Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Øvald var egen gård i middelalderen. Den ble nedlagt etter svartedauden. På slutten av 1600-tallet ble det ryddet en husmannsplass på stedet. Under folketellingen i år 1801 ble plassen drevet av Ole Gundersen.
Ole Gundersen (1775-1860) var sønn av Gunder Olsen og Malene Jørgensdatter. Han giftet seg i 1797 med Karen Halvorsdatter (1771-1851).
Ole og Karen hadde disse barna:
Den yngste datteren Karen Oline Olsdatter (født 1815), bodde på Øvald sammen med sin første mann, Peder Larsen (født ca. 1812).
Peder og Karen Oline hadde disse barna:
I 1846 gikk plassen over til Ole Gundersens svigersønn, Nils Jensen (1812-1897). Han giftet seg i 1840 med den nest yngste datteren, Johanne Elisabeth Olsdatter (1809-1884).
Nils og Johanne hadde disse barna:
Familien bodde på første halvdel av 1840-tallet på Ørvik. Den eldste sønnen, Gunder Andreas Nilsen, var tømmermann. Han bodde på Øvald med sin familie.
Gunder Andreas Nilsen (1843-1930) giftet seg i 1865 med Marthe Marie Andersdatter Herregaardstranden (1847-1887).
Gunder Andreas og Marthe Marie hadde disse barna:
Nils Jensen festet Øvald for sin og hustruens levetid mot en årlig avgift på 2 spesidaler og 2 arbeidsdager på Prestegården. (Festeseddel datert 20. juni 1846.)
I de årene Nils og Johanne bodde på Øvald, var dette et populært utfartssted i sommerhalvåret. En av de mange som gjestet stedet i sin ungdom, har gitt følgende skildring av stemningen der:
«I Dagens Løb kunde der ankomme det ene Selskab efter det andet til Øvald - især naar det led lidt længer hen paa Sommeren. Man kunde ofte træffe Bekjendte der, og man slog sig da sammen for at have det riktig hyggeligt og tilbringe Aftenen isammen. O! hvor mange Minder, man har fra disse Aftener paa Øvald. Hvor mange Gange har ikke Ungdommen fra Porsgrund i den lyse Sommerkvæld derude paa Tunet legt "3 Mand i Vinden", - "sidste Par ud" og "slaa paa Ringen". Hvor har man ikke frydet sig, naar man sad rundt Aftensbordet og spiste den deilige afkogte Hvitting, med nygroede Poteter og Persillesmør til? Ingen kunde vel koge og servere Fisken mere delikat ænd Johanne Øvald og endnu hører man ofte ældre Folk her i Byen sige: "Saa deilig afkogt Fisk som vi fik ude paa Øvald faar vi sjelden nu!"»
Den 7. oktober 1863 kunne en i «Adressetidende» lese følgende avertissement:
«3/11 holdes off. auct. efter Reqv. fra Sogneprest O. Nielsen over den under Eidanger Prestegrd. beliggende Jordevei Øvald med paastaaende Ladebygning.»
Ved en skyldsetning som ble avholdt året etter, ble Øvald med løpenummer 109h, skilt ut fra Prestegården med en skyld på 1 daler og 6 skilling. Den nye eieren, Amund Jacobsen Hvalen, flyttet først senere til Øvald.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 39¼ mål. Ved gården var det 2 mål naturlig england. Det hørte ingen utslått eller fjellslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2½ tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 3 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en ubetydelig havnehage. - Det hørte ingen skog med til gården.
Bruket lå like ved den rodeIagte veien og ved sjøen. Det var alminnelig lettbrukt og dyrket. Skylden ble foreslått senket til 4 ort og 21 skilling.
I 1868 ble det holdt branntakst over husene på Øvald. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 14 alen lang - 10 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 matbod, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I forbindelse med våningsbygningen et tømret kammer, 2-laftet, 7½ alen langt - 6 alen bredt - 3½ alen høyt. I forbindelse med våningsbygningen også et bryggerhus, oppført av bindingsverk, 5½ alen langt - 10 alen bredt - 4 alen høyt, inneholdt skorstein, bakerovn og hovedrør. I våningsbygningen to 2etasjes jernkakkelovner. Under våningsbygningen grunnmur av gråstein med kjeller, ½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen med det tømrede kammerset og bryggerhuset ble taksert til 195 spd., grunnmuren 5 spd., jernkakkelovnene 10 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 12½ alen langt - 7½ alen bredt - 3½ alen høyt. Vedskuret ble taksert til 30 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 15 alen lang - 8 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. På østre side av uthusbygningen var en «skygge», oppført av bindingsverk, 6 alen lang - 4 alen bred - 2½ alen høy. Uthusbygningen og «skyggen» ble taksert til 60 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 7½ alen langt - 7½ alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 3 kuer og inneholdt 2 sauefjøs, støtte mot uthusbygningens søndre ende. På fehusets østre side var oppført et lite grisehus, 5 alen langt - 2½ alen bredt - 2 alen høyt. Fehuset og grisehuset ble taksert til 20 spd.
Amund Jacobsen (1837-1912) var sønn av Jacob Sørensen Hvalen. Han giftet seg i 1862 med Birthe Marie Olsdatter (1841-1928). Hun var datter av Ole Petter Jacobsen Grava.
Amund og Birthe Marie hadde disse barna:
Amund Jacobsen var sønn av den første ordføreren i Eidanger, Jacob Sørensen Hvalen. Som sin far var også Amund Jacobsen sosialt interessert og engasjert. Han var i perioden 1885-88 kirkeverge i Eidanger. I herredsstyremøte høsten 1889 ble han valgt inn i det første skolestyret for Eidanger.
Ved siden av gårdsarbeid drev Amund Jacobsen som fisker og hagedyrker. Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» at han i 1860-70 drev «det usædvanlig lønnede laksefiske» på Frierfjorden sammen med Jacob O. Grava.
Om hagedyrkeren Amund Øvald skrev Ramberg følgende (side 514):
«Gamle Amund Øvald var en sjelden strævsom havedyrker. Han begyndte for en 50 aar siden med at sætte eplekjerner og plante vildtvoksende trær, som han foredlet ved podning. Han hadde ved sin død en 100 frugttrær av forskjellige slags, mest epler og moreller, av hvilke der nu aarlig sælges en mængde frugt. - Sønnen Jacob, der ogsaa er en interessert og kyndig haveelsker, fortæller at hans far aldrig kjøpte et eneste frugttræ, og han paastod med bestemthet, at de trær, man kjøper hos gartnerne, ligger under i konkurrancen.»
Øvaldbryggen var den første kommunale bryggen som ble bygd i Eidanger. Den ble ferdig i 1889. Om dette kan en lese i «Festskrift for Eidanger i anledning formannskapslovens 100 års jubileum (1937)» (side 130-131):
«Fra Arilds tid hadde Bergsbygden og øyene vært vant til ved begravelser, brudevielser o. l. å legge til med sine farkoster ved Likhelle, en strandplass like ned for prestegården. Der har visst aldri eksistert annen brygge enn den som naturen har dannet, nemlig lav plattform av fjellet. Den stikker ut i brådypet og som riktignok ved sterk flod står under vann og ved pålands-storm helt overskylles, da åpne fjorden står på. Under sådanne omstendigheter var man da henvist til å søke reservehavn.»
Først i 80-årene ga kommunestyrelsen sin anbefaling til at de ned til fjorden grensende deler av prestegårdens grunn bortsettes til byggetomter.
Man gjorde sogneprest Holmboe underhånden opmerksom på at sognet hadde gammel hevdsrett til landingsplass på Likhelle. Men det lot ikke til at sognepresten hadde lett for å innse dette, idet han tvertimot erklærte at hvis nogen kan bevisliggjøre å sitte inne med nogen sådan rett, er presten villig til ved makeskifte å ordne sig efter lov av 23 - 5 - 74 § 3. Efter årelange forhandlinger mellem stiftsdireksjonen, departementet og oppsitterne, men navnlig sognepresten, kom man omsider til det resultat at man bør ordne sig med sistnevnte ved makeskifte mellem Likhelle og Øvaldskjæret. Efter at en departementsmann var blitt tilkalt, fik man endelig utvist et areal på 10 m i firkant, og hvor kommunen uten noget som helst offentlig tilskudd blev nødt til å utminere fjellet og opføre en kostbar stenbrygge med veianlegg op til postveien. Kommunen opnådde den fordel at bryggen fikk en heldigere plass og at den nu avgir plass endog for større dampskiber.
I budgettoverslaget for 1887 opførtes til dette øiemed 800 kr. og i 1888 en restbevilgning på 600 kr., tilsammen 1400 kr. H. Ramberg, Amund Øvald og ordfører Skrukkerød hadde tilsyn med arbeidet.
I matrikkelen av 1889 fikk løpenummer 109h, «Øvall», bruksnummer 5 under gårdsnummer 43, «Eidanger Præstegaard». Skylden ble i den samme oversikten revidert til 2,71 mark.
Amund Jacobsen hadde i 1877 kjøpt løpenummer 109e og g (senere bruksnummer 3), Bjørndalen, med en skyld på 2 ort og 3 skilling. Denne eiendommen ble lagt til Øvald og drevet sammen med dette bruket.
Folketellingen som ble avholdt i år 1900, viser at Amund og Birthe Marie Jacobsen bodde på Øvald sammen med den yngste sønnen, Jacob, som var ugift. På gården bodde også ei tjenestejente, Ingeborg Gundersen Dalen (født 1882) fra Lunde i Telemark. Hun var sysselsatt med kreaturstell og alminnelig husarbeid.
I 1907 kjøpt Jacob Øvald bruksnummer 34 som samme år ble skilt ut fra bruksnummer 4. Tre år senere kjøpte han bruksnummer 37 for 4000 kroner. Dette bruket ble skilt ut fra bruksnummer 28, Øvald eller Eidanger Bad.
Amund Jacobsen skjøtet i 1910, to år før sin død, eiendommene sine: Øvald (denne eiendommen), Bjørndalen (bruksnummer 3) og Kromsdalen under Søndre Tveten (bruksnummer 22) over på sønnen, Jacob Øvald, for 22 000 kroner. Den samlede skylden på eiendommen kom da opp i 3,16 mark.
Gjerpen og Eidanger innkjøpslag ble stiftet i 1908. Her virket Jacob Øvald som revisor. Han var også revisor i Eidanger trygdekasse. Under den første verdenskrigen var han formann i Eidanger proviantråd. Jacob Øvald var politisk interessert og engasjert. Han virket mellom annet som formann i den lokale Venstre-foreningen. I perioden 1926-28 satt han i formannskapet, herredsstyret og skolestyret. Han fungerte for øvrig som formann i skolestyret i en periode.
En oversikt fra 1953 viser at Øvald hadde en samlet skyld på 4,69 mark. Det dyrkede arealet var på 55 dekar (leirmold). Den produktive skogen utgjorde 600 dekar, mens annen utmark var på 15 dekar.
Våningshuset på Øvald ble bygd omkring 1860, og uthuset ble reist i 1880-årene. På gården fantes det i 1953: 1 hest, 6 kyr, 2 ungdyr og 1 gris. Eieren hadde fiskerett langs vestre strandlinje ved Eidangerfjorden.
Jacob Øvald drev ikke gården på dette tidspunkt. Den ble forpaktet av Nils Løberg.
Nils Løberg (født 1918) var sønn av Thorvald Løberg og Nina Åmot. Han giftet seg i 1943 med Petra Bakke.
Nils og Petra har disse barna:
Etter Jacob Øvalds død i 1959 gikk hjemmelen til denne eiendommen, bruksnummer 3, 113, 114, 115 og bruksnummer 22 under Søndre Tveten over til arvingene: Amund Aas (Heistad), Olga Aas, Bertha Aas, Amund Lunde, Anders Lunde, Børte Andersen, Amund Aas (Skåtøy), Harald Aas, Maren Aas, Marie Fossing og Magnus Aas. Den samlede verdien på eiendommen ble satt til 109 500 kroner.
I 1969 ble det skilt ut to tomtearealer. Senere samme år gikk skjøte på den gjenværende delen av eiendommen over til Amund Aas på 9/10 og Sigurd Erik Aas på 1/10 av eiendommen for 100 000 kroner.
Det ble i årene som fulgte skilt ut flere tomter. I 1979 gikk skjøte fra Amund Aas på hans 9/10 av eiendommen og bruksnummer 228 over til Sigurd Erik Aas. Eiendommen ble verdsatt til 43 000 kroner. Sigurd Erik Aas er bosatt på Nordre Ås (bruksnummer 1).
| Utdrag (s. 18-22) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 3. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |