Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Lerstang bestod på begynnelsen av 1800-tallet av to store bruk. Det ene bruket var i bondeeie (senere bruksnummer 1), mens det andre bruket eides av sognepresten og kirken i Tønsberg (senere bruksnummer 6).
Christen Thorsen hadde som leilending overtatt det benefiserte bruket etter sin far, Thor Rasmussen. I 1839 kjøpte han bruket til selveie.
To av døtrene til Christen Thorsen vokste opp og giftet seg. I 1848 bestemte han seg for å dele eiendommen løpenummer 84, i to like store bruk. Den eldste av døtrene, Anne Marine, og hennes mann, Jakob Frantzen, overtok hovedbølet (senere bruksnummer 6), mens den yngste, Karen Kristine, og hennes mann, Michel Sørensen, bosatte seg på det fraskilte bruket, løpenummer 84e (denne eiendommen).
Det fraskilte bruket fikk en skyld på 1 skylddaler og 3 ort, mens hovedbølet fikk en skyld som var 1 skilling høyere. Kjøpesummen ble for hvert av brukene satt til 51 spesidaler, 3 ort og 17½ skilling.
Christen Thorsen fikk i skjøtet vedrørende eiendomsoverdragelsen med en føderådskontrakt. Den gikk ut på at han skulle ha 130 spesidaler årlig for resten av sin levetid. Tre uker etter at papirene var tinglyst (5. desember 1849) døde Christen Thorsen.
Michel Sørensen (1804-1853) kom fra Siktesøya. Han giftet seg i 1833 med Karen
Kristine Christensdatter (1815-1880).
Michel og Karen Kristine hadde disse barna:
Husene på det gamle bruket (senere bruksnummer 6) ble flyttet. Våningshuset på dette bruket hadde opprinnelig bestått av to etasjer. Annen etasje på denne bygningen ble tatt ned. Den danner nå midtre delen av våningshuset på det senere bruksnummer 9 (denne eiendommen).
Michel Sørensen hadde gården i fire år før døden innhentet ham. Enken, Karen Kristine, tok over driften av bruket.
Folketellingen som ble gjennomført i 1865, viser at Karen Kristine Civristensdatter bodde på bruket sammen med sine to yngste barn. Christen hjalp moren med gårdsbruket, mens Mathilde hjalp til med annet arbeid. Begge de hjemmeværende barna var ugifte.
Herredsbeskrivelsen fra samme år forteller at eiendommen som Michel Sørensen Sigtesøens enke satt med, hadde en skyld på 1 daler og 3 ort. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 55¾ mål. Dessuten var det 7¾ mål naturlig england ved gården.
Årlig utsæd av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ½ tønne hvete og 6 tønner poteter. Avlingen ble regnet til 5 fold havre, 8 fold bygg, 8 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 35 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnehage. Eiendommen hadde skogsprodukter både for salg og eget bruk. Salget av gran og furu utgjorde omtrent 10 spesidaler netto.
Avstanden til den rodelagte veien var 1/8 mil. Det var lett atkomst til sjøen hvor bruket rådde over en ubetydelig fiskegrunn.
Bruket ble regnet å være alminnelig lettbrukt og dyrket. Skylden ble foreslått hevet til 1 daler, 3 ort og 23 skilling.
I 1861 var det en skylddeling på løpenummer 84b. Løpenummer 84f ble da fraskilt med en skyld på 4 ort (tinglyst 20/3 1865). Denne eiendommen ble senere sammenlagt med løpenummer 84e til ett bruk.
Karen Kristine Christensdatter eide sammen med sin svoger, Jacob Frantzen, Smedholmen og Klokkerholmen. I 1863 lot hun denne eiendommen, løpenummer 84g (senere bruksnummer 10), skille ut med en skyld på 4 skilling.
I 1867 solgte Karen Kristine Christensdatter bruket til sin eldste sønn, Søren Mikkelsen, for 1050 spesidaler. Søren Mikkelsen hadde i mange år drevet som styrmann og skipper. Han gikk etter overdragelsen i land for å overta driften av gården.
Søren Mikkelsen (1837-1917) giftet seg 1864 med Marie Anne Jonsdatter (1838-1928) fra Sandøya.
Søren og Marie Anne hadde disse barna:
Branntakst over husene på gården ble holdt i 1871. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, 19 alen lang - 10½ alen bred - 5 alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet. I bygningen 2 jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur med kjeller, ca. 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 330 spd., grunnmuren 20 spd., jernkakkelovnene 15 spd. En ladebygning, oppført av bindingsverk, innkledd med bord, 22 alen lang - 10½ alen bred - 5½ alen høy, bord- og tegltekt, inneholdt 1 låve og 2 lader. Ladebygningen ble taksert til 130 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 6½ alen langt - 8½ alen bredt - 3 alen høyt, bord- og tegltekt, var forbundet med ladebygnin.gens nordre ende med en 2 alen bred skåle, innredet til 4 kuer. Fehuset ble taksert til 10 spd. En hestestall, tømret, 4-laftet, 5½ alen lang - 7 alen bred - 3 alen høy, bord- og tegltekt, støtte til ladebygningens østre side, innredet til 2 hester. Hestestallen ble taksert til 20 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, innkledd med bord, 7½ alen langt - 5½ alen bredt - 3 alen høyt, støtte mot ladebygningens østre side. Vedskuret ble taksert til 10 spd.
Matrikkelen av 1889 gav løpenurnmer 84e og f bruksnummer 9. Skylden på bruket ble samme år revidert fra 1 skylddaler, 2 ort og 22 skilling til 4,93 mark.
Folketellingen fra år 1900 viser at det til sammen bodde elleve personer under bruksnummer 9 på Leerstang. I våningshuset bodde Søren Mikkelsen og kona, Marie Jonsdatter, sammen med sine to yngste døtre, Sofie og Mathea. Sønnedatteren Signe Thomasdatter (født 1898) bodde hos sine besteforeldre. En telegrafist ved jernbanestasjonen, Jørgen Traaholt (født 1874), var midlertidig bosatt på gården.
I en sidebygning bodde den eldste sønnen, Martin S. Leerstang, sammen med sin kone og deres tre barn. Martin S. Leerstang var disponent for «Håøen isforretning» som han drev sammen med Thorsten Halvorsen og Abraham Traaholt.
Moen hadde tidligere vært en husmannsplass under Lerstang. I 1901 ble bruket kjøpt til selveie av Amund Evensen. Bruket ble sammensatt av utskilte deler fra bruksnummer 6 og 9 til ett nytt bruk, bruksnummer 17, Solgård.
Dette førte til at skylden på Søren Mikkelsens eiendom i 1905 var redusert til 4,75 mark. Søren Mikkelsen bodde ikke selv på bruket da. Han hadde i 1903 flyttet sammen med sin kone til Sandøya.
Søren Mikkelsen drev landhandel og poståpneri på Sandøya. Begge ektefellene var meget avholdte, og deres hjem var et felles møtested for familien og deres mange venner.
Erling Traaholt forteller i sin bok om «Leerstang-slekten, Søren Mikkelsens familie»:
«Søren Mikkelsen deltok endel i offentlig virksomhet i yngre år. Han var medlem av skolestyre, fattigstyre og ligningsvesen. Marie Annes store hobby var å fiske. Når hun, særlig ved makrellfisket om høsten, kom ut til Sandøyleiet, var hun i sitt rette element. Selv om andre ikke fikk napp, fikk hun fisk.»
Sønnen, Martin Sørensen Leerstang, hadde i flere år drevet gården sammen med sin far. Da foreldrene flyttet til Sandøya, forpaktet han bruket. I 1910 kjøpte han eiendommen for 13 000 kroner.
Martin Sørensen (1864-1946) giftet seg i 1886 med Inger Elise Andersdatter Oksum (1864-1944).
Martin og Inger Elise hadde disse barna:
Martin Sørensen Leerstang hadde en rekke offentlige tillitsverv. Han var med i herredsstyret i fire perioder (1902-04, 1911-13, 1917-22). For øvrig var han formann i fattigstyret for herredet i perioden 1907-08. Martin S. Leerstang var videre med i det første styret for Eidanger trygdekasse som konstituerte seg 28. desember 1910. Han var formann i byggekomitéen for Mule gamlehjem og satt 10 år som formann i styret for hjemmet. Han var dessuten en mye benyttet skjønnsmann og takstmann.
I 1940 ble «Torsberg» skilt ut til sønnen, Harald Leerstang. Denne eiendommen fikk bruksnummer 81 og en skyld på 5 øre. Samme år ble resten av eiendommen solgt til Harald Leerstang for 25 000 kroner.
Harald Leerstang (1903-1976) giftet seg i 1932 med Bertha Stiansen (født 1908).
Harald og Bertha har disse barna:
Harald Leerstang var sterkt engasjert både politisk og faglig. Han kom med i herredsstyret i 1938 og satt fram til krigen. Dernest ble han valgt inn igjen etter krigen og satt sammenhengende fram til kommunesammenslutningen i 1964. I noen perioder var han også medlem av formannskapet. Han hadde flere offentlige tillitsverv.
Det var Høyre som var partiet, og Harald Leerstang virket en tid som formann for det lokale partilaget ved siden av at han var med i styret for fylkeslaget. Han var også styremedlem i Eidanger Sparebank.
På det faglige planet var Harald Leerstang formann i fylkesorganisasjonens jord- og skogbruksutvalg m. m. Han var representantskapets ordfører i Porsgrunn meieri, medlem av styret for Telemark mjølkesentral, med i Telemark tømmermålings representantskap og medlem av styret i Eidangerfjordens skogeierlag.
I 1953 var gårdens dyrkede areal på 62 dekar (sandmold), mens annet jordbruksareal utgjorde 15 dekar. Navn på noen av gårdens åkrer og jorder er: Brønnstadtraet, Kjellerekra, Boller, Kålaprammen, Slottsekra, Korsåker, Bakkåker, Røsåslia, Kongstein, Bergsgrinda, Rydningane, Nyekra, Storåker og Ormer.
Den produktive skogen var samme år på 500 dekar, mens annen utmark dekket 110 dekar. Skogen ligger nord for Ramberg. Den består av gran og furu ved siden av forskjellige lauvtrær. Navn på stykker av skogen er: Kastveiskogen, Gravtjernskogen, Reipekjeks og Langdalen. Det ble drevet noe hagebruk også. På bruket fantes cirka 20 epletrær, 15 plommetrær, 4 pæretrær og omkring 10 morelltrær.
På begynnelsen av 1950-tallet var det mange dyr på gården: 2 hester, 8 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 20 høner. Dyrene hadde heimehavna ved Ormerfjorden.
Våningshuset på gården er svært gammelt. Det er påbygd både i år 1900 og senere i 1974. Driftsbygningen med fjøs og låve ble bygd i 1907 av Martin Leerstang. Branntaksten på husene var i 1953 på 92 000 kroner.
Vann ble lagt inn i husene i 1907. Da ble det lagt rør med pumpe fra en gammel brønn. I 1940 ble det anlagt vann fra spring. Elektrisk kraft fikk gården i 1918 fra Langesundsfjordens kommunale kraftselskap.
Etter krigen ble det skilt ut fem hyttetomter med en samlet skyld på 5 øre. Den gjenværende. skylden på moderbruket var etter dette nedskrevet i 4,63 mark. I 1960-årene ble det skilt ut en rekke tomter til hytteformål.
Harald Leerstang skjøtet i 1971 bruket over på sin sønn, Martin Leerstang, for 143 800 kroner. Med i denne summen var buskap, redskap og maskiner verdsatt til 23 800 kroner.
Martin Leerstang (født 1937) giftet seg i 1963 med Jorunn Vatnehol (født 1939) fra Eidanger.
Martin og Jorunn har disse barna:
Martin Leerstang er landbruksskole-utdannet. Ved siden av at han driver gården, virker han som tømmermåler. I 1971 ble Martin Leerstang valgt inn i Porsgrunn bystyre. Han har vært medlem av forstanderskapet i Sparebanken og i noen år medlem av forstanderskapet for Porsgrunn meieri.
Melkeproduksjonen apphørte i 1974. Det var tidligere en besetning på fra 10 til 12 storfe. I 1979 var det 1 hest på gården.
Jordbruksarealet blir benyttet til korn, poteter og litt høy. Gårdens produkter blir omsatt gjennom sentraler.
| Utdrag (s. 654-659) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |