Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
På 1700-tallet hørte Breviks grunn, Sylterøya, Setret og Trosvik til Nedre Lunde. Dette var områder som for en stor del ble brukt som setermark under gården. Da Brevik bygde seg ut som ladested, ble disse områdene svært verdifulle og naturlig nok kjøpt av stedets rikfolk.
Folketellingen fra 1801 viser at det bodde en innerstfamilie på Nedre Lunde. Han som hadde tilsyn med gården, het Abraham Erichsen.
Abraham Erichsen (ca. 1736-1820) var gift med Anne Olsdatter (ca. 1742-1827).
Abraham og Anne hadde disse barna:
Matrikkelen av 1819 viser at Madame Chrystie stod som eier av Nedre Lunde og de i Brevik tilliggende områder, med en skyld på til sammen 6 huder. Tønsberg kirke hadde en benefisert del på 2 huder i gården.
Denne Madame Crystie var Boye Crysties tredje kone. Hun het Inger Bugge Zachariassen (1773-1849) og var datter av Simon Zachariassen og Karen Hansdatter Crystie.
Boye Chrystie (1753-1816) var sønn av Hans Chrystie. I sitt første ekteskap var han gift med Magdalena Hichmann (1740-1801). Hun var datter av konsumpsjonsforpakter i Skien og Nedre Telemark, Tobias Hichmann.
Senere var Boye Chrystie gift med Dorthea Bugge Zachariassen (1774-1808). Hun var datter av Simon Zachariassen og således søster av hans neste kone.
Boye og Dorthea hadde disse barna:
Boye Chrystie overtok etter sin far som postmester i Brevik i 1786. Familien bodde ikke på Nedre Lunde. Denne eiendommen ble forpaktet bort.
I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» om «Nedbrændte bygninger i Eidanger i de siste 400 aar» (side 400 flg.). Her forteller han mellom annet om en brann på Nedre Lunde:
«Omtrent ved denne tid (ca. 1817) brændte ogsaa husebygningen paa Lunde, nedre tilhørende postmester Chrystie i Brevik. Denne brand forutsaa en mand, som om natten sat paa vagt efter oteren. Han fortalte, da han kom hjem, at inat har der været en stor brand etsteds, ti det lyste helt utover i Bamble-landet som klare dagen. Kort tid efter fik han se det samme syn; men den natten brændte virkelig bygningen paa nedre Lunde. Jeg hørte det av min far, der ogsaa opgav navnet paa manden, som jeg tror var Søren skomaker.»
Det gamle panteregisteret viser at i 1820 ble en obligasjon påtegnet av Inger Chrystie til Brevik kirkes orgelverk med pant i Nedre Lunde. I 1832 ble en «veirmølle» under gården Lunde solgt fra brennevinsfabrikant Carl Frederik Bruun til kjøpmann Simon Zachariassen Chrystie for 100 spesidaler.
Ved en skylddeling i 1838 ble løpenummer 171b, Myren, fraskilt Nedre Lunde med en skyld på 2 skinn. Denne eiendommen var Simon Z. Chrysties del av hovedbruket. I 1839 ble denne delen, «Holtemyren», skjøtet over på Simon Wiborg for 650 spesidaler.
Nedre Lunde hadde fra gammelt av matrikkelnummer 7. Med til denne eiendommen hørte Sylterøya og Kornhagen. Matrikkelen av 1838 gav «Lunde nedre med Sylterøen» matrikkelnummer 69, mens «Kornhagen» fikk matrikkelnummer 70.
Løpenummer 171a, Lunde nedre, med Madame Chrystie som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 5 huder og 10 skinn til 15 skylddaler og 1 skilling. Skylden på løpenummer 171b, Myren, med kjøpmann Simon Wiborg som oppsitter, ble revidert til 2 ort og 2 skilling. Løpenummer 172, Kornhagen, med kjøpmann Christen Larsen som oppsitter, fikk en ny skyld på 2 ort og 18 skilling.
I 1839 fikk pastor Esmark festeseddel på grunn til en kalkovn mot en årlig avgift på 2 spesidaler. Noe senere samme år fikk samme mann festeseddel på nok et stykke grunn under Nedre Lunde, Strømtangen, fra Inger sal. Chrystie.
Mekler J. C. C. Parnemann fikk i 1843 auksjonsskjøte på Nedre Lunde med «Sylterøen og underliggende, nemlig Brevigs Grunde og samme underliggende Sætret og Trosvig» for 6515 spesidaler. Skjøtet ble datert 29. desember 1843 og tinglyst 12. januar året etter.
Jacob Conrad Christopher Parnemann (1814-1894) var født på Gjesøya ved Arendal. Han var en rikt utrustet og meget dyktig forretningsmann. I 1851 ble han valgt som Breviks første mann på Stortinget. Han var i mange år Brevik bys ordfører. (Se Schilbred: «Brevik gjennom tidene» i to bind.)
I 1844 ble ved en skylddeling Parnemanns eiende 15 skylddaler og 1 skilling i Nedre Lunde (med underliggende) delt slik at selve gården Nedre Lunde fikk en skyld på 3 skylddaler, mens de delene som lå til Brevik ble skilt ut og lagt til «Brevig Kjøbstad» med en skyld på 12 skylddaler og 1 skilling. Året etter fikk Hans Chrystie skjøte på gården Nedre Lunde for 1480 spesidaler og en årlig avgift på 48 skilling imot at eieren av Breviks grunn betalte den åylige avgiften på 2 spesidaler til Tønsberg kirke.
Hans Chrystie (1804-1879) giftet seg i 1850 med Johanne Marie Johnsdatter (ca. 1815-1903) fra Stathelle i Bamble.
Hans og Johanne Marie hadde disse barna:
Hans Chrystie var skipper. Han førte mellom annet «Ægir» av Brevik. Etter at han hadde kjøpt «farsgården» Nedre Lunde, gikk han i land og begynte som gårdbruker. På brukets grunn lot han oppføre en sirkelsag. Men vannforsyningen var dårlig, og det ble ingen god forretning.
Under folketellingen i 1865 bodde familien på bruket sammen med to tjenestefolk. Det var Ole Hansen (født ca. 1838 i Sverige) og Anne Olsdatter (født ca. 1844 i Gjerpen).
Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 68¾ mål. Ved gården var det ¾ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 8 fold bygg, 8 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy.
På gården var det 1 hest og 5 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 4 spesidaler.
Gården lå nær hovedveien og ved sjøen. Bruket var lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å skrive ned skylden på eiendommen til 2 skylddaler, 2 ort og 20 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over bygningene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 12-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 27½ alen lang, - 12½ alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 2 forstueganger - hvori den ene innkledd trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen tre 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmurt kjeller av gråstein, 1¼ alen tykk - 1¼ alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 440 spd., grunnmuren 30 spd., kakkelovnene 30 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 5½ alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt skorstein og bryggepanne. I forbindelse med bryggerhusbygningen var oppført en drengestue, tømret, 4-laftet, 5½ alen lang - 4 alen bred - 4 alen høy. Bryggerhusbygningen med drengestua ble taksert til 70 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 19 alen lang - 11 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Uthusbygningen ble taksert til 75 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, innredet til 10 kuer og hadde 2 sauefjøs. Fehuset stod i forbindelse med uthusbygningen ved en «skåle». Det var 13½ alen langt - 13½ alen bredt - 4 alen høyt. Fehuset ble taksert til 40 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 10½ alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 hester. Stallen stod i forbindelse med uthusbygningen ved en «skåle». Den ble taksert til 25 spd. Et grisehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 4 alen langt - 3½ alen bredt - 3 alen høyt. Grisehuset ble taksert til 10 spd. En ladebygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 21 alen lang - 12 alen bred - 5½ alen høy. Ladebygningen ble taksert til 90 spd.
Det ble i 1869 holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 171e skilt ut til Hans Peter Koth med en skyld på 5 skilling. Denne delen fikk i matrikkelen av 1889 bruksnummer 2 og en revidert skyld på 9 øre. Bruket ble senere sammenlagt med bruksnummer 4, Løkken, under Hvalen.
Hans Chrystie døde i 1879. Enken, Johanne Marie Chrystie, solgte samme år bruket til Nicolai Andersen Skavrager for 16 400 kroner. Selv flyttet hun til Brevik og bodde der til sin død i 1903.
Nikolai Andersen (1844-1907) var sønn av Anders Bentsen Skavrager. Han giftet seg i 1880 med Berthe Marie Zachariasdatter (1858-1887). Hun var datter av Zacharias Olsen Skavrager.
Nikolai og Berthe Marie hadde disse barna:
Nikolai Andersen var som sin forgjenger på på Nedre Lunde, skipskaptein. Etter at han hadde gått i land og overtatt gårdsbruket, gikk han i gang med å bygge opp en isforretning på stedet.
Han rev ned den gamle bekkesaga på Lunde og bygde opp flere isdammer langsmed Lundebekken. Helt nede ved stranda lå «Grunndammen». Litt lenger oppe lå «Mellomdammen», ovenfor denne «Stordammen» og så «Brudammen». Dammene ble bygd opp ved «jordfyllinger».
Øverst oppe i terrenget lå «Nordre dam». Den var Hans Christensen Lunde også med på. Han bestyrte dammen og var driftsformann.
Ishusene stod nede på Lundetangen. De fleste beboerne på Lunde var engasjert i isdriften. Om vinteren var det snømåking og isarbeid og om sommeren lasting ombord i båtene.
Nikolai Andersen var med i Eidanger herredsstyre i til sammen seks perioder (1884-95). I to perioder satt han i formannskapet (1888-91).
Matrikkelen av 1889 gav «Lunde nedre» gårdsnummer 68. Løpenummer 171a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 2 skylddaler, 4 ort og 19 skilling til 7,04 mark.
Folketellingen fra år 1900 viser at Nikolai Andersen da var enkemann. Til å hjelpe seg i huset hadde han en husbestyrerinne, Marie Isaksen Eeg (født 1859 i Bamble). Eilew Brenna (født 1866 i Lom i Gudbrandsdalen) var midlertidig bosatt på bruket. Han hjalp til med driften av bruket. På gården bodde også et adoptivbarn:
Carl Otto Edvardsen, født 1890 i Brevik.
I 1906 ble det holdt to skylddelinger på bruket. Først ble bruksnummer 3, «Jernbanelinjen», skilt ut til «Statsbanerne» med en skyld på 44 øre. Senere ble bruksnummer 4, «Lunde isforretning», skilt ut med en skyld på 1 mark.
Senere samme år ble resten av bruket solgt på auksjon for 18 000 kroner. Den nye eieren het Anders Gunnuldsen og var bankkasserer.
Anders Gunnuldsen (1882-1950) var sønn av lensmann Anders Gunnuldsen på Flåtten. Han giftet seg med Jørga Amunda Lovise Carlsdatter (født 1881). Hun var datter av Carl Martin Halvorsen Ørstvedt.
I 1912 solgte Anders Gunnuldsen eiendommen Nedre Lunde til Petter Pedersen Langangsæter for 20 000 kroner. Selv tok han familien med seg og flyttet til konas slektsgård under Ørstvet (bruksnummer 3), (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Petter Pedersen (1849-1918) var gift med Ina Olalia Isaksdatter Kvæstad (1855-1942). Familien var bosatt på Langangseter under Langangen (bruksnummer 6). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I 1916 ble bruksnummer 5, Lundesol, skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 35 øre. To år senere ble bruksnummer 8, Damstripen, skilt ut til «Heistad Jerntraadindustri» med en skyld på 1 øre.
Nedre Lunde ble drevet av de to yngste sønnene til Petter Pedersen, Peder og Martin Petterssønner. Etter Petter P. Langangsæters død i 1918 ble enken, Ina Olalia Langangsæter, sittende i uskiftet bo. I 1922 skjøtet hun Langangseter og bruksnummer 7 under Nedre Lunde, Dammen, over på den eldste sønnen, Isak Pettersen. Samme år fikk Peder Pettersen skjøte på Nedre Lunde for 29 000 kroner. Den yngste av brødrene, Martin Pettersen, kjøpte for sin del av arven eiendommen Olberg under Bjørntvet (bruksnummer 41). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Peder Pettersen (1888-1966) giftet seg i 1928 med Tora Birgitte Espedal (1893-1966) fra Vegårshei i Aust-Agder.
Peder og Tora Birgitte hadde ei datter:
Benny Synnøve, født 1929.
Gift 1953 med Erling Krohn (født 1926 i Engerdal i Østerdalen). Sønn av sogneprest Sigvald Krohn.
Bosatt på Nedre Lunde (denne eiendommen).
På 1920-tallet ble det skilt ut fire bruk: bruksnummer 9, Solheim, bruksnummer 10, Sundheim, bruksnummer 11, Fredheim, og bruksnummer 12, Nisterud. I 1941 ble bruksnummer 14, Løkka, skilt ut. Skylden på hovedbruket ble i og med dette nedskrevet i 4,71 mark. Bruksnummer 7, Dammen, hadde en skyld på 5 øre.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet på Nedre Lunde dekket 55 dekar (leirmold). Den produktive skogen utgjorde 300 dekar. På gården ble det holdt 1 hest, 9 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 15 høner.
Våningshuset ble bygd i 1914. Uthusene ble satt opp i 1900. De er senere påbygd. I 1912 ble det bygd fjøs og stall. Bryggerhuset er fra tiden omkring 1860. Branntaksten på bygningene var i 1953 satt til 82 000 kroner.
I 1953 ble Nedre Lunde skjøtet over på Benny Synnøve Krohn. Samme år ble det undertegnet en ektepakt om at eiendommen skulle være hennes særeie.
Benny Synnøve Lunde (født 1929) er gift med Erling Krohn (født 1926).
Erling og Benny Synnøve har disse barna:
Av gårdens grunn er det satt bort en mengde byggetomter. Etter at ishusene ble revet, er andre bedrifter kommet i stedet. I 1920-årene ble det bygd en trådfabrikk. Senere fikk en «Heistad Fabrikker» på stedet. Det er en hermetiseringsbedrift for frukt og grønnsaker. På Nedre Lundes grunn er det dessuten bygd et stort kloakkrenseanlegg for Eidanger-halvøya.
Nedre Lunde hadde i 1963 fått sin skyld redusert til 3,63 mark. Det er også senere blitt skilt ut en rekke tomter til byggeformål.
| Utdrag (s. 515-519) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |