Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Stulen var inntil 1848 benefisert gods under Eidanger prestebol. I 1804 fikk Elias Jacobsen Oxum bygselbrev fra sogneprest Jonas Rein på denne eiendommen som da hadde en skyld på 3 huder og 8 skinn.
Elias Jacobsen (1781-1831) var sønn av Jacob Halvorsen Oxum. Han var i sitt første ekteskap gift med Maren Pedersdatter Sundsåsen (ca. 1751-1809). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet. Maren Pedersdatter var enke etter den forrige bygsleren av Stulen, Anders Christophersen (ca. 1749-1803).
Etter at den første kona var død, giftet Elias Jacobsen seg i 1810 med Amborg Marie Hansdatter (1790-1862). Hun var datter av Hans Isaksen Leerstang (Lillegaarden).
Elias og Amborg Marie hadde disse barna:
Elias Jacobsen døde i 1831. I skiftet etter ham ble 1 hud av gården Oksum skjøtet over på den eldste sønnen, Hans Jacob Eliassen (datert 1834). Han flyttet til Oksum sammen med sin familie (se bruksnummer 1). I 1850 solgte de denne eiendommen og emigrerte til Amerika.
Enken etter Elias Jacobsen, Amborg Marie Hansdatter, giftet seg i 1834 med Knud Simonsen (ca. 1801-1855) fra Tvedalen i Brunlanes. Han var sønn av Simon Tvedalen. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Knud Simonsen fikk i 1833 bygselbrev fra pastor Steenbuch på Stulen. Bygselbrevet ble tinglyst like før inngåelsen av ekteskapet.
Matrikkelen av 1838 viser at Stulen fra gammelt av hadde hatt matrikkelnummer 53. Det nye nummeret ble satt til 42. Løpenummer 107 med Knud Simonsen som oppsitter, fikk en revidert skyld på 3 daler, 2 ort og 2 skilling. Knud Simonsen satt i herredsstyret i fire perioder. Først fra 1844 til 1847 og senere fra 1850 til 1853.
I 1848 fikk Knud Simonsen kongelig skjøte på Stulen for 900 spesidaler. Han skulle videre betale en årlig avgift til Eidanger sogneprest på 3 tønner, 4 skjepper og 3¾ fjerdingkar bygg.
Knud Simonsen kjøpte i 1851 halvparten av gården Tvedalen i Brunlanes for 2000 spesidaler. Han tilbrakte mye av sin tid på denne gården.
Etter Knud Simonsens død i 1855 drev enken, Amborg Marie Hansdatter, bruket i to år. I 1857 fikk en svigersønn, Isach Olsen, skjøte på halvdelen av eiendommen for 2000 spesidaler. Denne delen, løpenummer 107b (senere bruksnummer 2), ble formelt skylddelt i 1861 med en skyld på 1 daler, 3 ort og 13 skilling.
I 1862 fikk den yngste sønnen fra første ekteskap, Abraham Eliassen, skjøte på hovedbruket for 2000 spesidaler. Dette bruket hadde samme skyld som det fraskilte bruket.
Abraham Eliassen (født 1827) giftet seg med Inger Monsdatter (født ca. 1832).
Abraham og Inger hadde disse barna:
Abraham Eliassen var i 1853 en tur i Amerika. Han kom senere tilbake og eide fra 1856 en part av gården Tvedalen i Brunlanes. Året etter at han hadde overtatt Stulen, solgte han denne eiendommen til Søren Stoesen for 2000 spesidaler. I april 1864 tok han med seg hele familien og emigrerte til USA.
Søren Stoesen (1806-1875) var sønn av Stoe Sørensen Qvæstad. Han giftet seg med Elen Margrethe Wetlesdatter Slevolden (1815 -1888). Familien bodde i mange år på Slevolden. Der var Søren Stoesen postkjører. I 1837 kjøpte Søren Stoesen en part av Tråholt under Bjørkevold (senere bruksnummer 28), (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Søren Stoesen forpaktet dessuten Lanner under Bjørkevold (senere bruksnummer 10) hvor han drev skysstasjon.
Eiendommen under Tråholt ble solgt til en svoger, Nils Wetlesen Slevolden. I 1864 bosatte Søren Stoesen seg sammen med sin familie på Stulen.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 42½ mål. Ved gården var det 7¼ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av det ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. Det hørte noe skog til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu var på omtrent 25 spesidaler.
Gården lå i nærheten av hovedveien. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 4 ort og 2 skilling.
I 1869 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 15½ alen lang - 13 alen bred - 7 alen høy, inneholdt i nederste etasje 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. øverste etasje inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer. I bygningen en 3-etasjes, en 2-etasjes og en 1-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 240 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 15 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 14 alen lang - 8½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, samt 1 vedskur. Bryggerhusbygningen ble taksert til 20 spd. En uthusbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, 25 alen lang - 13 alen bred - 7 alen høy, inneholdt 1 låve, 2 lader og 2 mindre rom. Under låven var oppført et fehus, tømret, 4-laftet, 10 alen langt - 9 alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 8 kuer. Uthusbygningen med fehuset ble taksert til 150 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 9 alen bred - 3½ alen høy, støtte mot uthusbygningens vestre ende. Stallen ble taksert til 30 spd.
Søren Stoesen bestemte seg for å flytte husene på gården nærmere postveien og drive skysstasjonen derifra. Dette arbeidet rakk han ikke å fullføre før sin død i 1875. Arbeidet ble senere fortsatt av enken, Elen Margrethe Wetlesdatter, og deres barn.
Da jernbanen Larvik-Porsgrunn ble åpnet i 1882, ble skysstasjonen på Lanner overflødig. Dessuten kom Lanner over på andre hender.
Sønnene til Søren Stoesen prøvde fortsatt å drive med skyss og kjøring fra Stulen. Men på grunn av liten lønnsomhet ble de etter hvert tvunget til å gi opp.
Elen Margrethe Wetlesdatter døde i 1888. I skiftet etter henne ble gården overdratt til en sønn, Anders Sørensen, for 6870 kroner (tinglyst 1889).
Anders Sørensen (1841-1932) var første gang gift med Ingeborg Kristine Larsdatter Tangvall (1845-1898) fra Bamble.
Anders og Ingeborg Kristine hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav Stulen gårdsnummer 41. Løpenummer 107a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 5,05 mark.
Ingeborg Kristine Larsdatter døde i 1898. To år senere skjøtet Anders Sørensen bruket over på Jørgen Olsen og Peder J. Larsen for 11 713 kroner.
Anders Sørensen bodde på Stulen til 1903. Da giftet han seg med Hansine Hansen Eika fra Arøya i Brunlanes og flyttet dit. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
Peder Larsen (født 1884 i Kilebygda i Solum) var gift med Sofie Larsen (født 1883 på Herre i Bamble).
Peder og Sofie hadde disse barna:
Under folketellingen i år 1900 bodde det ti personer på bruksnummer 1 under Stulen. Foruten familien Larsen bodde to søsken av husbonden på bruket, Andreas Larsen (født 1881 i Kilebygda) og Margrethe Larsen (født 1886 i Kilebygda). Han var tømmerhogger, mens hun hjalp til med huslige sysler. Med til samme husholdning hørte Hans Andersen (født 1879 på Herre). Han var også tømmerhogger. I egen husholdning bodde Anders Sørensen sammen med to av sine barn, Kristiane og Samuel.
Gården ble i 1904 solgt på auksjon. Hans H. Ødegaard fikk auksjonsskjøtet for 8000 kroner.
Hans H. Ødegaard var gift med Maren Kristoffersdatter (1871-1912). Begge ektefellene kom fra Gjerpen.
Hans og Maren hadde disse barna:
I 1905 ble det holdt skylddeling på bruket. Da ble bruksnummer 3, Østskogen, fraskilt med en skyld på 36 øre.
Hans H. Ødegaard satt med gården i ti år. I 1914 solgte han den til Ambros Bakka og Knut Rønjom for 19 500 kroner.
Bakka og Rønjom kjøpte gården på spekulasjon. Allerede året etter solgte de den videre til Knut Aamot for 24 000 kroner.
I 1917 kjøpte kommuneingeniøren i Eidanger, Hans Abraham Kolle, eiendommen for 23 000 kroner. Kolle hadde tidligere kjøpt bruksnummer 2 under Stulen. Bruket ble drevet ved leid hjelp.
Det ble i 1924 holdt en skylddeling på bruksnummer 1. Da ble bruksnummer 4 fraskilt med en skyld på 1 mark. I 1926 skjøtet Kolle bruksnummer 1 og 2 over på Olav Melaas for 33 950 kroner.
Melaas var også gårdspekulant. Han solgte eiendommen to år senere til P. M. Bergan for 43 500 kroner.
Paul Markus Bergan (1893-1969) var sønn av Nils og Andrine Bergan. Han giftet seg i 1921 med Anna Marie Aakre (født 1900). Begge ektefellene kom fra Lardal.
Paul Markus og Anna Marie har disse barna:
Paul M. Bergan gikk underoffisersskolen og fikk vel av den grunn flere tyskerrassiaer etter våpen under krigen. Han drev sammen med en bror farsgården Bergan i Lardal fram til 1928. Denne gården ble senere overtatt av Paul M. Bergans eldste sønn, Nils Bergan.
I en periode (1948-51) satt Paul M. Bergan i herredsstyret og formannskapet. Han var formann i flere nemnder, foruten at han var med i styret for Porsgrunn meieribolag.
Bruksnummer 7 under Oksum, «Stulaasen», ble i 1924 skilt ut fra bruksnummer 3 med en skyld på 70 øre. I 1940 fikk Paul M. Bergan skjøte på dette bruket og bruksnummer 4 og 5 under Stulen for 22 000 kroner. Paul M. Bergans bruk ble etter dette sammenføyet til en eiendom med en samlet skyld på 9,21 mark.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet på Stulen var 100 dekar (leirmold). Av dette var 6 dekar nydyrket. Den produktive skogen dekket 700 dekar og annen utmark 600 dekar. På bruket var det 2 hester, 10 kyr, 2 okser, 4 ungdyr, 3 griser og 15 høner.
Våningshuset på gården ble bygd i 1880 og ombygd i 1950. Uthuset ble satt opp i 1921. Branntaksten på bygningene ble i 1953 satt til 90 000 kroner.
I 1964 fikk den yngste sønnen, Knut Bergan, skjøte på Stulen for 100 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 21000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Knut Bergan har nydyrket omkring 25 mål jordbruksareal. Jorda er grøftet og drenert. Omkring 15 mål bakkeareal er planert slik at en kan bruke traktor over hele jordeiendommen.
I skogen er det laget bilvei og traktorvei slik at en kan drive ut alt tømmeret i skogen om nødvendig. Fra 1960 til 1982 er det gravd omkring 4 km grøfter i skogen. I flere myrer er vannstanden senket.
Det ble i 1968 bygd nytt redskapshus. Fjøset og stallen er restaurert. Det er satt opp kunstgjødselsilo på bruket.
Knut Bergan har vært med i styret for Gjerpen og Eidanger innkjøpslag. I perioden 1966-73 satt han som formann for dette laget. Han har dessuten vært med i styret for Porsgrunn meieri.
I fritiden har Knut Bergan vært opptatt med rifleskyting. Ved landsskytterstevnet i 1959 oppnådde han medalje. Tre år senere vant han felthurtigskytingen under det daværende landsskytterstevnet.
| Utdrag (s. 778-782) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |