Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Stamland

Gårdsnummer 37, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1798 fikk Iver Knudsen kjøpe den østre delen av Stamland (denne delen) fra sin far, Knud Bentsen, for 280 riksdaler. Det fraskilte bruket fikk en skyld tilsvarende ¼ av gården Stamland (6 skinn).

Iver Knudsen (1766-1825) giftet seg første gang i 1792 med Ambor Amundsdatter Bergsrydningen (ca. 1761-1820). Det kjennes bare til to dødfødte barn fra dette ekteskapet (1800 og 1803).

Etter at den første kona var død, giftet Iver Knudsen seg i 1821 med gårdmannsdatter Anne Marine Jacobsdatter Oxum (ca. 1790-1855).
Iver og Anne Marine hadde disse barna:

1. Amborg Marie, født 1822 - død 1823.
2. Jakob, født 1824 - død 1827. Døde av halsesyke

Iver Knudsen var skolemester ved siden av at han drev bruket. Våren 1825 druknet han i Eidangerfjorden. Han gikk igjennom isen ved Kinrudsholmen ved Seivall idet han skulle gå i land etter en tur til Brevik. En brorsønn, Knud Bentsen, druknet også ved den samme ulykken.

Skiftet etter ham viste en inntekt på 517 spesidaler, 2 ort og 6 skilling og et utlegg på 24 spesidaler og 1 ort. Bruket under Stamland ble taksert til 400 spesidaler.

I skiftet etter Iver Knudsen ble bruket utlagt enken, Anne Marine Jacobsdatter, og hennes sønn for 400 spesidaler. Sønnen, Jacob Iversen, døde bare to år senere.

Anne Marine Jacobsdatter giftet seg i 1831 med enkemann Anders Nilsen (født ca. 1802 i Brunlanes). Han var sønn av Nils Johnsen fra Tvedalen i Brunlanes.
Anders Nilsen hadde med seg en datter inn i sitt nye ekteskap:
Elise Andrea, født 1826 i Sandefjord - død 1876. Gift 1850 med sagmester Ole Andersen (1825-1907) fra Sannidal ved Kragerø. Bosatt på Sagbakken under Lerstang. (Se «Husmenn og festere».)
Anders og Anne Marine hadde en sønn:
Jacob, født 1832 - død 1852

Anders Nilsen var tømmermann. Han var også en dyktig mekaniker og bygde Røtua sagbruk på Røra og flere andre sirkelbruk rundt om i herredet. Anders Nilsen ble dessuten mye brukt til konstruksjon og bygging av isdammer.

Matrikkelen av 1838 gav Stamland matrikkelnummer 38. Løpenummer 94 med Anders Nilsen som oppsitter, fikk revidert sin skyld til 3 ort og 12 skilling.

Anne Marine Jacobsdatter døde i 1855. Tre år senere solgte Anders Nilsen bruket til Nils Abrahamsen for 1050 spesidaler.

Anders Nilsen giftet seg tredje gang i 1863 men enke Karen Oline Olsdatter. Hun var datter av Ola Gundersen Øvald. Det var ingen barn i dette ekteskapet. Anders Nilsen og Karen Oline Olsdatter emigrerte i 1863 til Amerika sammen med to barn fra konas første ekteskap.

Nils Abrahamsen (1826-1917) var sønn av Abraham Nilsen Bergsrydningen. Han giftet seg i 1870 med Karen Margrethe (Greta) Nielsdatter (1836-1921). Hun var datter av Niels Nielsen Stamland.
Nils og Karen Margrethe hadde en sønn:
Abraham, født 1871 - død 1927. Gift 1892 med Eleonore (Nora) Nicoline Nilsdatter. Datter av Niels Aslesen Ørviktangen (senere Sundsåsen). Bosatt på Stamland (bruksnummer 1).

Nils Abrahamsen bodde først på Rydningen under Berg (senere bruksnummer 3). Han flyttet etter ekteskapet til Stamland. De to eiendommene ble drevet som ett bruk.

Herredsbeskrivelsen fra 1865 forteller at bruket under Stamland var på 26¾ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke noen utslått med til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne hvete, ¼ tønne havre og 2½ tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig havnegang. Det fantes skog på eiendommen. Der hadde en nok til brensel.
Gården lå ¼ mil fra den rodelagte veien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen, foreslo å la skylden på bruket være uforandret.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 94 bruksnummer 2 under gårdsnummer 37, Stamland. Skylden på bruket ble revidert til 1,95 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde Nils Abrahamsen på bruket sammen med sin kone. På bruket bodde også sønnen, Abraham Nilsen, sammen med sin kone, Eleonore, og deres to førstefødte barn.

Etter foreldrenes død overtok sønnen, Abraham Nilsen, bruket. I 1921 fikk han bevitnelse på at han var eneste arving.

Abraham Nilsen hadde i 1904 kjøpt naboeiendommen på Stamland, bruksnummer 1. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) De to eiendommene ble drevet sammen fram til 1921.

På grunn av økonomiske vanskeligheter måtte Abraham Nilsen selge eiendommene sine. Bruksnummer 1 ble solgt i 1929, og året etter ble bruksnummer 2 (denne eiendommen) solgt på auksjon til en sønn, Nils Viggo Stamland, for 8000 kroner.

Nils Viggo Stamland (1902-1970) giftet seg i 1926 med Hilborg Kokkersvold (født 1906).
Nils Viggo og Hilborg har disse barna:

1. Erling, født 1926. Ugift. Bosatt på Stamland (denne eiendommen).
2. Ivar, født 1929 - død 1970. Porselensmaler. Gift med Marit Saastad (født 1936 i Porsgrunn). Datter av urmaker Alf Saastad og Astrid Kittelsen. Bosatt på Stamland (bruksnummer 5).
3. Elnor Lovise, født 1930. Gift med sjåfør Hans Hansen (født 1922) fra Røramoen. Bosatt på Døvik i Bergsbygda.
4. Aase, født 1938. Gift med buss-sjåfør Arne Melbye Johannessen (født 1933) fra Porsgrunn. Sønn av Rolf Johannessen og Valborg Melbye. Bosatt på Røra i Bergsbygda.

Nils Viggo Stamland satt i herredsstyret fra 1948 til 1955. Han ble valgt inn på Kristelig folkepartis liste og satt som medlem av formannskap, skolestyre og diverse komitéen Nils Viggo Stamland reiste også som evangelist.

I 1936 kjøpte Nils V. Stamland sammen med en nevø, Alfinn Stamland, et skogstykke, «Oddland», for 7500 kroner. Dette skogstykket (bruksnummer 4) var tidligere blitt fraskilt bruksnummer 1 med en skyld på 1,62 mark.

En oversikt fra 1953 viser at bruksnummer 2 hadde et dyrket jordbruksareal på 30 dekar (Ieirjord og mold), mens annet jordbruksareal var på 2 dekar. Den produktive skogen dekket 150 dekar og annen utmark 75 dekar. På bruket var det 1 hest, 5 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 10 høner.

Av navn på gårdens jorder kan nevnes: Smiekra, Tuene, Brenthaugen, Myra, Langekra, Nystykket, Kåsene og Småekrene. Til gårdens utmark ligger «Demningen». Her var det i sin tid både isdam og vannreservoar for Røra bruk.

Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1860. I våningshuset er det kjøkken, spisestue, salong og soverom foruten to soverom i annen etasje. Bryggerhuset ble bygd omkring 1900. Fjøs og låve ble satt opp i 1930. Det er også hønsehus på bruket.

Stamland går i grense med Oksum i nord, Bergskogen i øst og Rødskogen i sør. I eldre tid gikk veien fra Bergsbygda til Langangen forbi Stamland. Stamland ligger i dag omkring 1 kilometer fra bilveien.

Det er holdt noen skylddelinger på bruket. I 1967 ble bruksnummer 5, Knatten, skilt ut til en sønn, Ivar Stamland, som gave. Fire år senere ble bruksnummer 6, Ormeplassen, skilt ut til en svigersønn, Arne Melbye Johannessen, uten vederlag. I 1977 ble bruksnummer 8, Soltun, skilt ut til Per Ulf Hansen for 3500 kroner.

Hovedbruket drives av den eldste sønnen, Erling Stamland (født 1926). Han er ugift og bor sammen med sin mor På bruket blir det drevet mest med sauer, foruten korn og poteter. Erling Stamland er dessuten landpostbud.