Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Omkring år 1800 hørte Myrene (denne eiendommen) inn under hovedbølet på Bjørntvet (senere bruksnummer 1). I 1803 lot eieren, Jørgen Aall, gården bli delt. Han beholdt selv Myrene med en skyld på 2 huder og 6 skinn. Hovedbølet gikk over til en yngre bror, Nicolai Benjamin Aall.
Eiendommen Myrene bestod på den tiden stort sett av jorder. Disse lå sørøst for husene på Bjørntvet. I vestlig og sørlig retning var det noe skog.
I 1825 gikk skjøtet fra Jørgen Aalls oppbruddsbo til Frantz Bendixen og Niels Johnsen. De to nye eierne var begge kjøpmenn.
Den førstnevnte av de to, Frantz Bendixen, holdt til på Osebakken i Porsgrunn. Han kjøpte 10 skinn av Myrene, løpenummer 117a (denne eiendommen), for 650 spesidaler. De resterende 20 skinn, løpenummer 117b (senere bruksnummer 18 og 19), ble solgt til Niels Johnsen for 2050 spesidaler.
Frantz Bendixen (1782-1847) var sønn av Bendix Andersen og Birgitte Frantzdatter. Han var første gang gift med Benedicte Paus (død 1804). Hun var datter av presten Hans Paus i Kviteseid.
Frantz og Benedicte hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Frantz Bendixen seg med Anne Clausdatter
(1783-1836).
Frantz og Anne hadde disse barna:
Frantz Bendixen var høker i 1805. Han overtok Storgaten 167 etter sin far. I 1816 fikk han borgerskap som kjøpmann. Dessuten drev han et skipsrederi og eide flere skuter.
I 1820 bygde Frantz Bendixen ny bru over Lilleelva. For dette arbeidet ble han betalt 1050 spesidaler av kommunen. På begynnelsen av 1900-tallet ble denne brua byttet ut med ei betongbru.
Frantz Bendixen fikk i 1840 borgerskap som «Traktør og Spisevert». Han påtok seg å holde råk på Frierfjorden om vinteren mot en avgift fra de skipene som passerte. Det fortelles at det kunne være opp mot 100 mann i arbeid med å skjære is når det var på det kaldeste.
I 1837 skjøtet Frantz Bendixen eiendommen Myrene over på Halvor Torstensen for 1200 spesidaler. Denne eiendomsoverdragelsen ble datert 15. august og tinglyst 4. oktober samme år.
Halvor Torstensen var gift med Annborg Margrethe Jensdatter.
Halvor og Annborg Margrethe hadde ei datter:
Karen, født 1815
Halvor Torstensen var husmann under Bjørketvet før han kjøpte Myrene under Bjørntvet.
Matrikkelen av 1838 gav løpenummer 117a, Myrene, ny skyld. Den reviderte skylden ble satt til 1 skylddaler, 2 ort og 21 skilling.
Ved en skylddeling som fant sted i 1839, ble løpenummer 117d (senere bruksnummer 3) skilt ut til Ole Larsen. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 3 ort og 4 skilling.
Hovedbølet hadde etter dette en gjenværende skyld på 4 ort og 17 skilling. I 1846 ble eiendommen delt i to like store bruk. Løpenummer 117e (senere del av denne eiendommen) ble gitt en skyld på 2 ort og 8½ skilling og skilt ut til Rasmus Nielsen, mens den andre delen (løpenummer 117a) ble overtatt av Knud Mikkelsen.
Rasmus Nielsen bodde sammen med sin familie på Sundjordet (senere bruksnummer 13). Etter mannens død i 1867 overtok enken Birthe Maria Jacobsdatter, eiendomsretten til bruket, Denne retten satt hun med fram til 1877 da hun solgte løpenummer 117e til lensmann Anders Gunnuldsen for 2800 kroner. Anders Gunnuldsen eide på dette tidspunkt også løpenummer 117a. De to eiendommene ble igjen sammenføyd til ett bruk.
Knud Mikkelsen solgte eiendommen samme år som han selv hadde kjøpt den, til Abraham Pedersen for 400 spesidaler. Pedersen satt med eiendommen i to år. Da solgte han den videre til Gunnuld Aslaksen for 200 spesidaler.
Gunnuld Aslaksen (født ca. 1814) var sønn av Aslak Andersen i Seljord. Han giftet seg i 1840 med Maren Svendsdatter (født ca. 1806). Hun var datter av Svend Vestby i Kvelde.
Gunnuld og Maren hadde disse barna:
Gunnuld Aslaksen hadde tidligere bodd som husmann under Kvestad. I 1857 ble løpenummer 117h (senere bruksnummer 22) fraskilt løpenummer 117a med en skyld på 1 ort og 4½ skilling. Moderbruket hadde etter denne utskillingen en gjenværende skyld på 1 ort og 4 skilling.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at gårdens åker og dyrkede eng var på 23 mål. Det hørte ikke med noen utslått eller fjellslått til eiendommen.
Den årlige utsæden var på 1 tønne havre, ¼, tønne bygg, ¼ tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 16 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 3 sauer. Dyrene hadde ingen havnegang. - Det hørte ingen skog med til bruket.
Gården lå med lett atkomst til veien, - bare 1/8 mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket, men det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på bruket til 2 ort.
Etter farens død gikk bruket over til sønnen, Anders Gunnuldsen. Han kjøpte i 1877 det tidligere fraskilte løpenummer 117e fra enken etter Rasmus Nielsen, Birthe Maria Jacobsdatter (se foran). Disse eiendommene ble sammenføyd, og skylden kom etter dette til å lyde på 3 ort og 12½ skilling.
Gunnuldsen eide også en del av Slettene under Valler (løpenummer 111g, senere bruksnummer 10). Denne delen som han kjøpte i 1874, hadde en skyld på 4 skilling.
Anders Gunnuldsen (1840-1900) giftet seg i 1869 med Else Oline Christoffersdatter Saltboden (1852-1934).
Anders og Else Oline hadde disse barna:
Anders Gunnuldsen ble i 1859 ansatt som lærer i Breviksbygden og på Herøya. Han var utdannet ved seminaret på Klyve og hadde i noen år virket som lærer i Bamble. Høsten 1872 ble Gunnuldsen ansatt som lærer i Porsgrunn. Han var dessuten organist i Eidanger kirke i nærmere 30 år fram til 1895.
På herredsstyremøtet den 30. august 1873 ble Anders Gunnuldsen valgt til lensmann mot fire stemmer som ble avgitt til Nils W. Slevolden. I forbindelse med herredsstyrets behandling av saken ble det levert en liste med mannsterk påtegning til fordel for Gunnuldsen.
Anders Gunnuldsen var kjent for sine kjempekrefter og store autoritet. Hans store arbeidskraft ble meget benyttet i kommunen. Han satt i herredsstyret i to perioder (1890-1893). Dessuten var han kommunekasserer en kort tid omkring 1877, medlem av forlikskommisjonen for Eidanger og styremedlem i Porsgrunn meieribolag. Han deltok også aktivt i en komité for tørrlegging av Vallermyrene på begynnelsen av 1890-tallet. Fra 1879 og helt fram til sin død, virket Anders Gunnuldsen som kasserer i Eidanger sparebank.
I 1883 ble ved en skylddeling en del av bruket fraskilt og solgt til Jernbanen. Denne delen (senere bruksnummer 17) fikk en skyld på 4 skilling (senere 12 øre).
Anders Gunnuldsen fikk i 1884 auksjonsskjøte på Flåtten gård. Han så seg derfor nødt til å selge farsgården. Den ble i 1885 sammen med en del av Slettene skjøtet over på Simon Thorbjørnsen Aslaksen for 8700 kroner.
På en auksjon som ble avholdt i 1886, ble Myrene solgt til skipsfører Chr. Olsen for 8000 kroner. Han skjøtet to år senere Myrene og den delen av Slettene som han satt som eier av, over på Ole Larsen Haugen for 7500 kroner.
Matrikkelen av 1889 gav Myrene bruksnummer 16 under Bjørntvet, mens Slettene fikk bruksnummer 10 under Valler. Skylden på de to eiendommene ble revidert til henholdsvis 2,69 mark og 19 øre.
Under folketellingen i år 1900 bodde det ingen mennesker på bruksnummer 16, «Myrene», under Bjørntvet. I matrikkelen som kom ut fem år senere, førtes Ole Nilsen opp som bruker. Ole Nilsen brukte dessuten Slettene.
En brann på begynnelsen av 1900-tallet førte til at våningshuset brant ned. I. C. Ramberg nevner denne brannen i kapitlet om «Nedbrændte bygninger i Eidanger i de siste 400 aar» i «Boken om Eidanger» (utkom i 1918) (side 401 og 402): «En nær-gaaende ildebrand ved jernbanelinjen la for en 14-15 aar siden den gamle lensmandsgaarden "Myhre" i aske.»
De neste eierne og brukerne var brødrene Myhra i Porsgrunn. I 1917 skjøtet de eiendommene over på Martin Mathisen for 25 000 kroner. Samme år ble bruksnummer 180 skilt ut fra Myrene.
Martin Mathisen satt med Myrene og Slettene fram til 1920. Da gikk skjøtet over til Johan Nyhus for 28 000 kroner. Han bodde sammen med sin familie på gården Flata i Bjørkedalen (bruksnummer 14 under Eidanger prestegård). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
I den nye matrikkelen som utkom i 1931, hadde bruksnummer 16, «Myhre», som eiendommen da ble kalt, en skyld på 2,53 mark. Skylden på bruksnummer 10 under Valler, Slettene, var fremdeles 19 øre.
Eiendommen var på 82 dekar dyrket jord. En rekke tomter ble frasolgt til byggeformål. Dette førte til at det dyrkede jordbruksarealet i 1953 var redusert til 25 dekar (myrjord og mold).
På gården var det samme år 1 hest, 3 kyr, 1 ungdyr, 1 gris og 30 høner. Tidligere hadde besetningen vært på 8-9 kyr og 2 hester. Melken ble levert til Porsgrunn meieri. De øvrige landbruksproduktene ble solgt direkte til forbrukerne.
Våningshuset på gården ble reist i 1911 av byggmester Ole T. Solli. Det består av i alt seks rom: kjøkken, spisestue, stue, to soverom og kammers. Våningshuset lå tidligere mellom den nåværende hovedbygningen og jernbanen med fasaden mot Porsgrunn. Dette huset brant høsten 1910. Uthuset er av eldre dato. Det ble bygd omkring år 1860.
Myre ble på 1940- og 50-tallet fullstendig oppdelt til byggeformål. Blant annet ble en del av bruket (bruksnummer 607), med en skyld på 95 øre, i 1953 solgt til Eidanger boligbyggelag. Dette og andre skylddelinger førte til at skylden på hovedbruket i 1959 var redusert til 12 øre.
I 1960 døde ekteparet Johan og Anna Nyhus. Hjemmelen til eiendommen gikk da over til arvingene. De skjøtet året etter bruksnummer 16, Myre, over på Peder Brekstad (født 1930) for 28 500 kroner. Det er også senere blitt skilt ut noen deler av eiendommen.
| Utdrag (s. 122-126) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |