Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nordre Ås

Gårdsnummer 64, bruksnummer 2

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1845 lot Erich Nielsen eiendommen dele i to like store bruk, løpenummer 160a (senere bruksnummer 1) og løpenummer 160b (denne eiendommen). Hvert av de to brukene fikk en skyld på 1 daler, 3 ort og 8 skilling.

Det ble den eldste sønnen fra Erich Nielsens andre ekteskap, Ole Eriksen, som tok over driften av sterboeiendommen (denne eiendommen). Han fikk skjøte fra sin far for 500 spesidaler. (Se nærmere detaljer under bruksnummer 1).

Ole Eriksen (1812-1875) giftet seg i 1862 med Marthe Marie Christensdatter Sølverød (1823-1903).
Ole og Marthe Marie hadde disse barna:

1. Karen Marie, født 1862 - død 1932. Gift 1881 med Martin Halvorsen (1855-1932). Sønn av Halvor Andersen på Nordre Grava. Bosatt på Nordre Ås (denne eiendommen).
2. Erik, født 1865 - død 1899. Sjømann. Døde ved et ulykkestilfelle i USA. Ugift.

To sønner fra Erich Nielsens første ekteskap, Anders og Niels Erikssønner, gjorde ved farens død i 1849, en påtegning om sin odelsrett til farsgården. Denne ville de ikke gjøre gjeldende før etter sin stemors, Ingeborg Marie Olsdatters, død. Både Anders og Niels Erikssønner døde før henne, og da de ikke hadde noen arvinger, var det ingen som gjorde krav på odelsretten.

Husene som tilhørte det gamle hovedbruket, lå på Ole Eriksens eiendom. Faren, Erich Nielsen, beholdt for seg og brukte til sin død den delen av gården som var uten hus.

Det ble derfor til at de brukte husene sammen. I den forbindelsen ble det satt opp ei liste over deling av husene. Det ble delt slik at hvert bruk hadde faste plasser til sine ting i hvert enkelt rom.

I det gamle våningshuset bodde det i 1862 tre familier. De hadde huset delt mellom seg og blant annet hvert sitt kokested på skorsteinen. Senere samme år ble det kjøpt og satt opp egne bygninger på løpenummer 160a (senere bruksnummer 1).

Da Erich Nielsen døde i 1849, ble det skiftet etter ham. (Se nærmere under bruksnummer 1). I skiftet ble det registrert 395 gjenstander. Blant løseffektene nevntes to gamle «Egechatol». Det ene ble taksert til 3 spesidaler og ble kjøpt av enken. Deretter kom det til sønnen, Ole Eriksen, og hans arvinger. Det andre skatollet ble taksert til 2 spesidaler og kjøpt av en annen sønn, Niels Petter Eriksen.

Noen få måneder før sin død utstedte Erich Nielsen en skriftlig erklæring. Denne erklæringen gikk ut på at Ole Eriksen skulle ha hans 8 dagers stueur som erkjentlighetsgave for de mange årene han hjalp sin far.

En annen sønn, Jacob Eriksen, overtok senere det andre bruket (senere bruksnummer 1). I 1854 skjøtet de to brødrene hver en del av eiendommene sine over på en tredje bror, Niels Petter Eriksen, for 50 spesidaler til hver. Den fraskilte delen, løpenummer 160e (senere bruksnummer 3), «Myren», fikk en skyld på 14 skilling etter at hvert av de forannevnte brukene hadde fått redusert sin skyld med 7 skilling.

Under folketellingen i 1865 bodde Ole Eriksen sammen med sin kone, Marthe Marie Christensdatter, og deres to barn på bruket. På bruket bodde også husbondens søster. Hun var døvstum, og hadde i henhold til skjøtet som ble utferdiget i 1845, rett til fritt opphold av sin bror. Til å hjelpe seg i huset hadde familien ei tjenestejente, Nicoline Thronsdatter (født ca. 1848).

Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en beskrivelse over samtlige bruk i Eidanger. Den viser at Ole Eriksens bruk dekket 49½ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det ¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnehage. Det fantes skog på eiendommen. Hvert år ble det solgt gran for omtrent 2 spesidaler netto.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Med til eiendommen hørte også en fiskegrunn. Den kommisjonen som forestod herredsbeskrivelsen, foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 daler, 2 ort og 12 skilling.

Da Ole Eriksen døde i 1875, fikk enken, Marthe Marie Christensdatter, tinglest bevilling om å sitte i uskiftet bo. Hun drev bruket fram til 1886 da hun solgte det til sin svigersønn, Martin Halvorsen Grava, for 5200 kroner. Med i overdragelsesbetingelsene hørte et årlig føderåd til en verdi av 1200 kroner.

Martin Halvorsen Grava (1855-1932) giftet seg i 1881 med Karen Marie Olsdatter Aas (1862-1932).
Martin og Karen Marie hadde ei datter:
Anna Mathilde, født 1882 - død 1963. Gift 1899 med Ole Petter Jacobsen Grava (1873-1944). Sønn av Jacob Olsen på Søndre Grava. Bosatt på Søndre Grava (bruksnummer 1).

I den nye matrikkeloversikten som utkom ved utgangen av 1889, fikk Nordre Ås gårdsnummer 64. Løpenummer 160b fikk bruksnummer 2. Skylden på bruket ble revidert fra 1 daler, 3 ort og 1 skilling til 4,17 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde Martin Halvorsen på bruket sommen med sin kone, Karen Marie, og sin svigermor, Marthe Marie Christensdatter. På bruket bodde også et knapt ett år gammelt barnebarn, Olga Marie Olsdatter. Til å hjelpe seg på bruket hadde familien en tjenestegutt med navn Bergenius Nilsen (født 1887).

Det ble i 1923 foretatt et makeskifte mellom eierne av bruksnummer 1 og 2. Hvert av brukene ble fraskilt en del som ble skyldsatt til 35 øre og verdsatt til 2000 kroner. Bruksnummer 9 ble skilt fra bruksnummer 1 og lagt til bruksnummer 2, mens bruksnummer 10 ble skilt fra bruksnummer 2 og lagt til bruksnummer 1. Den samlede skylden på hvert av de to brukene var etter dette uforandret.

Begge ektefellene, Martin og Karen Marie, døde i 1932. Samme år ble bruksnummer 11, Øigaren, med en skyld på 25 øre skilt ut til ei datterdatter, Karen Margrethe Øigaren (født 1903), for 1500 kroner.

Den resterende delen av bruket gikk over til Anna Mathilde Grava som eneste arving etter Martin Halvorsen Grava og hustru. En attest som slo dette fast, ble datert 5. november 1932 og tinglyst 23. november samme år.

Anna Mathilde Martinsdatter (1882-1963) giftet seg i 1899 med Ole Peter Jacobsen Grava (1873-1944). Familien bosatte seg på bruksnummer 1 under Søndre Grava og drev begge eiendommene derfra. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Det dyrkede jordbruksarealet på Nordre Ås (denne eiendommen) utgjorde på begynnelsen av 1950-tallet 45 dekar (sandmold). Den produktive skogen dekket 150 dekar. På gården var det på den tiden 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr, 1 gris, 3 sauer og 25 høner.

Våningshuset på bruket ble trolig satt opp omkring 1750. Uthusene er også gamle. De ble ombygd omkring 1910.

Da Anna Mathilde Grava døde i 1963, gikk hjemmelen til eiendommene over til hennes åtte barn: Olga Lunde, Jacob Grava, Margrethe Øigaren, Martin Grava, Randi Kleppe, Olaf Grava, Anna Mathilde Grava og Oddvar Grava. Skjøtet på bruksnummer 2 og 9 under Nordre Ås gikk deretter til nest yngste bror, Olaf Grava, fra medarvingene på deres andeler til en samlet pris av 30 600 kroner.

Olaf Grava (født 1911) lever ugift. På bruket bor også ei yngre søster, Anna Mathilde («Bi») (født 1912), som også er ugift.

Den yngste broren, Oddvar Grava (født 1920), fikk i 1946 skilt ut ei byggetomt fra bruksnummer 9 for 900 kroner. Den fraskilte delen, Sandaker, fikk bruksnummer 16 og en skyld på 5 øre.

På gården har en drevet med melkeproduksjon. Dessuten har en etter kontrakt med Heistad Fabrikker dyrket forskjellige grønnsaker. Det er også noen bikuber på eiendommen. - Litt bortenfor husene på bruket finnes en utsiktsplass og møtested som bygdefolket har kalt «Flaue».