Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
På begynnelsen av 1800-tallet satt Niels Erichsen (født ca. 1745) som eier av den største delen av Nordre Ås. Han eide dessuten Ødegården under Søndre Ås (senere bruksnummer 9).
I 1807 solgte han eiendommen under Nordre Ås med en skyld på 3 huder og 8½ skinn til sin eldste sønn, Erich Nielsen, for 1200 riksdaler. Halvparten av beløpet skulle betales kontant, mens den andre halvparten skulle betales selgerens datter, Karen Marie Nielsdatter, når hun måtte ønske det.
Ødegården ble samme år overdratt til den nest eldste sønnen, Torjus Nielsen. Han fikk samtidig rett til fri sommerhavn for en hest i skogen til sin bror, Erich Nielsen.
Erich Nielsen (1775-1849) giftet seg i 1802 med Kari Andersdatter (1779-1806). Hun var datter av Anders Jacobsen Nordahl.
Erich og Kari hadde disse barna:
Kari Andersdatter døde i 1806. Året etter ble det skiftet etter henne. Boets brutto beholdning ble utregnet til 758 riksdaler, 2 ort og 20 skilling, mens nettobeholdningen var på 735 riksdaler, 1 ort og 10 skilling. Enkemannen hadde 600 riksdaler til gode hos sin far, Niels Erichsen.
Av boets løsøre nevntes blant annet 1 sølv spiseskje. Det var 3 kyr på bruket, 1 rød og hvit ku med horn ble verdsatt til 22 riksdaler, 1 hvit ku med navn «Fromse» ble også verdsatt til 22 riksdaler og 1 rød droplet ku, «Anneros», ble vurdert til 12 riksdaler.
Erich Nielsen giftet seg i 1811 med Ingeborg Marie Olsdatter (ca. 1790-1862). Hun var datter av Ole Jacobsen på Søndre Grava.
Erich og Ingeborg Marie hadde disse barna:
I oktober samme år som han hadde overtatt farsgården, solgte Erich Nielsen både gården, innbo og årsavling for 1200 riksdaler til Jens Johnsen Hvalsrønningen. Johnsen skulle samtidig overta Erich Nielsens forpliktelser som ny eier av gården.
Ved tinglysingen av dette skjøtet møtte prokurator Poppe for kjøpmann Thomas Blehr og fremmet protest mot skjøtets gyldighet. I protesten framsattes påstand om at handelen til Jens Johnsen var «proforma» i den hensikt å gjøre seg selv uskikket til oppfyllelse av inngått avtale.
Da kjøpesummen var langt lavere enn den virkelige verdi av bruket, tilbød prokuratoren 2000 riksdaler for gården uten løsøre. Etter dette ble den inngåtte handelen annullert, og Erich Nielsen fortsatte som eier av bruket.
Erich Nielsen var med i skolekommisjonen. Han ble i 1816 oppnevnt til å være med i ei nemnd som skulle omvurdere og framsette forslag til ny skoleskatt.
I 1818 solgte Erich Nielsen to jordstykker, Kastet og Myren, med tilhørende fiskegrunn i Frierfjorden til Bent Jacobsen Skjelbugten for 100 spesidaler.
Tjue år senere, i 1838, fikk «Nordre Aas» forandret sitt matrikkelnummer fra 10 til 65.
Løpenummer 160 med Erich Nielsen som eier hadde da en skyld på 3 huder og 5½ skinn. Den nye skylden ble i 1838 satt til 3 daler, 1 ort og 16 skilling.
I 1843 fikk en sønn, Jacob Eriksen, festeseddel på et jordstykke av gården mot en årlig avgift på 2 spesidaler. Denne kontrakten ble datert 29. august og tinglyst 10. januar året etter. Jacob Eriksen brøyt opp et større stykke jord som ble kalt for «Myhra» (senere bruksnummer 3).
Jeg underskrevne Erik Nielsen ærkjender herved at have solgt. Ligesom jeg herved til min Søn Ole Eriksen selger, skjøder og aldeles overdrager halvdelen eller 1 Hud 8¾ Skind av min ved skjøde, dateret 10de thinglæst 16de Januar 1807 hjemlede og tilbageeiende 3 Huder og 5½ Skind eller 3 Daler 1 Ort og 16 Skilling af Gaarden Aas nordre, Matr. No. 65 gmI. nr. No 10, Løbe No: 160 i Eidanger Thinglaug med ret til halvparten af de paa Gaarden staaende Vaanings- og Uthus for omforenet kjøbesum ... 500 hvilke fem hundrede Spesier daler bliver henstaaende saa lenge jeg og min kone lever rentefri og uopsigelig, imot at kjøberen saa faar utstede sin Obligation, mod pant i den her selgende Eiendom, udstedte foregaaende prioritet med bankhæftelser og mod ... : dog forbeholder jeg mig for min og kones levetid fri Brugs og Raaderet over det solgte, og hvilken Brugeret ansættes aarlig til 12. Spd. eller for 5 aar til 60 Spd.
Saa skal og kjøberen være forpIigtet til, efter min og kones dødelige afgang at skaffe vaar døvstumme datter Anne Marie Eriksdatter frit ophold i sitt Huus, saa længe hun lever, i alle henseende, saasom den kost han dagligvis har ved sit Bord, nødvendige klæder, Lys og Varme og i sygdomstilfælder omhyggelig pleie og opvartning, og efter hendes død en anstændig Begravelse.
Denne føderaadsprestation, der skal saa lenge bemeldte min Datter lever, feste med prioritet udefter kjøbesummen, 500 Spd. ansættes aarlig til 10 Spd. eller for 5 aar til 50 Spd. og bliver forbindende for enhver der bliver Eier af den ber selgende Eiendom. ... bemerkes, at delingsforretning bliver snarest muligt at albolde, og bliver jeg i alle henseende hjemmelsmand efter Loven.
Aas Gaard i Eidanger den 3 Januar 1845
Som Selger Som Kjøber
Erik Nielsen Ole EriksenPubliseret under Retten ved Høstthinget for Eidanger den 22de August 1845: ... extraheret og protokolleret Folio 219.
Husene på gården lå på stervboeiendommen (senere bruksnummer 2). Begge familiene bodde i disse husene. De ble derfor delt mellom de to eierne og deres familier. I den forbindelse ble det satt opp ei liste over hvilke rom og avdelinger som tilhørte det enkelte bruk.
Erich Nielsen døde sommeren 1849. Skiftet etter ham viste en bruttobeholdning på 1805 spesidaler, 4 ort og 20½ skilling, mens nettobeholdningen var på 1452 spesidaler, 4 ort og 19 skilling. Selve bruket ble taksert til 1000 spesidaler. Boets løsøre ble solgt på auksjon for 296 spesidaler, 2 ort og 13½ skilling.
I forbindelse med skiftet ble det gjort en tilføyelse, hvor barna fra første ekteskap, Anders og Niels Erikssønner, bekjentgjorde sin odelsrett framfor sin halvbror, Ole Eriksen. Men de lovet at de ikke ville ta eiendommen i bruk før etter at deres stemor, Ingeborg Marie Olsdatter, var død.
... vi som rette Odelsmænd til indbemeldte Gaard Aas som er solgt til vor Halvbroder Ole Eriksen Aas, skulle finde os foranlediget til at gjøre vor Odelsret gjældende og indløse Gaarden, Ærklærer vi herved at den vor Stedmoder Ingeborg Marie Olsdatter tilkommende lovlige ret til samme Gaard for levetid ogsaa for os skal være bindende saa at vi ikke har nogen ret til at tage Eiendommen i Brug før nevnte vor Stedmoder er død. Hvorimod det er en selvfølge at vi forbeholder os vor Odelsret til Gaarden.
Thingstedet Tveten 24, August 1849.
Under Retten ved Eidanger Høstthing den 24de August 1849, ... extraheret og protokolleret Fol. 35.
Til vitterlighed
B. N. Børresen Anders Eriksen
Ole Sørensen Nils Eriksen
Etter farens død fikk den eldste sønnen, Anders Eriksen, hjemmelen til hans del av eiendommen (dette bruket). Han betalte 1000 spesidaler mot panterettsutlegg til Anne Marie Eriksdatter.
Anders Eriksen (1803-1851) levde ugift. Knapt ett år etter at han hadde overtatt bruket, skjøtet han det over på en halvbror, Jacob Eriksen, for 1000 spesidaler.
Dette skjøtet ble datert og tinglyst 5. november 1850. Den 16. samme måned «Ærkjender underskrevne Ole og Jacob Erikssønner Aas» å ha overdratt til sin bror, Anders Eriksen Aas, til «Brug og Raadighed» den vedheftede «Fæstekontrakt» som i 1843 ble gitt Jacob Eriksen for Myren (senere bruksnummer 3). Anders Eriksen fikk den samme retten som Jacob Eriksen i ethvert henseende.
Jacob Eriksen (1822-1902) giftet seg i 1856 med Maren Kirstine Arnesdatter Kjørholt (1825-1906).
Jacob og Maren Kirstine hadde en sønn:
Erik Martin, født 1857 - død 1918.
Døde av spanskesyken.
Gift 1879 med Karen Sophie Olsdatter (1852-1915). Datter av Ole Pedersen Skavraaker.
Bosatt på Nordre Ås (denne eiendommen).
Halvbroren, Anders Eriksen, døde plutselig i 1851. Han ble funnet død i Ørvikskogen. Den andre halvbroren, Niels Eriksen, døde i 1858. Da moren, Ingeborg Marie Olsdatter, først døde i 1862, ble det ikke gjort bruk av odelsretten.
I 1854 kjøpte broren, Niels Petter Eriksen, eiendommen Myra som Anders Eriksen hadde festet. Han betalte 50 spesidaler til Jacob Eriksen (eier av dette bruket) og 50 spesidaler til Ole Eriksen (eier av det senere bruksnummer 2). Niels Petter Eriksens eiendom, løpenummer 160c (senere bruksnummer 3), fikk en skyld på 14 skilling etter at hvert av de to forannevnte brukene hadde fått redusert sin skyld med 7 skilling.
Samme år som moren døde (1862), kjøpte Jacob og Ole Erikssønner innhus og uthus fra Even Larsen for 200 spesidaler. Even Larsen var murmester og borger av kjøpstaden Brevik. Husene som han solgte, var etter hans avdøde foreldre som hadde bodd under gården Ørvik. Disse husene ble tatt ned og satt opp på Nordre Ås (denne eiendommen). Det var de første bygningene på dette bruket.
Herredsbeskrivelsen som ble foretatt i 1865, viser at Jacob Eriksens bruk var på 51¾ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, 5/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 5 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være tilstrekkelig stor.
Det fantes skog under eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av salget på gran var 1 spesidaler.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 spesidaler, 2 ort og 12 skilling.
Jacob Eriksen la en del ny jord under plogen (Myren, - senere bruksnummer 3). For dette arbeidet ble han hedret på «Bradsberg's Amts Opmuntringsselskab»s årsmøte i 1881 med en belønning «for at have opryddet og til Aagerland have i stand bragt et stykke (osv., osv.) tilkiendt 8 spesidaler».
Ved årets utgang i 1889 kom det ut en ny matrikkeloversikt. Her fikk «Aas nordre» gårdsnummer 64. Løpenummer 160a med Jacob Eriksen som eier, fikk bruksnummer 1. Skylden ble revidert fra 1 daler, 3 ort og 1 skilling til 4,17 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Jacob Eriksen og hans kone, Maren Kirstine Arnesdatter, i hovedbygningen. Sønnen, Erik Martin Jacobsen, var gift og bodde i drengestuebygningen sammen med sin kone, Karen Sofie Olsdatter, og deres barn.
Jacob Eriksen døde i 1902 og kona, Maren Kirstine, fire år senere. Sønnen, Erik Martin Jacobsen, fikk da lensmannsattest på at han var eneste arving til gården.
Erik Martin Jacobsen (1857-1918) giftet seg i 1879 med Karen Sophie Olsdatter Skavraaker (1852-1915).
Erik Martin og Karen Sophie hadde disse barna:
Erik M. Jacobsen hadde i 1879 kjøpt løpenummer 157h under Søndre Ås (senere bruksnummer 7), «Kaasene», av Anders Halvorsen. Denne eiendommen fikk en skyld på 1 ort og 2 skilling, Skylden ble i 1889 revidert til 97 øre.
Etter foreldrenes død fikk den eldste sønnen, Jacob Eriksen, skjøte på Nordre Ås og Kåsene for 30 000 kroner til medarvingene. Skjøtet ble datert 14. juli 1919 og dagbokført fire dager senere.
Jacob Eriksen (1879-1963) giftet seg i 1919 med Olga Marie Hansdatter Aas (1893 -1963).
Jacob og Olga Marie hadde disse barna:
I 1923 ble det foretatt et makeskifte mellom bruksnummer 1 og 2. Begge brukene fikk fraskilt et stykke som ble skyldsatt til 35 øre og verdsatt til 2000 kroner. Bruksnummer 9 ble fraskilt bruksnummer 1 og lagt til bruksnummer 2, mens bruksnummer 10 ble fraskilt b7uksnummer 2 og lagt til bruksnummer 1.
Den nye matrikkeloversikten som utkom i 1931, viser at Jacob Eriksen Aas' eiendommer hadde en samlet skyld på 5,14 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 80 dekar (sandmold), mens den produktive skogen dekket 175 dekar.
Ved siden av vanlig gårdsbruk ble det drevet med bær- og grønnsakdyrking. På begynnelsen av 1950-tallet var det følgende dyr på bruket: 2 hester, 9 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 70 høner.
Det er to våningshus på gården. Et ble bygd i 1889 og det andre i 1927. Uthuset ble satt opp i 1910.
En overenskomst som ble tinglyst i 1958, gav A/S Rjukanfos (datterselskap av Norsk Hydro) rett til å drive ut all kalkstein som fantes på et nærmere bestemt område av eiendommen. Denne overenskomsten fastsatte en avgift på 30 øre pr. m³, minimum 1467 kroner pr. år og rett til å anbringe alle for driften nødvendige innretninger og anlegg i utmarken. Overenskomsten skulle være uoppsigelig i 30 år.
I 1960 fikk den eldste sønnen, Erik Sigurd Aas, skjøte på eiendommen for åsetestakst, 79 000 kroner. Foreldrene forbeholdt seg fri bruk av det største våningshuset så lenge de levde, mot å holde huset ved like.
Erik Sigurd Aas (født 1920) giftet seg i 1944 med Bodil Røsaker (født 1920). Det er ingen barn i dette ekteskapet.
Erik Sigurd Aas driver kjøttproduksjon og har 30-40 dyr på fôring. Det drives også kontraktdyrking for Heistad Fabrikker og Findus. Produksjonen består vesentlig av kål, agurker og poteter.
| Utdrag (s. 446-451) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |