Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Bjørndalen

Gårdsnummer 17, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

Bjørndalen (løpenummer 109c) ble i 1847 skilt ut fra Prestegården med en skyld på 3 ort og 12 skilling. Tre år senere fikk Halvor Nilsen Siljan, Amund Olsen Tveten og Anders Olsen Langangen kongelig skjøte på eiendommen for 1600 spesidaler.

I 1861 ble løpenummer 109f (senere bruksnummer 4), «andel av skovstykket Bjørndalen», skilt ut fra Bjørndalen. Samme år ble løpenummer 109g fraskilt. Denne delen ble senere sammenføyet med Bjørndalen.

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller om tre skogstykker som hvert hadde en skyld på 1 ort og 4 skilling. Skogstykkenes eiere og brukere var Anders Olsen Langangen, Ole Tollefsen Valler og Halvor Andersen Hegna. Havneretten i skogen tilhørte Prestegården.

Skogstykkene lå i nærheten av hovedveien og ¼ mil fra sjøen. Hvert skogstykke gav en årlig nettoinntekt på 4 spesidaler. Herredskommisjonen foreslo at skyldlegningen skulle være uforandret.

I 1867 solgte Amund Olsen skogen til Knud Pedersen på Nyhus under Nordre Tveten for 450 spesidaler. Etter Knud Pedersens død fikk Amund Jacobsen Øvald kjøpt løpenummer 109c og g for 4400 kroner. Denne eiendomsoverdragelsen ble dagbokført i 1877. I 1883 ble nok en del av Bjørndalen skilt ut. Den fraskilte delen, løpenummer 109u (senere bruksnummer 16), fikk en skyld på 5 skilling og ble solgt til Jernbanen.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 109e og g, Bjørndalen, bruksnummer 3 under gårdsnummer 43, Eidanger prestegård. Skylden som var på 2 ort og 3 skilling, ble samme år revidert til 1, 18 mark.

Jacob Øvald var sønn av Amund Jacobsen. Han kjøpte i 1907 bruksnummer 34 fra bruksnummer 4 tilhørende Thomas Valler for 6200 kroner. Thomas Kristian Olsen Valler var under folketellingen i år 1900 bosatt på bruksnummer 4's grunn. (Slektsoversikten er tatt med under Valler, bruksnummer 1.)

Samme år bodde Laurits Isaksen (født 1836) fra Gjerpen og Andreas Larsen (født 1876) fra Porsgrunn på dette bruket. Isaksen var møller og Larsen telegrafist ved Jernbanen.

Bruksnummer 4 ble i 1919 solgt til «De norske statsbaner» for 25 000 kroner. På begynnelsen av 1950-tallet ble eiendommen delt opp til hustomter.

I 1910 fikk Jacob Øvald skjøte fra sin far på bruksnummer 3 og 5 samt bruksnummer 22 under Søndre Tveten for 20 000 kroner. Den tidligere kjøpte eiendommen, bruksnummer 34, ble lagt inn under skogeiendommen Bjørndalen. Bjørndalen fikk dermed en samlet skyld på 1,55 mark.

Ved en skylddelingsforretning som ble avholdt i 1936, ble Bjørbekk skilt ut fra bruksnummer 3 med en skyld på 50 øre. Den fraskilte eiendommen fikk bruksnummer 67 og ble solgt til Harald Aas.

Jacob Øvald (1876-1959) levde ugift. (Se bruksnummer 5.) Etter hans død gikk hjemmelen til Bjørndalen, bruksnummer 5, 113, 114, 115 og bruksnummer 22 under Søndre Tveten med en samlet verdi på 109 500 kroner over til arvingene: Amund Aas, Olga Aas, Bertha Aas, Amund Lunde, Anders Lunde, Børte Andersen, Amund Aas (Skåtøy), Harald Aas, Maren Aas, Marie Fossing og Magnus Aas.

Skylden på bruksnummer 3 var i 1959 nedskrevet i 72 øre. Den ble i årene som fulgte, redusert til 59 øre. I 1977 fikk Olav Lunde (født 1923) og Arne Lunde (født 1925) skjøte på Olga Lundes andel av denne eiendommen uten vederlag.