Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Rønningen

Gårdsnummer 35, bruksnummer 11

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen, Rønningen, hadde fra tidligere vært en seter eller utslått under Lerstang. Isak Andersen (1713-1763) var bosatt i Brevik. Han ryddet Rønningen ved Ulesund en gang i 1730-40-årene, og brukte stedet som beitemark og seter for husdyra sine.

Etter hans død fikk enken, Marie Jacobsdatter Borger (ca. 1729-1774), i 1765 skjøte på Rønningen av mannens brorsønn, Ole Christensen Leerstang. I overdragelsespapirene het det at eiendommens utstrekning skulle gå «... efter de 2de gjærder som der er omkring, ligesom det fra første tiid været haver og nu er».

Marie Jacobsdatter skulle svare en avgift på 36 skilling årlig for Rønningen så lenge hun levde. Til gjengjeld fraskrev Ole Christensen seg eierretten til eiendommen, for seg selv og sine arvinger for all framtid.

Etter Marie Jacobsdatters død tok det lang tid før boet ble oppgjort. Først i 1789 ble Rønningen solgt. Kjøper var Johannes Larsen som også var bosatt i Brevik. Han brukte som den forrige eieren Rønningen som seter og beitemark.

I 1795 ble Rønningen solgt på auksjon for 190 riksdaler til Jørgen Dahl. Han var bosatt i Brevik og brukte eiendommen som seter og beitemark.

Fem år senere ble Rønningen på nytt solgt på auksjon. Kjøper denne gang var Christen Larsen Hvistendahl (1744-1816). Han gav 351 Riksdaler for stedet som også han brukte som seter og beitemark for husdyra sine. Hvistendahl var skipper og bosatt i Brevik.

I 1811 ble eiendommen solgt for 260 riksdaler til Hans Holm. Han var kjøpmann i Brevik og brukte stedet på samme måte som sine forgjengere.

Senere ble Rønningen solgt til John Grevstad. I matrikkeloversikten fra 1838 satt enken etter Grevstad som eier av bruket. Løpenummer 85, Rønningen, hadde en gammel skyld på ½ skinn. Den nye skylden ble i 1838 satt til 1 ort og 4 skilling. Enken solgte senere Rønningen til Nils Vilhelmsen. Han bodde heller ikke på bruket.

Herredsbeskrivelsen av 1865 forteller at brukets åker og dyrkede eng var på 6 mål. På dette arealet ble det sådd ¼ tønne havre, 1/8 tønne bygg og I tønne poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg og 6 fold poteter. På enga ble det dyrket 5 skippund høy.
Det var 3 sauer på bruket. Dyrene hadde ingen havnehage. - Det hørte ikke med noen skog til eiendommen.
Bruket lå langt fra den rodelagte veien, men med lett atkomst til sjøen. Stedet var alminnelig lettbrukt og dyrket. Skylden ble foreslått senket til 23 skilling.

I 1866 gikk skjøte fra Nils Vilhelmsen til Thomas Johannes Wiborg for 300 spesidaler. Wiborg var kjøpmann i Brevik og brukte Rønningen som seter og beitemark.

Thomas Johannes Wiborg (1812-1874) var første gang gift med Justine Sabine Wirsching (1821-1854). Hun var datter av regimentskirurg Ludvig Theodor Wirsching og Gunhilde Heiberg.
Thomas Johannes og Justine Sabine hadde flere barn, deriblant:
Ludvik Theodor, født 1847 - død 1913. Gift med Caroline (Kalla) Raaum. Datter av kirkesanger og lærer Jørgen Raaum og Amalie Thisted.

Etter at den første kona var død, giftet Thomas Johannes Wiborg seg med Karen Mathilde Quinsgaard (1830-1867). Hun var datter av fogd Axel Quinsgaard og Marthe Mathea Bjørnskow.
Thomas Johannes og Karen Mathilde hadde flere barn, deriblant:
Martha Mathea. Gift med politimester Hans Holmboe Fleischer.

Etter Thomas Johannes Wiborgs død i 1874 gikk skjøte fra skifteforvalteren i dødsboet til en sønn, Ludvik Theodor Wiborg, for 1000 spesidaler. Han solgte senere eiendommen til Jacob Halvorsen Grava.

Jacob Halvorsen (1844-1889) var sønn av Halvor Andersen Grava. Han giftet seg i 1865 med Oline Marie Olsdatter (ca. 1844-1881) fra Holla.
Jacob og Oline Marie hadde disse barna:

1. Anna Marie, født 1866
2. Halvor Andreas, født 1873
3. Johan Martin, født 1876

Jacob Halvorsen bosatte seg på Rønningen omkring 1870. Han var således i flere år leilending før han kjøpte eiendommen.

I 1881 ble det skiftet etter Oline Marie Olsdatter som døde samme år. Hjemmelsdokumentet tilfalt stervboenkemannen for 1700 kroner. Senere samme år fikk Jacob Halvorsen auksjonsskjøte for samme pris.

Løpenummer 85, Rønningen, fikk i matrikkelen av 1889 bruksnummer 11 under Lerstang. Skylden ble samme år revidert fra 1 ort og 4 skilling til 53 øre.

Jacob Halvorsen døde i 1899, og nye brukere kom til gården. Våningshuset som lå ved Ulesund, brant ned omkring år 1900.

I 1925 fikk Karl Anton Martinsen Smedholmen skjøte på bruket. Han betalte 1500 kroner for eiendommen.

Karl Anton Martinsen (1858-1938) var født i Enebakk. Han giftet seg i 1892 med Andrea Olga Martine Elise Evensdatter (1859 -1931).
Karl Anton og Andrea Olga Martine hadde ei pleiedatter:
Ester Olsen. Gift 1945 med Harry Larsen.

Martinsen arbeidet mye som bygningssnekker ved siden av at han drev gården. I 1934 solgte han bruket til sin pleiedatter, Ester Olsen, for 5000 kroner, - hvorav 500 kroner ble betalt for løsøret.

Ester Olsen giftet seg i 1945 med Harry Larsen. Ved en ektepakt mellom ektefellene ble det bestemt at Rønningen skulle være hennes særeie. Bruket fikk etter to skylddelingsforretninger redusert sin skyld til 48 øre (1945). Det er også senere foretatt et par skylddelinger på braket.