Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Dette bruket var en del av løpenummer 175a (senere bruksnummer 1) helt fram til 1829. Da skjøtet Ole Pedersen 1 hud og 3 skinn av Skavråker (denne eiendommen) samt halvdelen av hus og rettigheter over på den eldste sønnen, Peder Olsen, for 200 spesidaler. Den andre halvdelen av Skavråker gikk etter Ole Pedersens død i 1832 over til en yngre sønn, Zacharias Jacob Olsen (senere bruksnummer 1). Offentlig skylddeling av de to brukene fant først sted i 1880.
Peder Olsen (1793-1859) hadde tidligere overtatt en del av Heistad (senere bruksnummer 11) etter sin far. Der bodde han med familien sin. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Eiendommen under Skavråker ble drevet som et underbruk av Heistad.
Matrikkelen av 1838 viser at løpenummer 175a tilhørende Zacharias og Peder Olssønner hadde en samlet skyld på 2 huder og 6 skinn. Skylden ble samme år revidert til 3 daler og 13 skilling.
Eiendommen under Skavråker ble senere overtatt av Peder Olsens eldste sønn, Ole Pedersen. Han bosatte seg på Skavråker sammen med kone og barn.
Ole Pedersen (1814-1879) giftet seg i 1840 med Sara Sørensdatter (1811-1886). Hun var datter av Søren Eriksen Langangsætre.
Ole og Sara hadde disse barna:
Ole Pedersen ble i forbindelse med de to første barnedåpene omtalt som husmann og innerst. I 1847 omtales han som gårdmann. Dette kan bety at Ole Pedersen overtok eiendommen under Skavråker kort tid før.
Under folketellingen i 1865 bodde det en tjenestekar på bruket. Han het Martin Pedersen (født 1848).
Samme år som folketellingen fant sted ble det foretatt en såkalt herredsbeskrivelse. Den viser at Ole Pedersens bruk hadde en skyld på 1 daler, 2 ort og 18½ skilling. Gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 63 mål. Ved gården var det et naturlig england på 8½ mål. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, 3/8 tønne bygg, ¾ tønne hvete, 3/8 tønne rug og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete, 10 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 55 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 4 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 4 spesidaler.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 3 ort og 9 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkIedd, 16 alen lang - 10½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med innkledd trappeoppgang til loftet. I bygningen en 4-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 240 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnen 8 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 12 alen lang - 7 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, hovedrør og bakerovn, 1 kammer. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, ¾ alen høy - 1 alen tykk. Bryggerhusbygningen ble taksert til 55 spd., grunnmuren 5 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkIedd, 46½ alen lang - 20 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader, 1 vognskur, 1 lokum, 1 vedskur, 2 gjødselkjellere. Uthusbygningen ble taksert til 110 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, 9½ alen langt - 9½ alen bredt -3½ alen høyt, innredet til 7 kuer og hadde 2 sauefjøs. Fehuset støtte mot uthusbygningens søndre ende og ble taksert til 30 spd. En stall, tømret, 4-laftet, innredet til 3 hester, 6 alen lang - 6 alen bred -3½ alen høy. Stallen ble taksert til 20 spd.
Ole Pedersen døde i 1879. Året etter ble det ordnet med den formelle skylddelingen mellom denne eiendommen og det framtidige bruksnummer 1. Zacharias Olsens anpart (senere bruksnummer 1) fikk en skyld på 1 daler, 1 ort og 12 skilling, mens Ole Pedersens anpart (denne eiendommen) fikk en skyld på 1 daler, 2 ort og 2 skilling.
Etter mannens død overtok enken, Sara Sørensdatter, bruket. Hun skjøtet det i 1882 over på svigersønnen, Peder Andreas Amundsen, for 1400 kroner. Selgersken forbeholdt seg livsvarig fri bruk av bryggerhuskammerset.
Peder Andreas Amundsen (1855-1919) giftet seg i 1878 med Andrea Elise Olsdatter (1852-1926).
Peder Andreas og Andrea Elise hadde disse barna:
Peder Andreas Amundsen hadde parter i flere seilskuter. Ved siden av at han drev gården, tok han seg annet dagsarbeid.
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 175c (denne eiendommen) bruksnummer 3. Skylden på bruket ble revidert fra 1 daler, 2 ort og 2 skilling til 4,15 mark.
I 1907 kjøpte Peder A. Skavrager en del av bruksnummer 1, Storåslien. Det fraskilte bruket fikk bruksnummer 8 og en skyld på 7 øre.
Etter Peder Andreas Amundsens død gikk bruket over til enken, Andrea Elise Olsdatter. Hun solgte i 1920 bruksnummer 3 og 8 til en sønn, Ole Pedersen, for 35 000 kroner. Besetning og redskaper ble verdsatt til 6000 kroner. Enken forbeholdt seg fritt hus på eiendommen, fri ved og 2 tønner poteter årlig. Medarvingene til Ole Pedersen forbeholdt seg delaktighet i tilfelle, salg av kalkfjell fra eiendommen.
Ole Pedersen (1881-1950) giftet seg i 1913 med Kirsten Marie Trygsland (1882-1968),
Ole og Kirsten Marie hadde en adoptivdatter:
Åse Rigmor, født 1927.
Gift 1952 med revisor Nils Petter Heisholt (født 1916) fra Ulefoss. Sønn av Peder Heisholt. Bosatt på Skavråker (denne eiendommen).
Det ble i 1923 og 1926 holdt to skylddelinger på bruket. Først ble bruksnummer 12, «Skavrakerlien», skilt ut til A/S Rjukanfos med en skyld på 12 øre, og senere ble bruksnummer 13, Kveldro, skilt ut til Severin Pedersen med en skyld på 7 øre.
Senere ble skylden på bruksnummer 3 ytterligere redusert. I 1931 var den på 3,83 mark. Skylden på bruksnummer 8 var da på 3 øre. I 1948 ble bruksnummer 22 skilt ut fra bruksnummer 3 med en skyld på 1 øre.
Det dyrkede jordbruksarealet bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 50 dekar (leir- og sandmold), mens den produktive skogen utgjorde 200 dekar. Driftsgrunnlaget var melkeproduksjon. Besetningen bestod av 2 hester, 12 kyr, 1 okse, 5-6 ungdyr, 2 griser og ca. 50 høns.
Våningshuset på gården ble bygd i 1933. Uthuset ble satt opp to år senere. På gården var det en stor frukthage.
Etter mannens død gikk bruket over til enken, Kirsten Marie Skavrager. Da hun døde i 1968, gikk hjemmelen over til datteren, Åse Heisholt.
Åse Skavrager (født 1927) er gift med Nils Petter Heisholt (født 1916).
Nils Petter og Åse har disse barna:
Fra 1974 har uthuset vært leid bort til Grenland rideklubb. Rideklubben har hatt opptil 20 hester på stallen.
Utdrag (s. 560-562) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |