Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Søndre Grava har sannsynligvis vært en gård like fra kristen middelalder. I 1736 ble gården kjøpt av Jacob Olsen (1711-1764).
Etter Jacob Olsens død gikk gården videre til hans eldste sønn, Ole Jacobsen (1746-1802). Da han døde, gikk gården over til hans eldste sønn igjen, Jacob Olsen.
Jacob Olsen (1780-1838) giftet seg i 1807 med Berthe Marie Pedersdatter (1780-1847) fra Langesund. Hun var datter av Peder Jensen og Kiersti Jørgensdatter.
Jacob og Berthe Marie hadde disse barna:
Jacob Olsen ble valgt som representant til det første herredsstyret i Eidanger. Under det første møtet som ble holdt på Lillegården 22. januar 1838, var han syk. Det neste møtet ble bestemt til 15. mars, men i mellomtiden var Jacob Olsen avgått ved døden.
Omkring 1820 ble det holdt en skylddeling på Søndre Grava. Da ble løpenummer 168b (senere bruksnummer 2), Gravastranden, fraskilt med en skyld på ¾ skinn.
Jacob Olsen eide i en periode (1795-1830) 2 7/8 skinn av Nordre Grava (senere bruksnummer 1). Dessuten eide han Ødegården under Nordre Grava (senere bruksnummer 5) i noen år fram til 1802.
«Søndre Grafver» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 46. I 1838 fikk gården rnatrikkelnummer 67. Løpenummer 168a (denne eiendommen) hadde en gammel skyld på 2 huder og 10¾ skinn. Den nye skylden ble samme år satt til 2 daler, 1 ort og 9 skilling.
Etter at Jacob Olsen var død, skjøtet enken, Berthe Marie Pedersdatter, bruket over på sønnen, Ole Petter Jacobsen, for 1000 spesidaler. Hun tok etter dette føderåd på gården.
Ole Petter Jacobsen (1818-1885) giftet seg i 1839 med Anne Margrethe Pedersdatter Røra (1818-1903).
Ole Petter og Anne Margrethe hadde disse barna:
Ole Petter Jacobsen var svært interessert og engasjert i kommunalpolitikk. Således kom han til å sitte i herredsstyret i til sammen elleve perioder fra 1848 til 1870. Ole Petter Grava virket som varaordfører fra 1862 til 1866 og som ordfører fra 1866 til 1870.
Ved siden av gårdsbruket drev Ole Petter Jacobsen Grava med laksefiske i Frierfjorden. I 1860 ble han sammen med John Bassebo valgt til medbestyrer av Almuebiblioteket. Bibliotekar var klokker Pedersen.
Ole Petter Jacobsen kjøpte i 1853 Rønningen under Øvre Lunde (senere bruksnummer 2) for 643 spesidaler. Denne eiendommen har senere hørt til Søndre Grava.
To år senere ble det holdt en skylddeling på hovedbruket under Søndre Grava. Da ble løpenummer 168c (senere bruksnummer 3), «Havejordet», skilt ut med en skyld på 6 skilling. Den fraskilte eiendommen ble solgt til Amund Torkildsen for 95 spesidaler. Det blir fortalt at den samme Amund Torkildsen var dreng på Søndre Grava. Da han skulle gifte seg, fikk han kjøpe Hagejordet av husbonden sin.
I 1858 ble det utstedt et festebrev til Nils Johnsen Wiersdalen, Christoffer Amundsen Saltboden og Anund Olsen Rød på rett til oppførelse av 2 sagdammer. Den årlige avgiften ble satt til skjæring av 5 tylfter tømmer eller 5 spesidaler. I 1869 ble festebrevet overdratt til Halvor Hansen Stranden.
Det ble i 1865 holdt en beskrivelse av gården. Denne beskrivelsen forteller at gårdens skyld var på 2 daler, 1 ort og 3 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 71½ mål. Ved gården var det 1 mål naturlig england.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, ¼ tønne bygg, ½ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 4 kyr. Den havnegangen som dyrene hadde til disposisjon, var «knapt tilstrækkelig».
Bruket hadde skog, både for eget bruk og for salg. Den årlige nettofortjenesten av skogens gran og furu utgjorde 9 spesidaler.
Gården lå nær hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Til eiendommen hørte en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 2 daler, 1 ort og 1 skilling.
Samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, ble det avholdt en folketelling i herredet. Denne tellingen viser at Ole Petter Jacobsen og Anne Margrethe Pedersdatter bodde på Søndre Grava sammen med tre av barna sine, - eldste sønnen, Jacob, og de to yngste døtrene, Petra og Olalie. Jacob Olsen var på det tidspunktet gift med Anne Marine Nielsdatter. De hadde en sønn, Ole, som var fire år gammel (se senere).
I 1870 ble det holdt branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-Iaftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 21 alen lang - 16 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 3 stuer, 1 forstuegang med innkledd trapp til loftet, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer. I bygningen en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 530 spd., grunnmuren 20 spd., jernkakkelovnene 20 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 12 alen lang - 6 alen bred - 3 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, hovedrør og bakerovn, samt vedskur. Bryggerhusbygningen ble taksert til 20 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 24 alen lang - 10 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen ble taksert til 90 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt. I forbindelse med stallen og sammenhengende med den to «skåler», oppført av bindingsverk. Den ene «skålen» var 1 alen bred, og den andre «skålen» var 3½ alen bred. Stallen med tilstøtende skåler ble taksert til 30 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 9 alen langt - 8 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 6 kuer og hadde 2 sauefjøs. En «skygge», tømret, 2-laftet, 8½ alen lang - 3 alen bred - 2½ alen høy, bord- og tegltekt. «Skyggen» ble taksert til 10 spd. En annen «skygge», oppført av bindingsverk, 24 alen lang - 3 alen bred - 3 alen høy, støtte mot uthusbygningens nordre side. Denne «skyggen» ble taksert til 20 spd.
På Ødegården ble det anlagt en isdam. I 1872 fikk eierne av denne dammen, Chr. Amundsen Saltboden, S. K. Høegh, P. M. Pettersen, J. Johannesen og deres etterkommere rett til å legge isrenne over Søndre Grava.
Ole Petter Jacobsen skjøtet i 1878 bruket over på sin eldste sønn, Jacob Olsen, for 8000 kroner. Selgeren forbeholdt seg livsvarig bruksrett for seg og sin hustru.
Jacob Olsen (1839-1912) giftet seg første gang i 1862 med Anne Marine Nilsdatter Aas (1845-1871).
Jacob og Anne Marine hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Jacob Olsen seg i 1872 med Gunhilde Margrethe Isaksdatter Kvestad (1848-1927).
Jacob og Gunhilde Margrethe hadde disse barna:
Jacob Olsen var en ualminnelig dyktig og engasjert kommunalpolitiker. Han var med i herredsstyret i til sammen tretten perioder i tidsrommet 1870 og fram til sin død i 1912. I en periode (1882-83) virket han som varaordfører, men overtok på slutten av perioden som ordfører etter H. J. Hvalen som var blitt syk. Senere virket Jacob Olsen i to perioder som ordfører (1884-85, 1888-89) ved siden av at han satt i formannskapet i fire perioder (1878-81, 1886-87, 1911-12). Jacob Olsen var også medlem av forlikskommisjonen.
I 1879, 1882, 1885 og 1903 fungerte Jacob Olsen som valgmann for Eidanger ved de indirekte valg på stortingsmenn. Jacob Olsen var «jåbækianer» (bondevenn) og venstremann. Så pass tidlig som i 1867 ble han valgt til formann i Bondevennforeningen i Eidanger. Om dette valget uttalte han selv: «Mit valg som forman kan jeg ikke sige var heldigt da jeg er for ung.» Jacob Olsen markerte seg tidlig som en uredd og dyktig debattant. (Se den generelle delen av Eidanger bygdehistorie, bind 2.)
Ved siden av bondenæringen livnærte Jacob Olsen seg som fisker. I 1860-70-årene drev han sammen med Amund Øvald laksefiske i Frierfjorden. På den tiden var dette det rikeste fisket i sognet.
I 1870 hadde en kongelig resolusjon satt forbud mot bruk av vad med mer enn 15 masker pr. alen og bunngarn som holdt 18 masker pr. alen. Denne resolusjonen førte til en veldig protest i Eidanger. Jacob Olsen ble sammen med ordføreren i bygda, Peder Røra, sendt til Oslo for å forhandle med statsministeren, Johan Sverdrup. Initiativet førte imidlertid ikke til noen forandring i forholdet. (Les mer i den generelle delen av bygdehistorien, bind 2, side 162 og 163.)
Da Jacob Olsen døde i 1912, kunne en i «Grenmar» 30. mars samme år lese følgende minneord:
«Avgått ved døden 30/3 på amtsykehuset etter operasjon for et underlivstilfelle. Med ham er en av Eidangers mest kjente menn vandret bort. Født på Grava 1839. Faren var Ole P. Grava, gammel fremstående kommunemann og ordfører. Sønnen arvet interessen for bygdas styre og stell og ble i ung alder sammen med Peder P. Røra leder av bondebevegelsen. Grava har i årenes løp innehatt alle bygdas tillitsverv, var etter sigende den første bonde som satt som formann i skolekommisjon og fattigkommisjon, har vært formann i lignings- og overligningskommisjonen, hypotektakstmann, formann i fiskerirådet, medlem av Eidanger sparebanks direksjon, formann i arbeidskomitéen for boligbanken, samt i over en menneskealder medlem av herredsstyret og formannskap, ordfører eller viseordfører flere perioder. - Var en begavet og opplyst mann som talte og skrev godt. I tidligere år tilhørte han radikale venstre, og var i flere perioder valgmann, men sluttet seg til de moderate. I sin siste herredsstyreperiode en av de mest fremtredende sparemennene, både når det gjaldt skole og gamlehjem.»
Søndre Grava fikk i 1889 gårdsnummer 66. Det bruket som Jacob Olsen satt med, løpenummer 168a, fikk bruksnummer 1. Skylden på eiendommen ble revidert fra 2 daler, 1 ort og 3 skilling til 6,14 mark. Det var på den tiden ett av de største brukene i «Heistadbygda».
I Grenmar av 7. juli 1888 averterte Jakob O. Grava eiendommen sin under Søndre Grava til salgs. Selv bosatte han seg i Bamble i noen år sammen med sin familie. Gården ble imidlertid ikke solgt, og Jacob Olsen kom etter noen år tilbake til Grava.
Bruket var udelt helt fram til 1897. Da ble bruksnummer 4, «Aasen», skilt ut med en skyld på 1,23 mark. Jacob Olsen bosatte seg sammen med sin kone og to av sine barn, Isak og Anna, på dette bruket. Hovedbruket ble samme år overdratt til den eldste sønnen, Ole Petter Jacobsen, for 9000 kroner, - hvorav 8000 kroner ble betalt for den faste eiendommen. Selgeren forbeholdt seg retten til bruk av gårdsredskaper og maskiner.
Ole Peter Jacobsen (1873-1944) giftet seg i 1899 med Anna Mathilde Martinsdatter (1882 -1963).
Ole Petter og Anna Mathilde hadde disse barna:
Ole Petter Jacobsen Grava var som sin far, farfar og oldefar, interessert i og opptatt av lokalpolitikk. Selv ble han valgt inn i herredsstyret åtte ganger i tidsrommet 1914 til 1937. I tre av periodene virket han som ordfører (1923-28, 1932-34). Dessuten virket Grava som formann i overligningsnemnda. Han var medlem av skolestyret og en rekke forskjellige utvalg og komitéen Ole Petter Grava var medlem av direksjonen for Langesundsfjordens kommunale kraftselskap, styret for Eidanger Sparebank og revisor for Eidanger trygdekasse (1928-31).
Grava tilhørte opprinnelig Høyre, men gikk senere over til Bondepartiet. Han var en meget dyktig ordfører og kommunalpolitiker og nøt en enestående tillit innen alle politiske partier. I bind 2 av den generelle delen av Eidanger bygdehistorie (side 315-316) kan en mellom annet lese om da Ole Petter Grava første gang ble valgt til ordfører.
Under folketellingen som ble foretatt i år 1900, bodde Ole Petter Grava og kona, Anna Mathilde, på hovedbruket. Til å hjelpe seg hadde de ei tjenestejente, Helene Hansen (født 1885).
I 1900 ble bruksnummer 5, Gravastrand, skilt ut fra Søndre Grava med en skyld på 5 øre. Denne eiendommen ble solgt til en svoger av Ole Petter Grava, Peder Hansen Sølverød.
Hovedbruket hadde etter denne skylddelingen en gjenværende skyld på 4,86 mark. Ti år senere, i 1910, ble bruksnummer 6, Søndre Storemyr, skilt ut med en skyld på 40 øre. Denne delen gikk til en bror, Isak I. Grava, som bodde på bruksnummer 4, Åsen.
Ole Petter Grava døde i 1944. Ved båren holdt ordfører Gustav Hill en minnetale. Han sa da mellom annet: «Det er vel de færreste som vet å verdsette hva Ole Petter Grava har ofret for Eidanger kommune. Vi lærte å sette pris på hans utmerkede egenskaper og hans rettsinn i alle henseender. Ingen mann i Eidanger har vært så aktet og respektert som ordfører Grava.»
Enken, Anna Mathilde Grava, ble etter sin manns død gitt uskiftebevilling. I 1932 hadde hun for øvrig arvet bruksnummer 2 under Nordre Ås etter sine foreldre, Martin Halvorsen og Karen Marie Olsdatter, som døde dette året.
På begynnelsen av 1950-tallet bestod gårdens dyrkede jordbruksareal av 55 dekar sandog leirmold. Den produktive skogen var på 172 dekar. På gården var det 1 hest, 4 kyr, 3 ungdyr og 7 sauer.
Våningshuset på bruket har 7 rom. Det ble bygd omkring 1750 og ombygd omkring 1870. Bryggerhuset med vedskjul er også gammelt. Uthusene ble bygd i 1901. På gården finnes det dessuten en jordkjeller og ei smie.
Gården fikk elektrisk kraft i 1917. I 1910 ble det kjøpt slåmaskin. Denne maskinen ble byttet ut femti år senere. I 1923 ble det kjøpt potetopptaker, i 1939 separator, i 1960 traktor med utstyr og enda en traktor i 1974.
Da Anna Mathilde Grava døde i 1963, gikk hjemmelen over til hennes åtte barn. Året etter fikk den eldste broren, Jacob O. Grava, skjøte på sine søskens andeler i Søndre Grava for 35 000 kroner.
Jacob Olsen (født 1901) giftet seg i 1938 med Tordis Haugen (født 1914) fra Skafså. Det er ingen barn i dette ekteskapet,
Det er senere skilt ut en del fra eiendommen, slik at skylden på hovedbruket i 1979 var på 4,3 1 mark. Bruket bestod da av 50 dekar innmark- og 163 dekar skog.
I 1978 ble det dyrket korn på omkring 43 dekar av jorda, høy på 4 dekar, poteter på 1 dekar, mens omkring 2 dekar var beiteområde. Av dyr fantes i 1979 i alt 10 sauer. Eieren av gården har fiskerett i Frierfjorden.
Navn på noen av gårdens åkrer og jorder er: Sandeker, Tuteren, Myra, Myrbakke, Leirgrava, Lønneker, Apalåker, Ekrer nummer 1, 2 og 3 og Stueker. Mellom jordene Sandeker og Tuteren ligger en liten lav fjellknaus som kalles for «Kjøyteberget». Sagnet forteller at det der stod en «kjøyte» hvor folk lå og passet åkeren for bjørn.
Navnene «Kirkegrind» på Ås og «Kirkerønningen» på Grava skriver seg fra gammel tid. Det fortelles at folkene samlet seg på disse stedene når de skulle til kirke.
På Søndre Grava vokser det selv i dag «humle». Navnet «Humlehagen» kjenner en fra Nordre Grava. På Grava vokser det også dner. Dette er minner fra den tiden det ble eksportert is fra Eidanger. Drueplantene har en av skipperne hatt med seg hjem.
Gårdens skog ligger ned mot Frierfjorden. Den består av vanlig bar- og lauvskog. Hvert år blir det drevet ut omkring 30 m³. Navn på skogsområder er Brånaråsen og Orhaneåsen. I skogen finnes restene etter to nedlagte isdammer.
| Utdrag (s. 488-493) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |