Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Stulen

Gårdsnummer 41, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ved en skylddeling som ble foretatt i 1861, ble løpenummer 107b (denne eiendommen) fraskilt hovedbruket med en skyld på 1 daler, 3 ort og 13 skilling. Allerede i 1857 hadde Isak Olsen fått skjøte på denne delen av Stulen fra sin svigermor, Amborg Marie Hansdatter, for 2000 spesidaler.

Isak Olsen (1827-1865) var sønn av Ole Amundsen Flogstad. Han giftet seg i 1853 med Elise Marie Eliasdatter Stulen (født 1831).
Isak og Elise Marie hadde disse barna:

1. Edvard, født 1857
2. Amborg Marie, født 1859
3. Amalie, født 1862 - død 1865
4. Josephine Ellefine, født 1864

I 1863 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 107c skilt ut med en skyld på 9 skilling. Denne delen ble senere lagt inn under Døvik (nå bruksnummer 1).

Isak Olsen døde i 1865. Folketellingen fra 1865 viser at enken, Elise Marie Eliasdatter, da bodde på bruket med tre barn som alle var under ti år.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 46 mål. Ved gården var det 5½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 5 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 25 spesidaler.
Gården lå i nærheten av hovedveien og ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 3 ort og 16 skilling.

I 1866 ble bruket solgt på auksjon til Gunder Helgesen for 1200 spesidaler. Etter salget flyttet Elise Marie Eliasdatter Stulen sammen med sine barn til Oslo. Der bodde de siden.

Gunder Helgesen eide også gården Hovet under Hovholt (senere bruksnummer 2). (Slektsfortegnelsen er tatt med under dette bruket.) Etter kjøpet av Stulen flyttet familien dit. Hovet ble fra da av drevet som et underbruk.

I 1883 skjøtet Gunder Helgesen eiendommene Stulen og Hovet over på sønnen, Martin Ludvig Gundersen, for 4947 kroner. Selgeren gikk sammen med sin sønn i driften av bruket.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 107b bruksnummer 2 under gårdsnummer 41, Stulen. Skylden på bruket ble revidert fra 1 skylddaler, 3 ort og 4 skilling til 4,82 mark.

I 1898 skjøtet Martin Gundersen eiendommen Stulen over på sin far, Gunder Helgesen, for 4000 kroner. Denne overdragelsen fikk ingen betydning for driften.

Under folketellingen i år 1900 bodde Gunder Helgesen på bruket som enkemann. Sønnen, Martin Ludvig Gundersen, var gift med Ella Bertine Jacobsdatter. De bodde også på bruket sammen med sitt første barn.

Gunder Helgesen døde i 1904. I 1910 solgte Martin Ludvig Gundersen eiendommen Stulen til Karl Lunde og Simon Bjerketveit for 18 000 kroner. Martin Ludvig Gundersen bosatte seg sammen med sin familie på Hovet. (Slektsfortegnelsen er tatt med under dette bruket.)

De to nye eierne var skogspekulanter. Allerede året etter solgte de Stulen videre til Hans Abraham Kolle og Olaf Rød for 16 375 kroner.

I 1918 solgte Olaf Rød sin halvdel av denne eiendommen og bruksnummer 3 under Oksum til Hans Abraham Kolle for 37 500 kroner. Kolle hadde året før kjøpt hovedbruket under Stulen (bruksnummer 1).

Jordveien på bruket ble drevet ved hjelp av forpaktere. Ved en skylddeling som ble avholdt i 1924, ble bruksnummer 5 fraskilt med en skyld på 2 mark.

I 1926 solgte Kolle bruksnummer 1 og 2 til Olav Medaas for 33 950 kroner. Medaas solgte eiendommen to år senere til Paul Markus Bergan.

Paul M. Bergan satt dermed som eier av begge Stulen-gårdene. (Slektsfortegnelsen er tatt med under bruksnummer 1). 1 1942 ble bruksnummer 2 sammenføyet med bruksnummer 1 til en eiendom.

Bergan fikk også kjøpt andre parter av gården som var frasolgt, så som bruksnummer 4 og 5. Skogstykket Østskogen (nå bruksnummer 3) med en skyld på 36 øre er lagt til Øvre Kokkersvold, mens skogstykket Stuleshåve (nå bruksnummer 6) som i 1925 ble skilt ut fra bruksnummer 5 med en skyld på 1 mark, er lagt til Oksum (bruksnummer 3).

Stulen har god beliggenhet, - ikke så langt fra hovedveien (E 18). I gamle dager gikk ferdselsveien fra Bergsbygda over Oksum og Stulen til riksveien.