USA. Sønn av John Berg og Nina Sørbø fra Skien. Emigrerte til Venezuela, senere bosatt i Bergsbygda.
3. Sigurd, født 1908. Gift med Lydia Jacobsen (født 1916) fra Brevik. Datter av Kristian Jacobsen og Alma Lundquist. Bosatt på Rørarød (denne eiendommen).
4. Ingrid, født 1913. Gift med Gunnar Sundt (født 1914) fra Verne Kloster. Sønn av Inggard og Alfhild Sundt. Bosatt på Ekeby planteskole ved Verne Kloster i Rygge.
5. Gunlaug, født 1917. Gift med Olav Bogen (født 1913) fra Sauherad. Sønn av Kristian og Ragna Bogen. Bosatt på Akkerhaugen i Sauherad.
6. Hermod, født 1926. Forstmann hos Treschow. Gift med Ingrid Hagen (født 1930) fra Siljan. Datter av Johannes og Kari Hagen. Bosatt i Siljan.

Etter overtakelsen av Rørarød, startet Simon Bjerketveit en forretning i Bergsbygda. På hobbybasis dyrket han utenom de vanlige landbruksproduktene også vindruer, ferskener og valnøtter. Ved siden av gårdsdriften og kjøpmannsvirksomheten drev han også en del med kjøp og salg av skog og tømmer.

Simon Bjerketveit eide i mange år, sammen med en partner, gården Myra på Levangheia ved Kragerø. Fra omkring 1910 eide han sammen med en partner, en jord- og skogeiendom på Sandøya. Ved oppgjør og salg av eiendommen ble han eier av omkring 300 dekar skog og utmark på Sandøya.

I to perioder (1932-34, 1938-40) satt Simon Bjerketveit som medlem av herredsstyret. Han fungerte for øvrig som varaordfører i sin første periode. Simon Bjerketveit var med i forliksnemnda. Han satt i mange år som medlem i styret for Langesundsfjordens kommunale kraftselskap og direksjonen for Eidanger sparebank.

Simon Bjerketveit døde i 1947. Hjemmelen til eiendommen gikk da over til enken, Amanda Bjerketveit. Skylden på eiendommen Rørarød var i 1951 redusert til 38 øre. Det er senere blitt skilt ut en rekke mindre deler fra eiendommen.

Våningshuset på eiendommen er gammelt. I 1907 ble det bygd på huset. Det er også låve på bruket. I 1913 ble det lagt inn vann i husene.

Amanda Bjerketveit var spesielt interessert i Røde Kors. Hun gjorde en fremragende innsats for denne organisasjonen og ble som følge av dette utnevnt til æresmedlem.

I 1970 døde Amanda Bjerketveit. Hjemmelen til eiendommen gikk over til de voksne barna. Samme år fikk den eldste sønnen, Sigurd Bjerketveit, skjøte fra sine medarvinger på deres andeler.

Sigurd Bjerketveit (født 1908) er gift med Lydia Jacobsen (født 1916) fra Brevik. Det er ingen barn i dette ekteskapet.

Det ble på 1970-tallet holdt en rekke skylddelinger på bruket. Et målebrev vedrørende Rørarød (denne eiendommen) som ble avholdt i 1972, viser at eiendommen da dekket et areal på 46 200 m² . Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde omkring 5 dekar (sandjord). Senere er det holdt flere skylddelinger på bruket.