Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne eiendommen, løpenummer 153b, var en del av løpenummer 153 (senere bruksnummer 1) fram til 1864. Søren Gundersen hadde kjøpt bruket på slutten av 1700-tallet. Etter hans død i 1809 overtok enken, Gunhild Maria Jacobsdatter, bruket.
I 1820 ble det tinglyst et «samfrendeskifte» mellom Gunhild Maria Jacobsdatter og hennes eldste sønn, Gunder Sørensen, om bruksretten til hovedbølet. Den nest eldste sønnen, Jacob Sørensen, fikk samme år halve bruket (denne eiendommen) for 384 spesidaler, 3 ort og 8 skilling.
Jacob Sørensen (1798-1867) giftet seg i 1821 med gårdmannsdatter Anne Kirstine Hansdatter Versvig (1799-1884).
Jacob og Anne Kirstine hadde disse barna:
Jacob Sørensen Hvalen var den første ordføreren i Eidanger. Han var liten av vekst. I sin ungdom vandret Jacob Sørensen om i herredet som omgangsskolelærer. Han fikk opplæring i skrivning og regning av klokker Lars Hansen.
Etter at Jacob Sørensen hadde slått seg ned som gårdbruker på Hvalen, kom han med i så vel kirkelig som politisk arbeid. Således kom han til å fungere som kirkeverge fra 1831 til 1836 og valgmann for Stortinget i 1832, 1838, 1841, 1844, 1847, 1850, 1853, 1856 og 1859. Hvert tredje år ble det valgt valgmenn i hvert prestegjeld. De kom sammen og plukket ut amtets stortingsmenn.
Det første valget på ordfører for Eidanger ble holdt på slutten av 1837. Valget var et direkte resultat av «formannskapsloven». Om dette skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 237-238):
«Loven om formandskaper for landdistrikterne, dat. 14 - 1 - 1837 traadte først i fuld kraft den 1ste januar 1838. Aar 1837 den 1ste november var formændene for Eidanger sogn, Peder Røra (nulevendes far), Jacob N. Grønsholt og Jacob Hvalen personlig tilstede paa gaarden Hvalen for ifølge ovenanførte lov at vælge ordfører og viceordfører. Til ordfører vaIgtes Jacob Sørensen, Hvalen og til viceordfører Peder P. Røra. (Begge med 2 stemmer.) Valget paa formænd og repræsentanter var allerede før gaat for sig men derom iagttar sagaen den dypeste taushet.»
Jacob Sørensen satt i herredsstyret fra 1838 og sammenhengende fram til 1860. Da var han 61 år gammel og kunne således unnslå seg for gjenvalg. I hele 10 av de i alt 22 årene, fungerte Jacob Sørensen som ordfører (1838-39, 1844-45, 1850-53, 1858-59) og i 2 år som varaordfører (1842-43). Etter at han hadde trådt ut av herredsstyret, ble han i 1864 valgt inn i den første ligningskommisjonen for Eidanger.
I. C. Ramberg gir i «Boken om Eidanger» en rosende omtale av Jacob Sørensen (side 240-241). Her heter det blant annet:
«Jacob Sørensen Hvalen f. 1798, var en rikt begavet og fremragende kommunemand, og det var et held for Eidanger at sognet hadde en saa helstøpt og selvstændig personlighet at stille i spissen for den nye kommuneordning. Hvalen hadde i sin ungdom drevet som omgangsskolelærer. Under denne sin gjerning samt under sin idelige befatning med kommunale saker hadde han efterhaanden erhvervet sig et saa omfattende lokaIkjendskap til sit sogn, at det efter hans eget sigende kun var etpar huse, hvor han ikke hadde personlig været tilstede, nemlig Øveraasen og Saga.
Han var en utpræget kirkelig mand, hvilket ogsaa til overflod fremgaar av den kjendsgjerning, at han like til sin dødsdag stod som prestens medhjælper.»
Jacob Sørensen var i 1841 med på stiftelsen av den første avholdsforeningen i Eidanger. (Se den generelle delen av Eidanger bygdehistorie, bind 1, side 422.) Han var også med i Eidanger misjonsforening som ble stiftet i 1854. (Se den generelle delen av Eidanger bygdehistorie, bind 2, side 244.)
Sammen med sin hustru hadde Jacob Sørensen i 1834 fått kontrakt på å bruke brorens, Hans Jacob Sørensen, eiendom i Bamble, - «Midtrogn». Denne eiendommen hadde en skyld på 1 hud og 4 skinn. Bruken gjaldt så lenge de levde og helt uten avgift.
I matrikkelen av 1838 stod begge brødrene, Jacob og Gunder Sørenssønner, oppført som oppsittere på farsgården, løpenummer 153 under det nye matrikkelnummeret 62. Skylden på eiendommen ble samme år revidert fra 4 huder og 5 skinn til 3 skylddaler, 3 ort og 15 skilling.
Jacob Sørensen kjøpte i 1838 en anpart i gården Skjelsvik, «Kaasa», med løpenummer 149b for 26 spesidaler og 60 skilling av Abraham Olsen Hvalen. Kåsa hadde en skyld på ½ skinn. Skylden ble ved matrikkelen i 1838 forandret til 4 skilling. Senere ble denne delen lagt inn under Hvalen (senere bruksnummer 3).
Først i 1864 ble Hvalen formelt skylddelt. Da ble løpenummer 153b (senere bruksnummer 2) skilt ut med en skyld på 1 daler, 4 ort og 8 skilling.
Broren, Gunder Sørensen, skjøtet hovedbølet (senere bruksnummer 1) med en gjenværende skyld på 1 daler, 4 ort og 7 skilling over på sin eldste gjenlevende sønn, Jens Laurin Gundersen. Selv flyttet han til Rønningen under Hvalen (senere bruksnummer 7) som han i 1832 hadde overtatt etter sin svigerfar.
Under folketellingen som ble holdt i 1865, bodde Jacob og Anne Hvalen på bruket sammen med tre av sine voksne barn: Gunhild Marie, Amund og Sofie Jensine. Sønnen Amund var gift og bodde på bruket sammen med sin kone, Birthe Marie Olsdatter, og deres førstefødte datter, Anna (født 1863). Senere flyttet Amund Jacobsen sammen med sin familie til Øvald under Prestegården (senere bruksnummer 5) hvor de bosatte seg som brukere. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en såkalt herredsbeskrivelse over samtlige gårdsbruk i Eidanger. Jacob Sørensens bruk hadde en åker og dyrket eng på til sammen 56¾ mål. Ved gården var det omtrent ½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønne havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 3 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor.
Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran utgjorde omtrent 6 spesidaler.
Gården lå nær hovedveien og ved sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 1 daler, 4 ort og 4 skilling.
«Kaasa» som Jacob Sørensen hadde kjøpt i 1838, var på vel 1 mål. Her ble det sådd ¼ tønne havre og ¼ tønne poteter. Den årlige avlingen ble utregnet til 5 fold korn og poteter.
Denne eiendommen lå i nærheten av hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på denne eiendommen til 2 skilling.
Jacob Sørensen Hvalen døde på begynnelsen av 1867. I «Adressetidende» av 15. februar samme år kunne en lese følgende minneord:
«I gaar aften døde en av Eidanger sogn mest agtede Mænd, nemlig Jacob Sørensen Hvalen, 68 Aar gammel. Han var for sin Velvilje afholdt af alle og saavel geistlig som den civile øvrighed erkjendte alle i Jacob Hvalen en dygtig og retskaffen mand ... Eidanger Sogn har mistet en af sine bedste Mænd.»
Etter Jacob Sørensens død gikk skjøtet på eiendommen fra enken og arvingene til en sønn og bror, Hans Jacob Jacobsen, for 1800 spesidaler. Dette skjøtet ble datert 26. juni 1867 og tinglyst i april året etter.
Hans Jacob Jacobsen (1825-1887) giftet seg i 1857 med Anne Elise Jørgensdatter Gjømle (født 1840) fra Bamble.
Hans Jacob og Anne Elise hadde disse barna:
Hans Jacob Jacobsen Hvalen var som sin far sterkt engasjert innen politikken. Han var «jaabækianer», medlem av Bondevennforeningen og partiet Venstre.
I herredsstyret satt Hans Jacob Jacobsen Hvalen i til sammen 20 år (1854-55 og sammenhengende fra 1870 til sin død i 1887). Mens faren, Jacob Sørensen, virket som ordfører i fem perioder, satt sønnen i ordfører stolen i til sammen seks perioder (1870-79, 1882-83) og i formannskapet i en periode (1884-85).
Hans Jacob Hvalen tjente gode penger på trelasthandel. Dette førte til at han også satset på skipsrederivirksomhet. (Se den generelle bygdehistorien for Eidanger, bind 2, side 25.) Hvalen flyttet senere til Bjørkøya. Derfra ledet han skipsrederiet. Om dette skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 146):
Paa Bjørkøen. Sk-skib «Rondo». Omkring 100 læster (214 tons, omkring 300 tons d.w.). Aar 1879. Rederi H. I. Hvalen m. fl.
Anm. H. I. Hvalen hadde ogsaa nogle skibe under reparation paa Bjørkøen, hvor han tilbragte sine sidste leveaar, undergik bark «Columbus», 348 tons, en hovedreparation. Skibets fører var Schou Pedersen fra Porsgrund. Ved Hvalstranden laa bark «Godt Haab» og reparerte. Den er mest kjendt under økenavnet «Skindfællen». Endvidere brig «Domigo», der gik under det endnu mindre smakfulde binavn «Fillerya».Endelig har Hvalen ogsaa bygget et skib paa Egstrand i Bamble, rimeligvis sammen med svogeren, skipsreder Torsten Eeg, der bor paa stedet. Dette fartøi het «Eidanger» og var tildels bygget av rester efter «Fjeldjenten», som forliste utenfor Langesund, og hvis vrak Hvalen kjøpte.
I 1883 solgte Hans Jacob Jacobsen Hvalen eiendommen på Hvalen til sin svigersønn, Søren T. Eeg, for 5200 kroner. Skjøtet ble datert 6. januar og tinglyst 1. juni samme år.
Søren T. Eeg (1857-1889) kom fra Eik i
Bamble. Han giftet seg i 1882 med Anna Hansdatter Hvalen (1860-1891).
Søren og Anna hadde disse barna:
Søren T. Eeg var skipsfører ved siden av at han drev gården. I matrikkelen av 1889 fikk hovedbruket, løpenummer 153b, bruksnummer 2 og en revidert skyld på 5,10 mark. Løpenummer 149b, Kåsa, fikk bruksnummer 3 og en ny skyld på 5 øre. De to eiendommene, bruksnummer 2 og 3, er senere blitt drevet som ett bruk.
Da Søren T. Eeg døde i 1889, solgte enken, Anna Eeg, bruket til Carl Jacobsen (Isaksen) Grønli, for 11 500 kroner. Han var sønn av hennes onkel, Isach Jacobsen Grønli.
Eiendommen på Hvalen solgte Carl Grønli 1892 til John Taraldsen for 10 000 kroner. Dette skjøtet ble datert 30. mars og tinglyst 15. november samme år.
I 1894 ble det holdt to skylddelingsforretninger på bruket. Disse skylddelingene ble ordnet etter at Taraldsen hadde gitt Isach Grønli fullmakt til å selge og bortskjøte eiendommen, enten samlet eller i parseller.
Først ble bruksnummer 11, Gjærstad, skilt ut med en skyld på 94 øre. Deretter ble bruksnummer 12, Charlottenborg, skilt ut med en skyld på 30 øre. (Se bruksnummer 6 under Skjelsvik.)
Den resterende delen av hovedbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 3,91 mark. I 1896 fikk Jacob Isaksen Grønli skjøte på Hvalen for 4000 kroner.
I 1899 ble det holdt tre skylddelingsforretninger på bruket. Bruksnummer 14, Hvalslia, fikk en skyld på 26 øre og ble solgt til Jernbanen. Bruksnummer 15, Hvalstranden, ble skilt ut til Carl Isaksen Grønli og Martin H. Kjørholt med en skyld på 12 øre, og bruksnummer 16, Hvalskogen, ble skilt ut med en skyld på 88 øre. Den sistnevnte delen beholdt Jacob Isaksen Grønli selv.
Hovedbruket hadde etter disse skylddelingene en gjenværende skyld på 2,65 mark. I år 1900 gikk skjøtet fra Jacob Isaksen Grønli til Fredrik Nielsen Breviksaasen for 7000 kroner.
Fredrik Nielsen (1868-1911) levde ugift. Ved siden av gårdsbruket drev han med isarbeid.
Under folketellingen i år 1900 bodde det en «husbestyrerinde» på gården. Hun het Torbjørg Halvorsen Oland (født 1868) og kom fra Fyresdal.
Fredrik Nielsen solgte i 1911 en del av gården, «Solhøi», til Marius Dahl. Denne delen fikk bruksnummer 19 og en skyld på 2 øre.
Etter Fredrik Nielsens død i 1911 ble det etter forlangende av skifteretten holdt auksjon over bruket og de påstående hus på bruksnummer 2. Fra skifteforvalteren i dødsboet gikk skjøtet til Oluf Skaugen for 7050 kroner.
Oluf Skaugen solgte i 1913 bruket til amtsfullmektig Konrad Hagerup Knutson for 8250 kroner. Hagerup Knutson spekulerte en del i eiendommer. Han eide blant annet en del av Skjelsvik (bruksnummer 5).
Året etter ble bruksnummer 20, «Valen nordre», skilt ut med en skyld på 1 øre. I 1916 ble det avholdt fire skylddelingsforretninger på bruket. Da ble disse brukene fraskilt: bruksnummer 23, «Sjaavitt», med en skyld på 10 øre, bruksnummer 24, «Kveldsro», med en skyld på 12 øre, bruksnummer 25, «Sole», med en skyld på 25 øre og bruksnummer 26, «Hvalen», med en skyld på 90 øre.
Hvalen, bruksnummer 26, ble solgt til gartner Oscar Andersen. De gamle husene på bruksnummer 2 ble lagt til dette bruket.
Hagerup Knutson fortsatte å disponere det gamle bruksnummer 2. Det ble skilt ut en rekke byggetomter. I 1924 var den gjenværende skylden på eiendommen redusert til 82 øre.
Etter Konrad Hagerup Knutsons død i 1942 gikk hjemmelen til eiendommen over til enken og eneste arving, Sally Knutson. Fra 1949 ble eiendomen ytterligere oppdelt, slik at den resterende skylden i 1964 var nedskrevet i 30 øre.
Da Sally Knutson døde, gikk hjemmelen til den gjenværende delen av eiendommen i 1969 over til hennes arvinger. Et målebrev som ble grunnboksført tre år senere, viser at eiendommen da var på 10 316 m².
| Utdrag (s. 397-401) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |