Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket kaltes på midten av 1800-tallet for «Myren». Bruket ligger nordøst for Ås-gårdene og ned mot Lundedalen.
I 1843 utstedte Erich Nielsen som eier av løpenummer 160 (senere bruksnummer 1), festeseddel til en sønn, Jacob Eriksen, på et
stykke jord «kaldet Myren». Den årlige avgiften ble satt til 2 spesidaler og skulle betales inn hvert års julaften. Etter farens død skulle det betales 50 spesidaler en gang for alle.
Ved skiftet etter faren som døde i 1849, skyldte Jacob Eriksen stervboet 50 spesidaler. I skiftet ble det halve «eftergivet» ham. (Se nærmere under bruksnummer 1 og 2.)
Etter Erich Nielsens død overtok den eldste sønnen fra første ekteskap, Anders Eriksen, bruket etter faren. Knapt ett år senere skjøtet Anders Eriksen eiendommen over på en halvbror, Jacob Eriksen, for 1000 spesidaler. Jacob Eriksen bosatte seg etter dette på hovedbruket.
I 1854 skjøtet Jacob Eriksen eiendommen Myren over på en bror, Niels Petter Eriksen, for 50 spesidaler. Samtidig kjøpte Niels Petter Eriksen et stykke av en annen bror, Ole Eriksen, for 50 spesidaler. (Se bruksnummer 2.) Hver av de to delene fikk en skyld på 7 skilling. Det nyetablerte bruket fikk løpenummer 160c. Den nye eieren satte opp de første husene på stedet.
Niels Petter Eriksen (1835-1899) giftet seg i 1857 med Karen Marie Halvorsdatter Grava (1837-1935).
Niels Petter og Karen Marie hadde disse barna:
Broren, Jacob Eriksen, hadde i sin tid ryddet mye jord under «Myren». Niels Petter Eriksen var bare 19 år gammel da han overtok dette bruket. Han fortsatte å rydde jord. Senere ble det bygd hus på bruket. Først en lade og et redskapshus, - siden ble innhuset satt opp.
Etter farens død i 1849, kjøpte Niels Petter Eriksen et av to gamle eikeskatoller. (Se nærmere under bruksnummer 2.) Dette tok han med seg da han flyttet til Myren. Senere ble det stående i huset hos datteren, Elise Marie (Lisa), og hos datterdatteren, Karoline, inntil hun overlot det til sin brors sønnesønn, Stian på Hagajordet. Der stod det i 1976 hos Stian Pedersen Aas.
Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at Niels Petter Eriksens eiendom var på 10¼ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 1 tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 8 skippund høy.
På gården var det 4 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig stor havnegang. - Det fantes skog på eiendommen, men bare til brensel og gjerde.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Den kommisjonen som forestod beskrivelsen av gårdsbrukene, foreslo å heve skylden på eiendommen til 22 skilling.
Folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, viser at det bodde to familier på Myren. Foruten Niels Petter Eriksen og hans familie, bodde det et innerstektepar på bruket.
Det var Jacob Halvorsen (1844-1889) og hans kone, Oline Marie Olsdatter (ca. 1844-1881). De bodde i samme hus som eierne, men hadde egen husholdning. Mannen drev dessuten som fisker. Familien flyttet senere til Rønningen under Lerstang (bruksnummer 11). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1889 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Her fikk Nordre Ås gårdsnummer 64. Niels Petter Eriksens eiendom, løpenummer 160c, fikk bruksnummer 3. Skylden på bruket ble revidert fra 14 skilling til 51 øre.
Niels Petter Eriksen døde i 1899. Enken, Karen Marie, overtok da driften av bruket. Under folketellingen året etter nevnes hun som eier, bruker og enke.
På gården bodde også datteren, Elise Marie. Hun var også enke og bodde på bruket sammen med sin mor og sine tre barn. (Se slektsoversikt senere.) På bruket bodde også Hulda Sofie
Andersen (født 1864). Hun kom fra Nordre Grava og var sypike.
Karen Marie Eriksen drev bruket helt fram til sin død i 1935. Datteren, Elise Marie Knudsen, overtok da eiendommen som eneste arving etter sine foreldre.
Elise Marie Nilsdatter (1860-1948) var gift med Karl Knudsen (1860-1887).
Karl og Elise Marie hadde disse barna:
Elise Marie Knudsen hadde gården fram til sin død i 1948. I 1946 ble bruksnummer 18, Knausen, fraskilt hovedbruket, og fire år senere ble bruksnummer 19, Granholt, skilt ut. Skylden på Myren var etter dette redusert til 47 øre.
I 1950 gikk hjemmelen til eiendommen ovet til de voksne barna. Verdien av bruket ble satt til 13 500 kroner. Året etter fikk den eldste av barna, Petter Karlsen Aas, skjøte på eiendommen for kroner 5666,67.
Petter Karlsen Aas var gift og bosatt med familien sin på Løkka under Heistad (bruksnummer 6). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Bruket under Nordre Ås utgjorde 15 dekar dyrket jord (leirmold) og 35 dekar skog.
Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1850. Det er senere utbedret. Bryggerhuset er også gammelt, mens fjøs og låve ble bygd i 1912.
Etter foreldrenes død gikk hjemmelen i 1965 over til de gjenlevende arvingene. Peder Aas fikk skjøte fra Helga Aas på hennes andel av eiendommen og satt dermed som eneeier.
Et målebrev som ble avholdt i 1970, viser at eiendommen da var på 51 840,3 m². Året etter fikk Porsgrunn kommune skjøte på eiendommen for 230 000 kroner. Området er for en stor del regulert til industri-formål.
| Utdrag (s. 453-456) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |