Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Valler ble trolig ryddet alt i eldre jernalder. Det vitner de mange gravhaugene om som selv i dag finnes i området. Omkring 1670 ble gården delt i to bruk. Hvert av brukene fikk en skyld på 2 huder. I 1785 ble gården atter samlet.
Lensmann Hans Abrahamsen bodde sammen med sin familie på Valler under folketellingen i 1801. Han forpaktet gården som tilhørte den residerende kapellanen i Eidanger. Den årlige avgiften var på 80 riksdaler. Denne avgiften ble senere gjort om til en fast kjøpesum.
Etter Hans Abrahamsens (ca. 1756-1802) død, satt enken, Inger Nilsdatter (ca. 1751-1830), med bruksretten i noen år. Bruket ble senere solgt til kammerherre Severin Løvenskiold (1743-1818). Han var gift med Benedicte Henrikke Aall (1756-1813).
Løvenskiold tørrla og dyrket opp 70 tønner land på Vallermyrene. I 1805 foretok presidenten i «Det kongelige Danske Landhusholdningsselskap», justisråd Christen Pram, en reise i Norge, og i en innberetning nevner han også oppdyrkingen av Vallermyrene: «Man har således ei blot indvundet et betydeligt Areal, men også formildet Klimaet ved en stor Moses Udtørring nær ved Porsgrund, hvilket især er den ædle Kammerherre Løvenskiolds og Kjøbmand Aalls Fortjeneste.»
I 1814 overdrog Severin Løvenskiold gården til to sønner, Niels og Fritz. Niels Løvenskiold (1789-1883) var gift med Anne Zacharine Paus (1786-1866), mens Fritz Løvenskiold (1790-1869) giftet seg i 1815 med Maren Paus (1793-1854).
Omkring 1819 ble Slettene skilt ut fra Valler med en skyld på 1 hud. Valler hadde etter dette en gjenværende skyld på 3 huder.
Realf Cappelen (1791-1853) satt med eierinteressene til Valler i noen år. Han var gift med Anne Sophie Steenbuch (født 1800). Hun var datter av sogneprest Erik Johan Steenbuch. Familien bodde på Borgestad i Gjerpen, hvor de drev en stor gård.
I 1822 gikk et festebrev fra Realf Cappelen til Saamund Gundersen og hustru for deres levetid på plassen Rønningen og husene på Amundplassen. Husene måtte Gundersen selv sørge for å flytte til førstnevnte stykke. Den årlige avgiften ble satt til 2 spesidaler. Gundersen skulle ha fri sommerhavn i Vallerskogen for 2 kyr og 6 sauer med lam.
Året etter skjøtet Cappelen sine 3 huder i Valler med hus og herligheter til Tollev Tollevsen Milekaasen og Abraham Halvorsen Bestul for 1700 spesidaler. Det ble til at Tollev Tollevsen bosatte seg på bruket med sin familie og drev begges eiendom som ett bruk.
Tollev Tollevsen (1784 - ca. 1849) var sønn av Tollev Andersen Vold og Ane Halvorsdatter. Han giftet seg med Helga Hansdatter.
Tollev og Helga hadde disse barna:
Tollev Tollevsen drev mellom annet som postbonde. I 1836 besluttet Finansdepartementet at sønnen, Ole Tollevsen, skulle overta som postbonde på Valler.
I. C. Ramberg skriver på side 62 i «Boken om Eidanger» om «Posten». Her heter det:
«Postbefordringen var skyssbønderne uvedkommende; men i regelen var de gaardbrukere, som hadde paatat sig at utføre postfordringen, fritat for skyss in natura. Claus Haugholt kjørte posten fra Slevolden (Lillegaarden) til Brevik og desuten østover til Solum. Ole Valler kjørte frem og tilbake mellom Slevolden (eller Lillegaarden) og Skien, idet han da ogsaa var indom med post i Porsgrund.
Engang blev en postsæk borte paa Lillegaarden. En tælebondgut blev mistænkt; men beviser manglet. Sommeren efter fandt man væsken igjen i skogen; men da var den naturligvis plyndret for sit indhold. Nogle hundrede kroner gik tapt. Stationen kom av den grund til Slevolden: men ved Slevold-enkens død omkring 50-aarene kom den atter til Lillegaarden, hvor Nils Amundsen blev gasgiver. Han opsa imidlertid allerede 4. november 1854 denne stilling, og en fast station paa Lanner blev nu endelig oprettet og overtat av Søren Stoesen i november 1855.
Søren Stoesen kjørte nu herefter posten østover til Solurn og Solumkarene derfra til Larvik. Lanner kjørte ogsaa vestover til Klokker Pedersen i Eidanger, hvor Ole Valler møtte op, og mottok sækkene til Porsgrund og Skien, mens Søren Stoesen kjørte Vestlandsposten videre til Brevik. Senere blev skiftestationen på Valler, hvor Ole Tollevsen fik sig utlevert posten til Porsgrund, Skien o.s.v. Lanner kjørte da derfra til Brevik med hvad, der skulde længer vestover.»
Valler hadde fra gammelt av matrikkelnummer 30. I 1838 fikk gården matrikkelnummer 45. Samme år fikk løpenummer 110 en ny skyld på 3 daler, 3 ort og 6 skilling.
I 1842 skjøtet Abraham Halvorsen sin del av Valler, løpenummer 110b, over på Ole Tollevsen for 300 spesidaler. De to eiendommene, løpenummer 110a og 110b, ble dermed sammenlagt.
Ved en delingsforretning som ble avholdt i 1845, ble Valler delt i to like store deler (løpenummer 110a og b). Lars Borgersen kjøpte den fraskilte delen.
Lars Borgersen var gift med Johanne Marie Trulsdatter.
Lars og Johanne Marie hadde en sønn:
Anton, født 1848
I 1849 ble det holdt skifte etter Tollev Tollevsen. Boets løsøre var på 49 spesidaler og 63 skilling. Etter at utgiftene var betalt, var det 42 spesidaler, 4 ort og 12 skilling igjen. Boet eide dessuten 1½ skinn eller 1 ort og 14 skilling i Åsen under Nordre Lunde. Denne eiendommen ble taksert til 110 spesidaler.
Samme år fikk Ole Tollevsen skjøte på Lars Borgersens eiendom for 500 spesidaler. Helga Hansdatter overlot i 1852 sin del av bruket til en sønn, Ole Tollevsen, mot livsvarig føderåd. Ole Tollevsen satt dermed som eneeier av farsgården.
Ole Tollevsen (1813-1880) giftet seg i 1838 med Berthe Kirstine Olsdatter (1813-1867).
Ole og Berthe Kirstine hadde disse barna:
Ole Tollevsen var en allsidig kar. I 1847 tok han sammen med Ole Kristian Olsen Bjønnes på seg et arbeid med kirkegården. Om dette skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 315):
«I repr.møte 28.6.47 blev arbeidet med kirkegaarden bortakkordert til Ole Tollefsen Valler og Ole Kristian Olsen Bjønnæs for en betaling av kr. 1,20 pr. løpende favn av stengjerde. Arbeidet skulde være ferdig inden utgangen av juli, og sognets husmænd skulde være behjælpelige med utplaneringen av arealet. Ned til Bjørkedals-veien blev dannet en muret trappeovergang. Den nordøstlige avkrok av arealet skulde anvendes til «fattigjord», hvor fattiglemmer, som de dengang kaldtes, skulde begraves. For saadanne lik blev der da kun ringet med en klokke, da ogsaa denne var avgiftsfri.»
Fem år senere, i 1852, tok Ole Tollevsen sammen med Jacob T. Kjølsrød på seg reparasjonsarbeide av kirken. De skulle gjøre diverse snekkerarbeid, så som oppførelse av stillas og innsetting av nye vinduskarmer i kirkens østre ende. Dette arbeidet skulle de gjøre for 28 spesidaler og 4 ort. Det hører også med til historien at Ole Valler leverte noe av tømmeret som skulle til fra egen skog. (I. C. Ramberg: «Boken om Eidanger», side 339).
Ole Valler eide sammen med Abraham Olsen en eiendom i Porsgrunn (Ligaten 2). Denne eiendommen ble i 1855 skjøtet over på Ole Halvorsen for 150 spesidaler. (Finn C. Knudsen: «Gjerpen - Porsgrund», side 197.)
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Ole Tollevsens bruk var på 352½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det omtrent 21½ mål naturlig england. Gården hadde ingen utslått eller fjellslått. Det fantes udyrket jord på eiendommen som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden var på 8 tønner havre, 1 tønne bygg, 1½ tønne hvete, 1 tønne rug og 8 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 10 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 200 skippund høy.
På gården var det 4 hester og 14 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig.
Det fantes skog både til husbruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu var på 4 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien. Det var ¼ mil til Porsgrunn og ¼ mil til sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket, men lå noe frostlendt til. Forslaget til ny skyldlegning lød på 7 daler, 3 ort og 8 skilling.
Branntakst over husene på gården ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 20 alen lang - 14 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 3 kamre, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen tre 3-etasjes og to 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere, 1 alen tykk - 1½ alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 450 spd., grunnmuren 20 spd., jernkakkelovnene 30 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 17 alen lang - 8 alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og skorstein, vedskur, drengestue. Bryggerhusbygningen ble taksert til 50 spd. En stolpebod, tømret, 4-laftet, 9½ alen lang - 7½ alen bred - 5½ alen høy, innredet med kornloft. Stolpeboden ble taksert til 50 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 42 alen lang - 19½ alen bred - 8 alen høy, inneholdt 4 lader, 1 låve, 2 skåler og 1 lokum. I østre ende av bygningen, inne i bygningen, var oppført en stall, tømret, 4-laftet, 10½ alen lang - 7½ alen bred - 3½ alen høy, innredet til 5 hester. I vestre ende av uthusbygningen, inne i bygningen, var oppført av gråstein et fehus, 20 alen langt - 15 alen bredt - 4 alen høyt, med gjødselkjeller under, innredet til 20 kuer. Hele uthusbygningen ble taksert til 400 spd. En smie, oppført av bindingsverk, bordkledd og bordtekt, 9 alen lang - 9 alen bred - 3 alen høy. Smia ble taksert til 10 spd.
I 1876 delte Ole Tollevsen bruket mellom de to eldste sønnene sine, Thomas Kristian og Carl Olavus Olssønner. Thomas Kristian Olsen fikk hovedbølet (løpenummer 110a og b), senere Søndre Valler (denne eiendommen), mens Carl Olavus Olsen overtok den nordre delen, løpenummer 110c (senere bruksnummer 2).
Thomas Kristian Olsen gav 4750 spesidaler for bruket. Dette beløpet skulle deles mellom søsknene. Faren forbeholdt seg bruksretten til halve bruket for sin levetid.
Thomas Kristian Olsen (1838-1904) giftet seg i 1868 med Marie Aline Nilsdatter Slevolden (født 1845).
Thomas Kristian og Marie Oline hadde disse barna:
Før Thomas K. Olsen Valler kjøpte sin del i farsgården, drev han mellom annet som skipsreder. Han eide en brigg med det særegne navnet «R. Wold og Hvitfeldt». Denne briggen gikk i 1866 ut fra Porsgrunn med en mindre last isblokker. (Joh. N. Tønnessen: Porsgrunns historie, bind 2, side 307.)
Ved Skiensbanens åpning i 1882 fikk Thomas Olsen Valler skysstjenesten fra Eidanger stasjon med et begrenset antall hester. I. C. Ramberg antyder i «Boken om Eidanger» at den årlige betalingen var 400 kroner.
I matrikkelen av 1889 fikk Valler gårdsnummer 44. Thomas Olsens eiendom, løpenummer 110a og b, fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 daler, 4 ort og 3 skilling til 10,66 mark.
Vallermyrene var fra tidligere beryktet for sin sure tåke og sitt frostlendte terreng. På begynnelsen av 1890-tallet tok en del personer et initiativ for om mulig å rette på forholdet. Om dette skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 138-39):
Kanalen paa Vallermyrene. I repr.-møte den 22. sept. 1890 foreligger der andragende fra flere opsittere paa Vallermyrene om herredsstyrets bistand til opstikning og beregning av en hovedgrøft gjennem den saakaldte Floodemyr og videre nordover til tørlægning av Vallermyrene.
Amtet eller staten hadde i sin tid gravd en grøft langs postveien; men denne var for lang tid siden igjenraset og saa forfalden, at den var utjenlig til at opta flomvandet, der saaledes ofte satte store partier av veilegernet under vand.
Der antas desuten, at eiendommene paa myrene ved at tørlægges vilde bli frostfrie, og at den sure taaken ialfald for en del vilde forsvinde.
I repr.-møte den 4-12-1891 blev valgt en tilsynskomité for uttapning av ValIermyrene nemlig I. C. Iversen, Jac. S. Skrukkerød og lensmand. A. Gunnuldsen.
I møtet 11-3-92 søker komiteen at bevæge herredsstyret til at andra om bidrag av amtet til kanalen. Der andras om 300 kr. av amtet, og det oplyses, at kanalen vil bli 4½ m. bred, 2 m. dyp, og at den efter ingeniørens overslag vil koste kr. 2.272,64. Kanalens længde blir ca. 1500 meter.
1893-12-1 æsker amtet nærmere forklaring. Herredsstyret oplyser, at avløpet av vandmasserne ved kanalen vil bli tilstrækkelig, og at veien vil bli fuldstændig tørlagd.
Det ansees uforsvarlig at la denne veistrækning i flomtiden staa under vand, hvorved fordypninger og huller opstaar, og færdselen vanskeliggjøres. Samme dag drar desuten repr. ivei med et utførlig motivert andragende til kongen om 1000 kr. til hjælp ved kanalen. Der blir i denne anledning oplyst, at ca. 1000 maal dyrkbar jord vil bli tørlagt, og at arbeidet vil bli ledet av Iandbruksingeniør Sverdrup.
Andragendet til amtet og staten blev begge indvilget.
Porsgrunds kommune bevilget den 30-6-93 kr. 250 til kanalen paa betingelse av, at Eidanger herred garanterer for dens vedlikehold samt at det anslaaende beløp i sin helhet tiIveiebringes.
Som sikkerhet for kommunen pantstiller derfor følgende gaardbrukere sine eiendommer paa Myrene: Thomas O. Valler, Halvor O. Valler. John L. Bjørketvet, I. C. Iversen, Anton Tveten, Edvard Pasa, Lars Løkkas enke, Anton Pedersen, J. Stiansen, Ole Larsen Myrene.
Dette skedde 18.8.1893, i hvilket aar kanalen vistnok ogsaa blev færdig.
Thomas K. Olsen Valler greide ikke å innfri sine bankforpliktelser. Gården ble derfor solgt på auksjon i 1896. Kjøper var gårdbruker Karl Knutsen Hartvet fra Bamble. Thomas K. Olsen flyttet sammen med sin familie til Bjørndalen under Eidanger prestegård. (Se bruksnummer 3.)
Karl Knutsen (født 1870) var ugift. Ved folketellingen i år 1900 bodde det to tjenestejenter på bruket. Det var Else Marie Knutsen (født 1875) og Anne Ellefsen Ringesjø (født 1877). Begge tjenestejentene var født i Bamble.
I den tiden Karl Knutsen bodde på Valler, engasjerte han seg sterkt politisk. Han satt således i herredsstyret i tre sammenhengende perioder fra 1902 til 1911.
Knutsen skjøtet i april 1908 bruket over på Mikael Aamot for 38 000 kroner. Selv flyttet han til Porsgrunn.
Mikael Aamot (1870-1948) kom fra Eidsfjord i Hardanger. Han var første gang gift med Herdis Bojesen fra Danmark.
Mikael og Herdis hadde disse barna:
I 1922 kom det i stand en ektepakt mellom Mikael Aamot og hans hustru. Pakten gikk ut på at eiendommen skulle være hans særeie mot et årlig føderåd til hustruen på 3000 kroner.
Mikael Aamot giftet seg andre gang i 1924 med Mariane (Jane) Møllegaard (født 1900) fra Danmark. Hun var datter av Tomas Møllegaard og Kristine Kristensen Resen på Jylland.
Mikael og Mariane har disse barna:
I årene 1908-18 oppdyrket og avgrøftet Mikael Aamot omkring 60 mål myr. Aamot drev planteskole på bruket. En tid var denne skolen blant de mest betydningsfulle skolene i landet. Han hadde også en hagebrukskole med flere lærere og mange elever. På bruket ble det plantet om lag 300 frukttrær.
«Festskrift for Eidanger» har på side 221 og 222 viet «Aamots plante- og havebruksskole på Valler» stor oppmerksomhet:
«Aamots havebruksskole, som var begynt i 1902 paa Breidablik og Fagerlid i Gjerpen, flyttedes høsten 1909 til søndre Valler, efterat eieren, M. Aamot, som kjøpte eiendommen i 1908, hadde opført de nødvendige hus og istandsatt de gamle bygninger m. v.
Skolen hadde statsbidrag og optok mannlige elever fra det hele land. Hvert år til 1913 holdtes et kursus på 11 måneder med 10 elever, fra 1914 med 15 elever.
Ved siden herav holdtes kortere kurser i hagebruk, således hver sommer et 30 dagers kursus for folkeskolelærere. Dessuten kurser i anvendelse av frukt og grønnsaker, ledet av fru Herdis Bojsen Aamot. De senere år også 3 måneders hus-holdningskurser.
Ved siden av skolens bestyrer Mikael Aamodt var der ansatt en à to havebrukslærere og holdtes timelærer i norsk og regning. Som skolens tilsynskomité, opnevnt av landbruksdirektøren, fungerte fylkesgartner Tjomstøl og Abraham Traaholt.
Hagebruksskolen blev efter eierens eget ønske nedlagt i 1917, men planteskoledriften og grønnsakdyrkningen fortsatte uforandret.
I 1931 flyttedes planteskolen til Slevolden, og Valler (Solhaug) blev solgt.
På Valler og Solhaug blev der i årene fra 1908 og utover plantet mange frukttrær, deriblant en allé av høistammede epletrær langs veien op til gården. Samtidig påbegyndtes anlægg av planteskole for frukttrær, prydtrær, prydbusker, nåletrær, stauder m. v. som efterhvert blev utvidet til et areal av ca. 50 mål. Ved siden herav blev der drevet jordbruk og år om annet brukt ca. 30 mål til grønnsakdyrkningen.
På Solhaug anlagdes en større prydhave, hvori bl. a. et vannparti med nøkkeroser og andre vannplanter. Ellers blev der plantet mange sjeldnere nåletrær, en lund av bøketrær m. v. Til le for fruktplantningen på Valler blev plantet en hekk av balsamgran på nordsiden ned til hovedveien.
Fra planteskolen har der i tidens løp vært solgt en betydelig mengde trær, busker og planter av alle slag til kunder så å si over det hele land - især omkring Oslo og Østlandet forøvrig. Eksempelvis kan nevnes at i året 1914 levertes ialt 13,900 frukttrær til fylker utenom Telemark.
På jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 blev M. Aamots planteskole tilkjent ærespremie og stor gullmedalje for beste samling planteskoleprodukter. Forøvrig har planteskolen fått 36 gull-, sølv- og bronsemedaljer ved forskjellige utstillinger deriblandt stor sølvmedalje ved den nordiske havebruksutstilling i 1907. Senest gullmedalje for planteskoleprodukter ved fylkesutstillingen i Porsgrund 1925 og gullmedalje og 2 sølvmedaljer i Kragerø 1930.,
Ved en skylddeling som fant sted i 1924, ble «Skoglund» skilt ut med en skyld på 4 øre. Den fraskilte eiendommen fikk bruksnummer 15 og ble solgt til Olaf Bjørnsen.
Tre år senere ble «Solhaug» skilt ut fra hovedbruket. Denne eiendommen fikk bruksnummer 16 og en skyld på 3,56 mark. Her fortsatte Aamot sin planteskolepraksis, mens hovedbruket ble lagt ut til salg.
I herredsstyremøte som ble avholdt 7. februar 1928, søkte, gartner Lasse Tynning om konsesjon på Valler som han hadde kjøpt en del av. Der skulle han drive planteskole sammen med Aamot. Anparten var på 180 mål innmark og 200 mål utmark. Kjøpesummen ble oppgitt til 65 000 kroner og 3000 kroner for redskaper og lignende. De gamle husene fulgte med på handelen. Andragendet ble av herredsstyret enstemmig anbefalt.
Tynning fikk skjøte på eiendommen i 1929 for 68 000 kroner. Skylden på bruket, Valler søndre, var da på 7,00 mark.
Lasse Tynning (1898-1964) kom fra Brekke i Sogn. Han var sønn av Isak Tynning og Brita Østerbø. I 1928 giftet han seg med lærerinne Åshild Haugland (1897-1974).
Lasse og Åshild hadde disse barna:
I 1932 ble bruksnummer 20, Granly, skilt ut fra Valler søndre med en skyld på 5 øre. Året etter gikk skjøte på den fraskilte eiendommen til Sveinung Namløs for 1000 kroner.
Under krigen beslagla tyskerne omkring 70 dekar av bruket hvor de bygde brakker. Etter krigen er dette området leid bort til Forsvarsdepartementet (Valler militærleir).
Lasse Tynning deltok aktivt i det offentlige livet i bygda. Han var medlem av herredsstyret som representant for Bondepartiet (senere Senterpartiet), fra 1952 til kommunesammenslåingen med Porsgrunn i 1964. Dessuten hadde han mange tillitsverv innen landbruksorganisasjonene, - lokalt og sentralt. Lasse Tynning utarbeidet i 1948 et skrift med tittelen «Porsgrunn Meieribolag gjennom 50 år».
Bruket hadde i 1953 en skyld på 6,31 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 175 dekar (sandmold og myrjord). Den produktive skogen utgjorde 150 dekar («Norske Gaardsbruk»). I 1953 var det 2 hester, 12 kyr, 1 okse, 2 ungdyr, 1 gris, 1 sau og 70 høner på bruket.
Våningshuset på bruket ble bygd på 1700-tallet. Det er senere blitt påbygd flere ganger. Nytt uthus ble satt opp i 1908. Branntaksten på husene var i 1953 på 92 000 kroner. I 1956 ble det bygd nytt våningshus.
Etter Lasse Tynnings død overtok sønnene driften av bruket. I 1966 fikk den eldste sønnen, Torstein Tynning, skjøte på eiendommen for 90 000 kroner.
Torstein Tynning (født 1932) er gift med Solveig Prøis (født 1933).
Torstein og Solveig har disse barna:
Torstein Tynning har deltatt mye i det offentlige livet så vel nasjonalt som lokalt. Han var medlem av det siste herredsstyret i Eidanger før kommunesammenslåingen med Porsgrunn. Torstein Tynning har representert partiet Høyre på Stortinget like fra 1965. Han var i sin tid landets yngste stortingsmann. Bruket på Søndre Valler har siden 1965 vært drevet av broren, Åsmund Lasse Tynning.
Åsmund Lasse Tynning (født 1942) er gift med Bjørg Andersen (født 1945).
Åsmund Lasse og Bjørg har disse barna:
Det er etter at Torstein Tynning overtok gården, blitt skilt ut noen hustomter fra bruket.
| Utdrag (s. 52-58) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |