Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Under folketellingen i 1801 bodde det to familier på Lunde. Abraham Erichsen bodde sammen med sin familie på Nedre Lunde (senere gårdsnummer 68), mens Christen Sørensen var bygselsbonde på Øvre Lunde (denne gården).
Christen Sørensen (1743-1824) var sønn av Søren Amundsen Lunde. Han giftet seg i 1763 med Maren Iversdatter Grava (ca. 1738-1822).
Christen og Maren hadde disse barna:
Christen Sørensen døde i 1824. Skiftet etter ham viste at boet var insolvent. Inntektene var på 90 spesidaler og 13 skilling, mens utgiften beløp seg til 117 spesidaler, 2 ort og 19 skilling.
Øvre Lunde var egentlig kompanisjefsgård for «Det Ejdangerske Compagnie i Telemarken». Den samlede skylden på eiendommen beløp seg til 3 huder. Gården ble delt på to like store bruk, løpenummer 169 og 170.
En svigersønn, Hans Auensen, overtok løpenummer 169, mens løpenummer 170 ble drevet av Jon Andersen. De to brukene ble senere sammenslått til ett bruk.
Hans Auensen (ca. 1773-1841) var født på Åsgården i Borre. Han giftet seg i 1804 med Malene Christensdatter (1779-1855). Hans og Malene hadde disse barna:
Jon Andersen (født ca. 1797) var i sitt første ekteskap gift med Ingeborg Sørensdatter (ca. 1797-1826).
Jon og Ingeborg hadde disse barna:
Ingeborg Sørensdatter døde i barselseng. Jon Andersen giftet seg i 1827 med Marthe Gundersdatter Lunde (født ca. 1797).
Jon og Marthe hadde disse barna:
Jon Andersen reiste senere, sammen med sin familie, til Amerika. De tok utflytting fra Eidanger 7. mai 1844.
Matrikkelen av 1838 gav «Lunde øvre» matrikkelnummer 68. Det gamle nummeret var 43. De to løpenumrene, 169 og 170, fikk hver for seg revidert sin skyld fra 1 hud og 6 skinn til 2 skylddaler, 2 ort og 1 skilling.
Oppsitteren på løpenummer 169, Hans Auensen, døde i 1841. Skiftet etter ham viste en bruttoformue på 42 spesidaler, 1 ort og 12 skilling og en nettoformue på 12 spesidaler og 2 ort.
Løpenummer 169 og 170 ble sammenslått til ett bruk. Ny bygsler på Øvre Lunde ble en sønn av den forrige bygsleren, Christen Hansen.
Christen Hansen (1811-1878) giftet seg i 1837 med Marthe Marie Arnesdatter Kjørholt (født 1814).
Christen og Marthe Marie hadde disse barna:
Christen Hansen fikk i 1853 kongelig skjøte på gården for 3 100 spesidaler. I tillegg kom en årlig avgift på 12 spesidaler og 24 skilling til sognepresten i Tønsberg.
Samme år som Christen Hansen overtok Øvre Lunde, ble gården delt. Løpenummer 169/170b (senere bruksnummer 2), «Rødningen», ble fraskilt til Ole Petter Jacobsen Grava med en skyld på 1 skylddaler, løpenummer 169/170c (senere bruksnummer 3), «Lunde øvre», ble fraskilt til Simon Knudsen med en skyld på 4 ort og 4 skilling, og løpenummer 169/170d (senere bruksnummer 4), «Hagen», ble fraskilt til Auen Hansen med en skyld på 18 skilling. Den gjenværende skylden på hovedbruket var etter dette nedskrevet i 2 skylddaler, 4 ort og 4 skilling.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at Christen Hansens bruk hadde en åker og dyrket eng på 76¼ mål, mens det naturlige englandet ved gården dekket 4¼ mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2¼ tønne havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 4 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 4 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 2 skylddaler, 3 ort og 14 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, forteller at det bodde tre familier på bruket. Disse familiene bodde i samme hus, men de hadde hver sin husholdning.
Christen Hansen bodde sammen med sin kone, Marthe Marie, og deres yngste datter, Andrea Martine. Med til samme husholdning hørte en bror av husbonden, Auen Hansen. Han var losjerende og drev som tømmerhogger.
I den andre husholdningen bodde Christen Hansens eldste sønn, Hans Christensen, sammen med sin første kone, Anne Margrethe, og tre barn. (Se senere.) Den tredje husholdningen bestod av Christen Hansens eldste datter, Anne Marie Christensdatter, hennes mann, Anund Eriksen, og deres førstefødte sønn. (Se bruksnummer 4).
Branntakst over husene på bruket ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 18-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18½ alen lang - 11 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kjøkken med skorstein, hovedrør og bakerovn, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet, 2 stuer, 2 kamre. I forbindelse med våningsbygningen, et bislag, oppført av bindingsverk, 4½ alen langt - 2½ alen bredt - 3½ alen høyt. I bygningen tre 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere. Våningsbygningen ble taksert til 285 spd., grunnmuren 15 spd., kakkelovnene 15 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, 8½ alen langt - 7 alen bredt - 3 alen høyt. Inne i vedskuret et tømret grisehus, 4-laftet, 4 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt. Vedskuret med grisehuset ble taksert til 20 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 24 alen lang - 9 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 lade og 1 låve oppført av bindingsverk og 1 lade som var tømret. På nordre side av uthusbygningen var oppført en «skygge» av bindingsverk, 24 alen lang - 4½ alen bred - 3 alen høy. Uthusbygningen med «skyggen» ble taksert til 120 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen langt - 7½ alen bredt - 3 alen høyt, støtte mot uthusbygningens søndre side og var innredet til 7 kuer. Fehuset ble taksert til 10 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd; innredet til 2 hester. Stallen ble taksert til 20 spd. Den støtte mot uthusbygningens søndre side.
I 1874 skjøtet Christen Hansen bruket over på sin sønn, Hans Christensen, for 1400 spesidaler. Dette skjøtet ble ikke tinglyst før i 1878.
Hans Christensen (1837-1908) giftet seg første gang i 1860 med Anne Margrethe Eriksdatter Aas (1839-1872).
Hans og Anne Margrethe hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Hans Christensen seg i 1875 med Sophie Jensine Jacobsdatter Hvalen (1844-1882).
Hans og Sophie Jensine hadde disse barna:
Sophie Jensine Jacobsdatter var i sitt første ekteskap gift med skipsfører Anders Nilsen Vassdalen fra Melum i Solum. Han omkom i 1869 ved et forlis. Anders og Sophie Jensine hadde en datter som enken tok med seg inn i sitt nye ekteksap:
Nora, født 1868 - død 1906. Gift med Ole Chr. Anundsen (1872-1955).
Sønn av Anund Olsen Rød.
Bosatt på Søndre Rød (bruksnummer 1).
Hans Christensen satt i herredsstyret i tre perioder (1896-1901). Han var samtidig medlem av formannskapet.
Utenom gårdsdriften drev Hans Christensen som iseksportør. Han var formann i den såkalte «Nordre dam» som var bygd av jordvoller. Denne forretningen eide han for øvrig sammen med Anne Marie Lunde og Nicolai Andersen på Nedre Lunde.
I 1877 ble det holdt to skylddelinger på Øvre Lunde. Da ble løpenummer 169/170e (senere bruksnummer 5) fraskilt til Simon Knudsen Grava med en skyld på 2 ort og 2 skilling og løpenummer 169/170f (senere bruksnummer 6) fraskilt til Anund Eriksen med en skyld på 2 ort.
Sophie Jensine Jacobsdatter døde i 1882. I skiftet etter henne gikk hjemmelen til eiendommen over til stervboenkemannen.
Matrikkelen av 1889 gav «Lunde øvre» gårdsnummer 67. Løpenummer 169/170a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 2 skylddaler og 2 skilling til 5,38 mark.
I 1899 ble bruksnummer 10 fraskilt hovedbruket med en skyld på 8 øre. Samme år fikk en svigersønn, Peder Isaksen, skjøte på denne delen for 250 kroner. Ti år senere fikk samme mann skjøte på bruksnummer 13 for 1100 kroner. Denne eiendommen ble året før skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 44 øre. De to eiendommene som lå inn til hverandre, ble i 1911 sammenføyd til ett bruk under navnet Bjørkelund.
Under folketellingen i år 1900 bodde Hans Christensen på bruket sammen med sin mor, Marthe Marie Arnesdatter, og ei datter, Mathilde Olalia. Datteren var husbestyrerinne. På gården bodde det også to tjenestefolk. Det var Hans Torstensen (født 1879) og Anna Halvorsen (født 1882 i Lunde i Telemark).
Hans Christensen døde i 1908. Året etter skjøtet arvingene gården over på en medarving, Ole Hansen, for 16 525 kroner. Den nye eieren solgte samme år eiendommen Løkken under Hvalen (bruksnummer 4) til Ole Petter Jacobsen.
Ole Hansen (1862-1917) giftet seg i 1892 med Jacobine Olalia Amundsdatter Øvald (1867-1949).
Ole og Jacobine Olalia hadde disse barna:
Alle barna kom til verden i den tiden familien bodde på Løkken under Hvalen (bruksnummer 4). Ole Hansen satt i herredsstyret for Eidanger i en periode (1911-13).
Etter Ole Hansen Lundes død i 1917 fikk enken, Jacobine Lunde, uskiftebevilling. Hun drev i årene som fulgte, bruket sammen med sin eldste sønn, Hans Olsen Lunde.
Det ble i 1936 holdt en mindre skylddeling. Da ble bruksnummer 26 fraskilt med en skyld på 1 øre. Ti år senere ble bruksnummer 40, «Heisletta», fraskilt med en skyld på 35 øre og bruksnummer 43, Furulund, med en skyld på 3 øre. Hovedbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 4,47 mark.
Hans Olsen Lunde (1893-1946) levde ugift. Etter hans død skjøtet moren gården over på en sønnesønn, Olav Lunde, for 26 000 kroner, - hvorav 6000 kroner ble betalt for løsøret.
Selgersken forbeholdt seg livsvarig føderåd. Her het det at hun foruten daglig kosthold, skulle ha stuen i husets søndre ende og i tilfelle sykdom det tilstøtende værelset. Disse værelsene skulle holdes oppvarmet og opplyst. I tilfelle sykdom skulle selgersken ha nødvendig pleie.
Olav Lunde (født 1923) er sønn av Amund Olsen Lunde. Han giftet seg i 1948 med Eva Karlsen Granly (født 1925). Hun er datter av Allen Karlsen Ødegården.
Olav og Eva har disse barna:
Olav Lunde drev et allsidig bruk. Det ble dyrket korn og grønnsaker ved siden av at det ble holdt husdyr.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet dekket et areal på 60 dekar (leirmold). Den produktive skogen var på 200 dekar. På gården ble det holdt 2 hester, 3 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 30 høner.
Det ble i årenes om fulgte holdt en rekke skylddelingsforretninger. I 1963 var skylden på bruket redusert til 1,64 mark.
På grunn av varsel om ekspropriasjon ble gården i 1967 solgt til Porsgrunn komune for 476 500 kroner. Et målebrev fra 1971 viser at bruket da dekket et areal på 138 410,1 m². Etter salget kjøpte Olav Lunde en gård på øvre Eiker i Buskerud og flyttet dit sammen med sin familie.
Våningshuset på gården var gammelt, mens uthusene ble bygd omkring 1910. På grunn av husbukk ble husene på gården brent.
Det meste av eiendommen er gått med til husbygging, skolebygg og idrettsanlegg. På det gamle brukets grunn er det også opprettet en del småindustri.
| Utdrag (s. 501-505) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |