Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Gården Døvik var på begynnelsen av 1800-tallet benefisert gods under Eidanger prestebol med en skyld på 1 hud. Under folketellingen i 1801 ble bruket drevet av Lars Christensen Bøe.
Lars Christensen Bøe (ca. 1742-1818) var i sitt andre ekteskap gift med Johanne Ludvikke Langelow (ca. 1744-1837). Ved siden av å drive bruket var Lars C. Bøe klokker.
Da Lars C. Bøe døde i 1818, gikk bygselen over til Jacob Halvorsen Sillien og hustru for deres livstid. Den nye bygsleren var konstituert kirkesanger.
Jacob Halvorsen (1788-1850) var sønn av Halvor Nielsen på Nordre Siljan. Han giftet seg i 1815 med Margrethe Nielsdatter (ca. 1790-1845). Hun var datter av Niels Pedersen Sundsaasen.
Jacob og Margrethe hadde disse barna:
Jacob Halvorsen var en begavet mann med mange interesser. Ved siden av å drive gården var han en dyktig hagedyrker. Han plantet etter datidens skikk en pen frukthage. (I. C. Ramberg: «Boken om Eidanger», side 500.)
Eidanger skolekommisjon bestemte i 1816 at det dersom det var mulig, skulle være fast skole i bygda. Denne skolen ble i noen år holdt på Tveten med Lars Hansen som lærer. Skolen kom i Jacob Halvorsens tid til Døvik.
Jacob Halvorsen innredet et rom til skolestue. I et lite rom ved siden av hadde han et verksted hvor han drev med sølv- og gullsmedarbeider. På den tiden var det vanlig at læreren satte seg til med et håndverk når elevene var kommet i gang med arbeidet sitt. For å holde kontroll med elevene hadde Jacob Halvorsen laget et kikkehull i døren mellom de to rommene.
Det sies at Jacob Halvorsen var en dyktig sølvsmed. Hvorledes han var som lærer, fortelles det ingen ting om.
Jacob Halvorsen drev en del med gårdhandel. I 1824 kjøpte han en del av Tråholt under Bjørkevold (senere bruksnummer 28). Senere kjøpte han også et skogstykke under Tråholt. I 1837 solgte han begge disse eiendommene.
Fra 1833 satt Jacob Halvorsen dessuten som eier av Solvik under Bjønnes (senere bruksnummer 11). Denne eiendommen solgte han i 1837 til Peder Pedersen Røra. Samme år kjøpte han gården Stridsklev (senere bruksnummer 1).
Sammen med Peder Pedersen Røra kjøpte Jacob Halvorsen i 1832 Røtua sag for 20 spesidaler. I 1843 skjøtet de saga over på Thomas J. Viborg. (Se bruksnummer 12 under Røra.)
Matrikkelen av 1838 viser at «Døvik (Djupvik)» fra gammelt av hadde matrikkelnummer 68. Dette nummeret ble forandret til 43. Løpenummer 108 med Jacob Halvorsen som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 1 hud til 1 skylddaler og 20 skilling.
Jacob Halvorsen fikk i 1847 kongelig skjøte på Døvik for 400 spesidaler. Ved siden av skulle han betale en årlig jordavgift til Eidanger sogneprest på 1 tønne, 4 skjepper og 1 fjerdingkar bygg. Året etter utstedte Jacob Halvorsen en deklarasjon om at gården skulle være odelshevd undergitt etter odelslovens paragraf 4.
Kona til Jacob Halvorsen, Margrethe Nilsdatter, døde i 1845. Skiftet etter henne ble sluttført i januar 1850. Boet viste en bruttoformue på 2151 spesidaler og 98 skilling, mens nettoformuen beløp seg til 1429 spesidaler og 38 skilling. Gården Døvik ble i skiftet taksert til 1000 spesidaler.
Bare to måneder senere, i mars 1850, døde Jacob Halvorsen under et anfall av depresjon. I august samme år ble det holdt skifte etter ham. Boet var da fallitt med en bruttoformue på 1878 spesidaler og 15 skilling og en gjeld på 2326 spesidaler og 54 skilling. Gårdens takst ble da satt til 1100 spesidaler.
Den gjenlevende sønnen, Halvor Halvorsen (Jacobsen), fikk hjemmelen til bruket etter sine foreldre. For å få tilkjent overdragelsen måtte han betale boets gjeld på 448 spesidaler og 39 skilling.
Halvor Halvorsen (Jacobsen) (1829-1861) giftet seg i 1859 med Inger Marie Nilsdatter Siljan (født 1832). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Den nye eieren av Døvik hadde gått på seminar og var ved farens død lærer. Han vikarierte en tid som kirkesanger. Det var ønske fra menigheten at Halvor Halvorsen skulle følge etter faren som klokker. Han fikk da også den beste anbefalingen av herredsstyret til søknaden, men ble forbigått av lærer Knud Pedersen på Nyhus under Nordre Tveten ved ansettelsen.
Året etter, i 1851, solgte Halvor Halvorsen bruket til Ingebrigt Jacobsen Siljan for 1700 spesidaler. Halvor Halvorsen reiste etter salget til Oslo for å gå på gymnas og senere studere. Men en ondartet fotverk satte en stopper for alle videre studier. Han døde i 1861, - bare 32 år gammel. Enken, Inger Marie Nilsdatter, ble i 1865 gift med Hans Isaksen Riis fra Gjerpen.
Ingebrigt Jacobsen (1815-1891) var sønn av Jacob Simonsen på Søndre Siljan. Han giftet seg i 1844 med Berthe Kirstine Wetlesdatter (1812-1866). Hun var datter av Wetle Nilsen Slevolden.
Ingebrigt og Berthe Kirstine hadde disse barna:
Ingebrigt Jacobsen var utlært farger og stamper. Han var en tid bosatt i Brevik og hadde sin forretning i den velkjente Chrystiegårderi. Etter kjøpet av Døvik flyttet han dit sammen med familien sin.
Ved en skylddeling som fant sted i 1863, ble løpenummer 107c, et skogstykke, fraskilt løpenummer 107b (senere bruksnummer 2 under Stulen). Det fraskilte skogstykke ble kalt «Kværnhusdalen» og fikk en skyld på 9 skilling. Året etter fikk Ingebrigt Jacobsen skjøte på denne delen av Isak Olsen for 200 spesidaler. Løpenummer 107c ble sammenlagt med løpenummer 108 til en eiendom med en samlet skyld på 1 daler, 1 ort og 5 skilling.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 43¾ mål. Ved gården var det 1½ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsædert av enhver sædart var på 2 tønner havre, 3/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold hvete, 8 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 35 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ble registrert som neppe tilstrekkelig.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik utgjorde omtrent 10 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 daler, 2 ort og 9 skilling.
Under folketellingen i 1865 bodde hele familien på Døvik. På bruket bodde det også ei tjenestejente, Anne Olsdatter (født ca. 1835 i Sauherad).
I 1868 ble det holdt en branntakst over bygningene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 14-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 24 alen lang - 14 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 matbod, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen tre jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 270 spd., jernkakkelovnene 20 spd., grunnmuren 20 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, 7½ alen lang - 10 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt skorstein, bakerovn og hovedrør. Under felles tak med brygger- husbygningen var et vognskur, oppført av bindingsverk. Bryggerhusbygningen og vognskuret ble samlet taksert til 60 spd. En 1-etasjes uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 19 alen lang - 12 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve og 2 mindre rom. Uthusbygningen ble taksert til 90 spd, En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 9 alen bred - 5 alen høy, støtte til uthusbygningens østre side, var innredet til 3 hester. Stallen ble taksert til 25 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen langt - 8 alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 5 kuer og hadde sauefjøs, støtte mot uthusbygningens søndre side. Fehuset ble taksert til 35 spd. En skottlade, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 10 alen lang - 7 alen bred - 3½ alen høy, støtte mot uthusbygningens søndre side. Skottladen ble taksert til 10 spd.
Ingebrigt Jacobsen skjøtet i 1884 bruket over på sin yngste sønn, Martin Vilhelm Ingebretsen, for 6000 kroner. Med på handelen fulgte diverse løsøre.
Martin Vilhelm Ingebretsen (1855-1950) giftet seg i 1891 med Karen Wilhelmine Christopha Clausdatter Haugholt (1862-1931).
Martin Vilhelm og Karen Wilhelmine Christopha hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav Døvik gårdsnummer 42. Løpenummer 108 og 107c fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 4,10 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde ektefellene på bruket sammen med sønnen Bjarne som da var tre år. På bruket bodde det også ei tjenestejente med navn Elise Abrahamsdatter (født 1862).
Den første skylddelingen på Døvik ble holdt i 1918. Da ble bruksnummer 2, Grotten, fraskilt med en skyld på 25 øre. Skjøtet gikk året etter til Yngvar Hansen for 10 000 kroner.
I 1929 ble bruksnummer 3, «Aasen», fraskilt med en skyld på 8 øre. På 1930-tallet ble det holdt tre nye skylddelingsforretninger (bruksnumrene 5-7).
Det er senere blitt foretatt en hel rekke skylddelinger. I 1950 var skylden på hovedbruket nedskrevet i 3,35 mark.
Martin Vilhelm Døvik hadde tidligere kjøpt Røtua under Røra (bruksnummer 12). Denne eiendommen ble drevet som en del av Døvik.
Da Martin Vilhelm Døvik døde i 1950, gikk hjemmelen til Døvik og Røtua over til Bjarne Døvik som eneste arving. Han hadde fra 1929 hatt ansvaret for driften av gården.
Bjarne Døvik (1897-1954) giftet seg i 1925 med Solveig Trondsen Hasler (født 1903).
Bjarne og Solveig har disse barna:
Bjarne Døvik hadde mange tillitsverv innen bonde- og skogbiruksorganisasjonene. En oversikt fra 1953 forteller at det dyrkede jordbruksarealet var på 40 dekar (sandjord), mens den produktive skogen var på 300 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 4 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 30 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1893 og uthuset i 1910. Branntaksten på bygningen ble i 1953 satt til 35 000 kroner.
Bjarne Døvik døde i 1954. Enken, Solveig Døvik, fikk da hjemmelen til eiendommen i henhold til uskiftebevilling.
På 1950- og 1960-tallet ble det holdt en rekke skylddelingsforretninger. Skylden på hovedbruket var i 1961 redusert til 2,98 mark. Det er også senere blitt holdt en del skylddelinger på bruket.
I 1968 fikk sønnen, Martin Jan Døvik, skjøte på Døvik og Røtua for 33 000 kroner. Selgersken tok etter dette føderåd på gården.
Martin Jan Døvik (født 1935) er gift med Kari Jenny Karlsen (født 1938) fra Oslo.
Martin Jan og Kari Jenny har disse barna:
Det er også etter at Martin Jan Døvik ove tok bruket blitt fraskilt en del mindre bruk. De fraskilte delene er ikke blitt solgt, men bygslet bort til tomter. Dette har ikke gått ut over dyrket mark eller bruket for øvrig.
Det bodde to husmannsfamilier på Døvik i 1725. På 1800-tallet kjennes det ikke til noen husmenn eller festere under gården.
| Utdrag (s. 784-788) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |