Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Oksum hadde en skyld på 4 huder. I 1776 kjøpte Jacob Halvorsen og hans svigerfar, John Jacobsen, hver 2 huder av gården Oksum.
Halvorsen overtok den delen av gården som senere kom til å utgjøre bruksnummer 1 (denne eiendommen). Jacobsen på sin side tok over den delen som senere kom til å utgjøre bruksnummer 5.
Jacob Halvorsen (ca. 1753-1823) var sønn av Halvor Eriksen Feset og Alet Jacobsdatter Bleikelia som bodde på Grava. Han giftet seg i 1781 med et søskenbarn, Helga Marie Johnsdatter (ca. 1758-1820).
Jacob og Helga Marie hadde disse barna:
Jacob Halvorsen drev som bondeurmaker. I 1783 fikk han utbetalt 2 riksdaler for reparasjon av seierverket (tårnuret) i Brevik kirke.
Det fortelles at kona hans, Helga Marie eller «Helle Marie» som hun ble kalt, var svært vakker. En gang var det noen sjøfolk som lå i ei skute nede på fjorden, som gikk ens ærend opp til Oksum for å beskue henne.
Etter Jacob Halvorsens død ble bruket delt. Den eldste sønnen, Elias Jacobsen, overtok hoveddelen, løpenummer 105a (senere del av bruksnummer 1), med en skyld på 1 hud. Eric Jacobsen fikk løpenummer 105b (senere del av bruksnummer 3), Holtsmarken, med en skyld på 6 skinn. Den yngste sønnen, Hans Jacob Jacobsen, overtok løpenummer 105c (senere del av bruksnummer 5).
Elias Jacobsen (1781-1831) giftet seg i 1805 med enke Maren Pedersdatter Stulen (ca. 1751-1809). Det var ingen barn i dette ekteskapet. Ekteparet var bosatt på Stulen (bruksnummer 1).
Etter at den første kona var død, giftet Elias Jacobsen seg i 1810 med Amborg Maria Hansdatter Lillegaarden (1790-1862). I dette ekteskapet var det flere barn. (Slektsoversikten er tatt med under Stulen.)
Da Elias Jacobsen døde i 1831, ble eiendommene hans delt mellom noen av barna. Eldstemann, Hans Jacob Eliassen, fikk ved skiftet etter sin far, Oksum.
Hans Jacob Eliassen (født 1810) giftet seg i 1833 med Anne Kristine Tollevsdatter (født ca. 1813). Hun var datter av Tollev Ørstvedt. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
I 1838 fikk matrikkelnummer 22, «Oxeim (Yxheim)», nytt matrikkelnummer, - nemlig 41. Hans Jacob Eliassens eiendom, løpenummer 105a, fikk samme år en revidert skyld på 1 daler, 2 ort og 13 skilling.
Eliassen hadde også andre eiendommer. I 1844 solgte han et våningshus som lå på Setret ved Brevik, til Thomas Nybroe for 70 spesidaler. Tre år senere solgte han en del av gården Lerstang (med en skyld på 15 skilling) for 300 spesidaler til Amund Eriksen Wiersdalen.
I 1850 ble det holdt auksjon over Hans Jacob Eliassens gård på Oksum med tilhørende løsøre. Skjøtet på bruket gikk til Anders og Peder Borgerssønner samt Peder Andreassen for 900 spesidaler. Samme år emigrerte Hans Jacob Eliassen sammen med sin kone, Anne Kristine, og en dreng, Lars Larsen Hasler (født ca. 1837), til Amerika. Med i samme reisefølge var tjenestekarl Christian Olsen Oxum (født ca. 1826) og hans hustru, Oline Larsdatter (født ca. 1828).
De tre eierne solgte senere samme år bruket videre til Niels Andersen. Den nye eieren kom fra Auen under Håøya.
Niels Andersen (1825-1915) var sønn av Anders Andersen Auen. Han giftet seg i 1853 med Helene Marie Hansdatter (1826-1900). Hun var datter av Hans Jacob Jacobsen Oxum. Det var ingen barn i ekteskapet.
Ved folketellingen som ble gjennomført i 1865, bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Maren Sofie Larsdatter (født ca. 1834), var ugift og kom fra Brunlanes.
Niels Andersen Oxum satt i herredsstyret og formannskapet i to perioder (1880-84). Ellers var Niels Andersen kjent som en dyktig spillemann.
Ved skiftet etter svigerfaren, Hans Jacob Jacobsen, fikk Niels Andersen i 1861 en del av det senere bruksnummer 5 (løpenummer 105c/106b b). Den fraskilte eiendommen fikk en skyld på 2 ort og 20 skilling.
HerredsbeskriveIsen av 1865 viser at skylden på Niels Andersens eiendom var på 2 skylddaler og 9 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 34½ mål. Naturlig england ved gården dekket omkring I mål. Det hørte ingen utslått eller fjellslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, 5/8 tønne hvete og 3½ tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 32 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 2 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være «neppe tilstrækkelig».
Det var gran- og furuskog til husbruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten utgjorde i gjennomsnitt 16 spesidaler.
Bruket lå ¼ mil fra den rodelagte veien og fra sjøen. Det var tungbrukt og alminnelig godt dyrket. Skylden på eiendommen ble foreslått senket til I skylddaler, 2 ort og 7 skilling.
Branntakst over husene på gården ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, inneholdt 2 stuer, 1 kjøkken med skorstein og trappeoppgang, 1 forstuegang med spiskammer og innkledd trappeoppgang til loftet - der det fantes 1 kammer. I bygningen en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 255 spd., grunnmuren 15 spd, jernkakkelovnene 15 spd. Et bryggerhus, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen langt - 6 alen bredt - 3 alen høyt, inneholdt skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhuset ble taksert til 30 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk , bord og tegltekt, bordkledd, 19½ alen lang - 8 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. I forbindelse med uthusbygningen en «skygge», oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen lang - 4 alen bred - 4 alen høy, støtte mot uthusbygningens søndre side. Ved uthusbygningens nordre side stod et vognskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 6½ alen langt - 3½ alen bredt - 3 alen høyt. Uthusbygningen, «skyggen» og vognskuret ble sammenlagt taksert til 110 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7½ alen lang - 7 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 2 hester, støtte mot uthusbygningens søndre side. Stallen ble taksert til 20 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 9½ alen langt - 7½ alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 4 kuer og hadde to sauefjøs. I forbindelse med fehuset var en gjødselkjeller, oppført av bindingsverk, 7 alen lang - 3½ alen bred - 3 alen høy. Fehuset og gjødselkjelleren ble taksert til 50 spd.
I 1885 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble «Oksumaasen» (senere bruksnummer 2) skilt ut med en skyld på 5 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav Oksum gårdsnummer 40. Niels Andersens eiendom fikk bruksnummer 1. Skylden ble revidert fra 2 skylddaler og 4 skilling til 3,98 mark.
Folketellingen av år 1900 viser at Niels Andersen da var enkemann. På gården hadde han tre tjenestejenter: Katrine Pedersen (født 1871), Matilde Larsen (født 1876) og Julie Larsen (født 1883). Alle tre var ugifte. Katrine Pedersen var fra Eidanger, mens de to sistnevnte var født i Brunlanes.
Oksumskogen var kjent for sitt solide tømmer. Det fortelles at skogen holdt 24 fots gran bjelker og jufferter og smålast. I 1901 oppstod det brann i Niels Oxums skog.
I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» (side 404) følgende om branner omkring århundreskiftet:
«Den 26. juli 1896 var der en stor brand i Traaholt- og Slevoldskogen. Der brændte 15 maal skog for Abr. Traaholt. Den 6. aug. 99 brændte Lanner og Lillegaardsskogen ved Støreberg. Denne brand kunde sees fra bygrænsen. Ikke længe efter indtraf den 3. brand der i strøket nemlig Karl Traaholts skog ved Sotelsvandet. Saa kom i 1901 branden i Nils Oxums skog foraarsaket ved bærsankere fra Eidanger prestegaard, som hadde kokt kaffe i skogen i presten Hauges tid. Denne brand var noksaa seig at faa bugt med, og stort mandskap blev indkaldt for at slukke og holde vagt. Ved branden i Aarholtkollen i Aaklungskogen, tilhørende Treschow, blev hele Bjørkedalen illuminert paa den mest storartede maate, idet luen om natten kunde sees sydefter hele Dalen.»
I 1913 solgte Niels Andersen bruket for 12 000 kroner til Anders Mørjerød, Jacob Oksum og Peder Røe. De tre nye eierne satt med bruket fram til 1917 da de solgte det videre til Theodor Eriksen fra Bamble for 24 000 kroner. Eriksen solgte bruket året etter til Lars og Einar Sem for 21 000 kroner. Med i denne summen var tømmer for 7000 kroner.
«Østskogen» ble ved en skylddeling i 1927 skilt ut fra hovedbruket og solgt til Isak Oksum. Det fraskilte bruket fikk bruksnummer 8 og en skyld på 1,38 mark.
Resten av bruket ble i 1930 solgt til Anders C. Knudsen Lunde og hans sønn, Knut Lunde, for 9000 kroner. Den gjenværende skylden på eiendommen var da 2,60 mark.
Anders Christian Knudsen (1875-1967) var sønn av Knud Simonsen på Øvre Lunde. Han giftet seg i 1898 med Signe Margrethe Svennungsdatter (1877-1951). Hun var datter av Svennung Halvorsen Flåtsund.
Anders Christian og Signe Margrethe hadde disse barna:
Anders Chr. Lunde var i sin ungdom et par år i USA. Senere arbeidet han blant annet på Eidanger salpeterfabrikker på Herøya til han fikk pensjon derfra under krisen i 1930-årene.
Sønnen og medeieren, Knut Lunde, arbeidet som maler på Eidanger salpeterfabrikker.
En oversikt fra 1953 forteller at bruket da bestod av 26 dekar dyrket jord. Annet jordbruksareal utgjorde 7 dekar. Den produktive skogen var på 75 dekar, og annen utmark dekket omkring 150 dekar. På gården fantes det dette året følgende dyr: 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 1 gris, 3 sauer og 23 høner.
Våningshuset på gården er gammelt. Det ble reparert i 1892. Bryggerhuset er også av eldre dato. I 1950 ble det bygd fjøs og låve.
Etter Anders Chr. Lundes død i 1967 gikk hjemmelen på hans halvdel av eiendommen over på de gjenlevende barna. Sønnen, Knut Lunde, som altså hadde vært farens medeier, fikk skjøte fra sine fire søsken for 15 200 kroner. Han satt da som eneeier av bruksnummer 1 under Oksum.
På bruket blir det mest drevet med grønnsaker og frukt.
| Utdrag (s. 761-764) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |