Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Søndre Rød

Gårdsnummer 62, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

I det gamle panteregisteret av 1792 ser en at Anders Pedersen dette året lot dele sin eiendom, Søndre Rød, i to like deler. Hvert bruk fikk en skyld på 1 hud og 5½ skinn. Han beholdt selv den ene halvdelen og skjøtet den andre delen med halvdelen i husene over på en svigersønn, Søren Olsen, for 599 riksdaIer.

Søren Olsen (ca. 1766-1858) var sønn av Ole Sørensen Eikenes og Anne Christensdatter Slettholt fra Kjose. Han giftet seg i 1791 med Karen Andersdatter Rød (ca. 1760-1848).
Søren og Karen hadde disse barna:

1. Anne Karine, døpt 1792 - død 1859. Gift 1818 med Jacob Larsen (1786-1850). Sønn av Lars Gundersen Kaasa. Bosatt på Kåsa under Søndre Ås (bruksnummer 11).
2. Ole, døpt 1795 - død 1863. Gift 1819 med Sara Amundsdatter (1799-1886). Datter av Amund Pedersen Aas. Bosatt på Søndre Rød (denne eiendommen).
3. Martha Maria, døpt 1800 - død 1879. Gift 1824 med enkemann Ole Johnsen Versvik (ca. 1784-1858) fra Solum. Bosatt på Versvik under Ørstvet (bruksnummer 1).

I 1806 fikk Søren Olsen skjøte fra enken etter Anders Pedersen, Marthe Hansdatter, på deres del av Søndre Rød og et skogstykke under Ås for 1100 riksdaler. Skogstykket under Ås hadde en skyld på 5 ¼ skinn slik at den samlede skylden på Søren Olsens eiendom kom til å lyde på 3 huder og 4¼ skinn.

Søren Olsen lot i 1833 eiendommen dele i to bruk. Den største delen som bestod av ¾ av eiendommen, skjøtet han over på sønnen, Ole Sørensen, for 300 spesidaler. Den minste delen, løpenummer 156b (senere bruksnummer 2), skjøtet han over på en svigersønn, Ole Johnsen, for 100 spesidaler. Denne delen som var et skogstykke, fikk en skyld på 10 1/16 skinn. Selgeren forbeholdt seg bruk og råderett over de solgte eiendommene.

Ole Sørensen (1795-1863) giftet seg i 1819 med Sara Amundsdatter Aas (1799-1886).
Ole og Sara hadde disse barna:

1. Søren, født 1820 - død 1854. Døde av tuberkulose. Skoleholder. Gift 1845 med Johanne Ludvikke Jakobsdatter (1823-1846). Datter av kirkesanger Jakob Halvorsen Døvig. Bosatt på Søndre Rød.
2. Maren, født 1821 - død 1896. Gift 1842 med Jakob Bentsen (1817-1909). Sønn av Bent Jakobsen Skjelbukten. Bosatt i Skjellbukta under Nordre Ås (bruksnummer 4).
3. Karen, født 1824 - død 1848. Ugift.
4. Amund, født 1827 - død 1917. Gift 1853 med Kirstine Gundersdatter (født 1830). Datter av Gunder Sørensen på Rønningen under Hvalen. Bosatt på Søndre Ås (bruksnummer 1).
5. Anund, født 1832 - død 1837.
6. Hans Jakob, født 1834 - død 1880. Skipper. Forliste med briggen «Eaett». Gift 1862 med Sophie Caroline Pettersdatter (født ca. 1843). Datter av Petter Sørensen i Langesund. Bosatt i Brevik.
7. Anund, født 1838 - død 1917. Gift 1869 med Andrea Martine Christensdatter (1850-1926). Datter av Christen Hansen Lunde. Bosatt på Søndre Rød (denne eiendommen).
8. Nils Petter, født 1841. Styrmann. Gift 1869 med Mathilde Caroline Mikkelsdatter (født 1848). Datter av Michel Sørensen Leerstang. Emigrerte til Amerika.

Matrikkelen av 1838 gav «Rød (Rud) søndre» matrikkelnummer 63. Det gamle nummeret var 37, mens den delen som kom fra Ås fra gammelt av hadde hatt matrikkelnummer 9. Skylden på Ole Sørensens bruk, løpenummer 156a, ble revidert fra 2 huder og 6 3/16 skinn til 1 skylddaler, 3 ort og 17 skilling.

Ole Sørensen døde i 1863. I skiftet som ble holdt etter ham, gikk hjemmelen til bruket over til stervboenken, Sara Amundsdatter, for en takst på 200 spesidaler.

Under folketellingen som ble avholdt i 1865, bodde Sara Amundsdatter på bruket sammen med to ugifte sønner, Anund og Nils Petter Olssønner. Til å hjelpe seg hadde de ei tjenestejente, Margrethe Halvorsdatter (født ca. 1847).

I samme hus, men med egen husholdning, bodde en eldre sønn, Amund Olsen. Han var gift med Kirstine (Stina) Gundersdatter og bodde på bruket sammen med fem barn. (Slektsoversikten er tatt med under Søndre Ås, bruksnummer 1.)

Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en såkalt «herredsbeskrivelse». Den viser at bruket var på 64½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det ¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ½ tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården ble det holdt 1 hest, 3 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det hørte noe skog med til eiendommen, men bare for eget bruk.
Gården lå 1/8 mil fra den rodelagte veien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen (herredskommisjonen), foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 3 ort og 9 skilling.

I 1869 skjøtet Sara Amundsdatter bruket over på en sønn, Anund Olsen, for 1760 spesidaler. Selgersken forbeholdt seg fri bruk og råderett over gården eller i tilfelle føderåd, for resten av sin levetid.

Anund Olsen (1838-1917) giftet seg i 1869 med Andrea Martine Christensdatter Lunde (1850-1926).
Anund og Andrea Martine hadde disse barna:

1. Olalia Sophie, født 1869 - død 1908. Døde av tuberkulose. Ugift.
2. Ole Christian, født 1872 - død 1955. Gift med Nora Andersdatter (1868-1906). Bosatt på Bjørkelund under Øvre Lunde. Datter av styrmann Anders Nilsen Vasdalen fra Melum i Solum. Bosatt på Søndre Rød (denne eiendommen).
3. Marie, født 1874 - død 1963. Gift første gang med Anders Christian Andersen (1867-1918). Døde av spanskesyken. Sønn av Anders Halvorsen på Nordre Grava.
   Gift andre gang med smed Lars Pedersen fra Herre. Bosatt på Herre i Bamble.
4. Christen, født 1877 - død 1952. Ugift. Bosatt på Søndre Rød (denne eiendommen).
5. Karen Hansine, født 1880 - død 1932. Gift med Halvor Jacobsen Oksøen (1878-1946). Sønn av Jacob Petter Halvorsen. Bosatt på Vesta under Håøya (bruksnummer 12), senere på Bjønnes (bruksnummer 6).
6. Lena, født 1883 - død 1979. Gift med sjømann Andreas Johnsen (1878-1963). Sønn av John Halvorsen Stranden. Bosatt på Stranden under Nordre Ås (bruksnummer 7).
7. Anna Mathilde, født 1886. Gift med Halvor Nilsen (født 1882). Sønn av Elias Christopher Nilsen på Høgeli under Heistad. Emigrerte til Amerika.
8. Petra, født 1889 - død 1907. Ugift. Bosatt på Søndre Rød (denne eiendommen).
9. Søren, født 1892 - død 1913. Ugift. Bosatt på Søndre Rød (denne eiendommen).
10. Hans, født 1894 - død 1953. Gift 1923 med Karen Kastet (født 1899 i Gjerpen). Datter av Anders Aasen. Bosatt på Søndre Rød (bruksnummer 2).

Ved siden av sitt hovedyrke som gårdbruker drev Anund Olsen med laksefiske i Frierfjorden. I to perioder var Anund Olsen medlem av herredsstyret (1888-91). Han er også nevnt som takstmann.

I 1871 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 24 alen lang - 11 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt 1 stue, i kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 kaminer, 1 stue, 1 forstuegang, 1 innkledd trappeoppgang til loftet. I bygningen 3 jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med 3 kjellere, 1 alen tykk - 1 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 370 spd., grunnmuren 20 spd., jernkakkelovnene 20 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, 8½ alen lang - 5½ alen bred - 2½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhusbygningen ble taksert til 20 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 24½ alen lang - 22 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 låve, 2 store og 2 mindre lader. Inne i uthusbygningen var også en stall, tømret, 4-laftet, 6 alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 2 hester. Videre fantes inne i uthusbygningen et fehus, tømret, 4-laftet, 7½ alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 6 kuer og hadde 1 sauefjøs. Hele uthusbygningen ble taksert til 320 spd.

Det ble i 1884 holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 156c, «Tangene», fraskilt med en skyld på 7 skilling. Året etter gikk skjøtet på denne eiendommen til Knud Olsen Versvik for 550 kroner. «Tangene» fikk i matrikkelen av 1889 bruksnummer 3 under Søndre Rød og en revidert skyld på 14 øre. Bruket ble senere sammenføyd med Versvik under Ørstvet (bruksnummer 1).

Matrikkelen av 1889 gav «Rød søndre» gårdsnummer 62. Løpenummer 156a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 4,52 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde det ti personer på bruket. Tre av barna var ikke bosatt på stedet (Marie, Karen og Lena). Under egen husholdning bodde Anders Olsen Versvik (født 1831). Han drev med isarbeid og skogshogst. Olalia Sophie Anundsdatter stelte for ham.

I 1915 solgte Anund Olsen bruket til sine to eldste sønner, Ole Christian og Christen Anundssønner, for 16 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg fritt husvære og føderåd på gården for seg og sin hustru.

Ole Christian Anundsen (1872-1955) giftet seg med Nora Andersdatter (1868-1906) fra Melum i Solum. Det var ikke barn i dette ekteskapet. Broren, Christen Anundsen (1877-1952), levde ugift.

De to brødrene drev eiendommen i fellesskap og på de vilkår at lengstlevende skulle overta hele eiendommen. Det ble mens begge levde, skrevet et testamente til den yngste broren Hans Anundsens barn, Martha Kristine og Anund Rød.

Hans Anundsen løste ut besetningen og redskapene på gården og drev bruket sammen med sine brødre. (Se bruksnummer 2.) Christen Anundsen døde i 1952. Ole Christian Anundsen fikk dermed hjemmelen til hans halvdel av eiendommen.

En oversikt fra 1953 viser at bruksnummer 1 og 2 under Søndre Rød ble drevet sammen med bruksnummer 5 under ørstvet. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde 80 dekar (leirmold), mens den produktive skogen var på 280 dekar. På gården ble det holdt 2 hester, 8 kyr, 2 ungdyr, 1 gris og 25 høner.

Det er to våningshus på Søndre Rød. (Se også bruksnummer 2.) Uthuset ble satt opp i 1914. Låven er eldre. Den ble ombygd i 1930.

På gården finnes det flere saker og ting av eldre dato. Her kan nevnes et reiseskrin med meget fin treskurd. Før hadde de et skinnbrev som ingen kunne lese, på gården. Dette brevet brukte barna til fotball, og på den måten ble det borte.

Det er nå gårdsvei over Versvikdammen til Skrapeklev. Gårdsveien gikk tidligere sørover til Grava og over Rønningen til Skjelsvik.

I 1953 ble gården skjøtet over på Martha Kristine Jonassen og Anund Rød for 29 000 kroner. Selgeren forbeholdt seg fullt føderåd for resten av sin levetid.

Martha Kristine Rød (født 1927) giftet seg i 1951 med Georg Jonassen (født 1923) fra Myrene.
Georg og Martha Kristine har disse barna:

1. Hans Edvard, født 1952. Gift 1977 med Lillian Lund (født 1957). Datter av Trygve Lund og Gerd Halvorsen på Heistad.
2. Svein, født 1959.

Anund Rød (født 1933) er ikke gift. Han fikk eiendomsretten til bruksnummer 2. (Se dette.)

Det ble i 1958 opprettet en overenskomst med A/S Rjukanfos om å utdrive all kalkstein som fantes på et nærmere bestemt område på eiendommen. Overenskomsten skulle være uoppsigelig i 30 år.

I 1959 ble bruksnummer 3, Storås, skilt ut med en skyld på 80 øre. Martha Kristine Jonassen skjøtet året etter sin halvdel i Storås over på sin medeier, Anund Rød, for 3500 kroner. Samme år skjøtet Anund Rød sin del av bruksnummer 1 over på sin søster, Martha Kristine Jonassen, for 13 200 kroner.