Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Omkring 1770 ble Skavråker delt i to bruk. Hvert av brukene fikk en skyld på 1 hud og 9 skinn. I 1788 fikk Ole Pedersen Sundsaas skjøte på 10½ skinn av gården fra Jacob Olsen boende på gården Langangen for 625 riksdaler. Noen år senere, i 1815, skjøtet John Andersen 1 hud og 9 skinn til Ole Pedersen og hans sønn, Peder Olsen, for 1500 riksdaler. Ole Pedersen eide dermed det meste av Skavråker.
Ole Pedersen (ca. 1767-1832) kom fra Sundsåsen. Han giftet seg første gang i 1790 med Sara Olsdatter (ca. 1769-1814).
Ole og Sara hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Ole Pedersen Skavrager seg i 1814 med enke Birthe Marie Jacobsdatter Berven (ca. 1764-1829) fra Brunlanes. Hun hadde to barn fra sitt første ekteskap:
Ole og Birthe Marie hadde en sønn:
Zacharias Jacob, født 1815 - død 1889.
Gift 1836 med Anne Tonette Nilsdatter (1817-18 80). Datter av Niels Larsen Sollie. Bosatt på Skavråker (denne eiendommen).
Ole Pedersen eide også en del av Heistad (senere bruksnummer 11) og en del av Kjørholt (senere bruksnummer 5). Eiendommen under Heistad ble overtatt av to sønner fra første ekteskap, Peder og Ole Olssønner. Den eldste, Peder Olsen, overtok også eiendommen under Kjørholt.
I 1822 ble det holdt en skylddeling på Skavråker. Løpenummer 175b (senere bruksnummer 2) ble fraskilt med en skyld på 1½ skinn. Skjøtet gikk samme år fra Ole Pedersen og Peder Olsen til Gunder Jacobsen for 160 spesidaler. Hovedbruket (denne eiendommen) hadde etter dette en gjenværende skyld på 2 huder og 6 skinn.
Året etter festet Ole Pedersen et jordstykke under Skavråker til Hans og Christen Jacobssønner mot en årlig avgift på 14 spesidaler. (Se «Husmenn og festere».) Avgiften kunne betales i form av arbeid på hovedbruket.
Bøndene var på denne tiden pliktige til å skysse de veifarende mellom stasjonene. Dersom de unnlot å ta sin tørn, kunne de risikere å bli bøtelagt. Følgende brev fra fogden til lensmannen viser dette:
«Amtet har bestemt 17/11 1826 at Ole Pedersen Skavrager er ilagt en mulkt på 90 sk. for skyssforsømmelse, og skysskafferen Christen Skavrager 1 spd. 60 sk. for mislig tilsigelse. Disse mulkter skal lensmannen oppkreve. Av den første skal 1/3 erlegges til skysskafferen, og av den siste 1/3 til gjestgiveren i Brevik, en øvrig 1/3 (av begge mulkter) erlegges til fattigforstanderen. Lensmannen erlegger kvittering fra ham innen 1ste mai. Fogden tror de to mulkterte er såpass forstandige at de vil utrede mulkten og ikke risikere legale forføyninger. Skulle så ikke skje skal imidlertid lensmannen straks melde fra til ham.»
I 1824 skjøtet sønnen Peder Olsen 9¾ skinn av Skavråker (senere bruksnummer 6) over på Bent Jacobsen Skjelbugten for 600 spesidaler. Med på handelen var halvdelen i hus og herligheter.
Fem år senere skjøtet Ole Pedersen 1 hud og 3 skinn av Skavråker samt halvdelen av hus og rettigheter over på den eldste sønnen, Peder Olsen, for 200 spesidaler. Noen formell skylddeling fant imidlertid ikke sted før vel 50 år senere.
Ole Pedersen døde i 1832. Skiftet etter ham utgjorde brutto 59 spesidaler, 3 ort og 18 skilling, mens nettobeholdningen var på 3 spesidaler og 5 skilling.
Samme år fikk den yngste sønnen, Zacharias Jacob Olsen, auksjonsskjøte på den andre halvarten av Skavråker fra sin mor, Birthe Marie Jacobsdatter, for 322 spesidaler. Skjøtet ble datert 22. november og tinglyst 17. januar året etter.
De to halvbrødrene, Zacharias Jacob og Peder Olssønner, drev hver sin halvdel av farsgården. Peder Olsen bosatte seg på Heistad (senere bruksnummer 11), mens Zacharias Jacob Olsen bosatte seg på Skavråker (denne eiendommen).
Zacharias Jacob Olsen (1815-1889) giftet seg i 1836 med Anne Tonette Nilsdatter Solli (1817-1880).
Zacharias Jacob og Anne Tonette hadde disse barna:
Zacharias O. Skavrager satt i Eidanger herredsstyre i til sammen sju perioder (1848-55, 1860-65). I tre av disse periodene var han for øvrig medlem av formannskapet (1848-1851, 1854-55). Han ble valgt inn i flere komitéer og utvalg. I. C. Ramberg nevner i «Boken om Eidanger» to av disse:
«Saa er det stilt til 24de juli 1863. 1 repr. møte den dag, besluttedes, at bevilge de fornødne midler til reparation av prestegaarden. Den utvendige bordklædning repareres og males. Undermurene kalkslaaes og bordklædes. Nyt gulv i kjøkkenet. Arbeiderne skal utføres i indeværende aar, og til at bortakkordere og paase, at de blir forsvarlig utført, bemyndiges Zakarias O. Skavrager og Lars Nilsen Bakke.» (Side 321.)
«1849 den 16. januar var formsk. samlet for ifølge anmodning fra fogderiet at vælge sundhetskommission for Eidanger tilfølge provisorisk anordning av 22 - 12 - 48 mot den ondartede kolera. De valgte medlem mer blev Amund O. Lønnebakke, Halvor N. Sillien og Zakarias O. Skavrager. Paa grand av distriktets utstrækning ansaa man det heldigst, at alle formændene blev valgt.» (Side 451.)
I 1838 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. «Skafreaker» hadde fra gammelt av matrikkel nummer 3. Dette nummeret ble i 1838 forandret til 72. Zacharias Olsens og Peder Olsens eiendom, som altså ikke var skylddelt, løpenummer 175a, hadde en gammel skyld på 2 huder og 6 skinn. Den nye skylden ble satt til 3 daler og 13 skilling.
Det ble i 1865 foretatt en såkalt herredsbeskrivelse. Eiendommen til Zacharias Olsen ble bokført med en skyld på 1 daler, 2 ort og 18½ skilling (halvparten av den samlede skylden på det udelte bruket). Bruket var på 63¼ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 4¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold bygg, 5 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 3 sauer. Dyrene hadde en havnehage som ikke var tilstrekkelig.
Det fantes noe skog på eiendommen. Hvert år ble det solgt gran og furu for omtrent 4 spesidaler.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo at den nye skylden på Zacharias Olsens eiendom ble satt til 1 daler og 3 ort.
En del gårder i den vestre del av Eidanger, så som Skavråker og Sølverød med flere, hadde utilstrekkelig havnegang for dyrene. Disse gårdene fikk en del av sin besetning anbrakt på Solligårdene i setermånedene. Her fantes det nemlig mer enn nok av skogsbeite.
I 1880 ble løpenummer 175a skylddelt. Zacharias Olsens anpart (denne eiendommen) fikk en skyld på 1 daler, 1 ort og 12 skilling, og Ole Pedersens anpart, løpenummer 175c (senere bruksnummer 3), fikk en skyld på 1 daler, 2 ort og 2 skilling. Dessuten ble løpenummer 175d (senere bruksnummer 4) fraskilt til Hans Christensen med en skyld på 1 ort og 23 skilling.
Zacharias Olsen solgte i 1887 gården med påstående hus til en svigersønn, Johan Fredrik Larsen Hamström, for 4000 kroner. Kjøperen skulle overta en gjeld på 3200 kroner og betale selgerens to datterdøtre, Laurine og Anna Benedicte, hva 400 kroner. Unntatt fra salget var hesten som skulle være selgerens eie til hans død. Den skulle fóres og kunne brukes av kjøperen til utendørs gårdsbruk. Selgeren forbeholdt seg 300 kroner pr. år, fritt hus og brensel samt anstendig pleie og oppvartning. Zacharias Olsen skrev i overdragelsespapirene:
«Det er min uttrykkelige vilje at gården ikke må selges - i så fall skal min dattersønn, Hans Johannesen ha forkjøpsrett for samme pris som Johan Larsen har gitt.»
Den nye matrikkeloversikten av 1889 gav «Skavraaker» gårdsnummer 70. Navnet på gården ble skrevet «Skafreager» og uttalt «Skavraak». Løpenummer 175a (denne eiendommen) fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 3,83 mark.
Zacharias Olsen døde i 1889. Johan Fredrik Larsen Hamström eller bare Johan Larsen som han kalte seg, fikk i 1897 skjøte fra sine medarvinger for 5500 kroner.
Johan Larsen Skavrager hadde året før opprettet en kontrakt med translatør Lorentz Lorch hvor han overdro denne enerett til å bortføre de på eiendommen anvendelige steinarter unntatt ertser og mineraler. Samme år solgte han skogstykket «Storaaslien» under denne eiendommen til Peder Amundsen Skavreager for 400 kroner.
Johan Fredrik Larsen Hamström (1848-1906) var fra Finland. Han kom til Eidanger som sjømann, og giftet seg første gang i 1874 med Nilia Marie Zachariasdatter (1845-1897).
Johan Fredrik og Nilia Marie hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Johan Larsen seg med Olga Svendsen (født 1865 i Brevik). Hun hadde tidligere vært gift og hadde et barn:
Henry Hansen, født 1887 i Brevik
Johan Larsen kjøpte i 1904 Brønneløkken under Heistad (bruksnummer 10). Året etter solgte han dette bruket videre. Hovedbruket på Skavråker ble i 1906 forpaktet bort til Martin Traaholt og Oluf Larsen Heistad.
I 1907 ble bruksnummer 8, Storåslien, skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 7 øre. Det fraskilte bruket ble solgt til Peder A. Skavrager. (Se bruksnummer 3.)
Sønnen, Hans Olaves Larsen, ble i 1915 overdratt farsgården for 5500 kroner til sine medarvinger. Etter fullmakt fra Larsen gikk hjemmelen samme år til en svoger, Ingvald Aasoldsen Ørvik, for 10 000 kroner.
Ingvald Aasoldsen Ørvik (1873-1942) var gift med Anne Elisabeth Johansdatter Skavrager (1878-1958).
Ingvald og Anne Elisabeth hadde disse barna:
I 1919 ble bruksnummer 10, Stensli, skilt ut med en skyld på 3 øre. Tre år senere ble bruksnummer 11, Granly, fraskilt med en skyld på 10 øre. I 1929 ble bruksnummer 18, Bjørkli, fraskilt Skavråker med en skyld på 2 øre. Hovedbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 3,60 mark.
Ingvald Ørvik døde i 1942. Kona, Anne Elisabeth, fikk uskiftebevilling og satt i uskiftet bo fram til 1950. Da gikk skjøtet på bruket over til den yngste sønnen, Hans Ørvik, for 10 000 kroner.
Hans Ørvik (født 1921) giftet seg i 1949 med Gunhild Roheim (født 1919) fra Bø i Telemark.
Hans og Gunhild har disse barna:
Hans Ørvik tok seg arbeid ved Porsgrunn Fabrikker.
Etter et par skylddelinger var skylden på bruket i 1955 redusert til 3,57 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var da på 45 dekar (lett mold), mens den produktive skogen utgjorde 150 dekar. I 1979 var det dyrkede jordbruksarealet på mellom 30 og 35 dekar.
Gårdens skog består av to atskilte teiger (Hitrebakk). Disse ligger nordvest for innmarken og består for det meste av gran. Virket blir levert til Telemark Tømmersalgslag.
Den dyrkbare jorda blir leid bort til Aasold Ekelund på Ørvik gård. Han dyrket for det meste bygg.
Våningshuset på bruket ble oppført i 1915 av Ingvald Ørvik. Dette huset har to etasjer med tre rom og kjøkken i hver etasje. Et nytt uthus ble satt opp i 1954 av Hans Ørvik. De gamle husene har ligget i nærheten av der hvor husene står nå i dag.
| Utdrag (s. 555-559) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |