Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nordre Rød

Gårdsnummer 50, bruksnummer 7

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen, Nordre Rød, hørte inn under Nordre Tveten (senere bruksnummer 1). På stedet bodde det flere husmannsfamilier. De bodde på brukets grunn mot en årlig avgift eller arbeid på hovedbruket.

Folketellingen fra 1801 forteller at det bodde åtte husmanns- og innerstfamilier på Tveten. Flere av disse familiene bodde på Rød. Under folketellingen i 1865 bodde det to husmannsfamilier på Rød. I dag kan en finne sporene etter to gamle stuer i området. (Se «Husmenn og festere».)

Amund Olsen Tveten eide Nordre Tveten med Rød fra 1850 fram til sin død i 1880. Den samlede eiendommen ble da delt i fem bruk.

Løpenummer 121f (denne eiendommen) ble skilt fra hovedbruket med en skyld på 1 daler, 3 ort og 16 skilling. Skjøte på Rød og 1/5 i husbygningene på hovedbruket gikk fra Amund Olsen Tvetens enke og arvinger til medarving Hans B. Petersen for 8000 kroner.

Hans B. Petersen var gift med en datter av Amund O. Tveten, Karen Amundsdatter. Han eide nabogården Flåtten hvor han bodde sammen med familien sin. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Rød ble lagt til Flåtten og drevet sammen med denne gården.

Under den økonomiske krisen i 1880-årene måtte Petersen gå fra gårdene sine. I 1886 gikk auksjonsskjøte på Rød til lensmann Anders Gunnuldsen for 6000 kroner. Anders Gunnuldsen hadde to år tidligere overtatt Flåtten. Der bodde han sammen med familien sin. (Se dette og Myre under Bjørntvet [bruksnummer 16].)

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 121f, Rød, bruksnummer 7 under gårdsnummer 50, Nordre Tveten. Skylden på bruket ble revidert til 4,61 mark.

Anders Gunnuldsen drev Flåtten og Rød som en eiendom. I 1897 skjøtet han Rød over på en sønn, Julius Gunnuldsen, for 4000 kroner.

Julius Gunnuldsen (født 1875) giftet seg i 1895 med Lava Kristine Thorsen (1876-1961). Hun var datter av skipsbygger og skipsreder Anders Thorsen på Vestvold under Herøya.
Julius og Lava Kristine hadde disse barna:

1. Ellen, født 1896 - død 1971. Gift med rørlegger Olaf Leerstang (1891-1961). Sønn av Anders Olsen Leerstang. Bosatt på Solvang (bruksnummer 12).
2. Agnes, født 1898. Gift med driftsbestyrer ved Langesundsfjordens kommunale Kraftselskap, Nils Sundsaasen.
3. Gudrun, født 1900. Gift med Alf Ørstvedt (1899-1933). Sønn av Jacob Andreas Sørensen Ørstvedt.
4. Anders, født 1903. Gift med Nelly Marie Carlsdatter (født 1896). Datter av Carl August Nilsen Slevolden.

Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Anna Olsdatter (født 1890 i Porsgrunn).

I 1901 solgte Julius Gunnuldsen eiendommen Rød til Erik Andersen Asdal for 13 750 kroner. Etter salget flyttet familien til Vestvold på Herøya (bruksnummer 19) som de samme år overtok etter konas foreldre.

Erik Andersen (1868-1941) var sønn av Anders Kristian Kaasa fra Bamble. Han giftet seg med Karen Marie Strand (1874-1950) fra Bamble. Hun var datter av Thor Strand i Sortebogen.
Erik og Karen Marie hadde disse barna:

1. Asta Karoline, født 1898 - død 1928. Ugift.
2. Kristian, født 1901. Gift med Gudrun Pedersen (født 1904) fra Hurum. Bosatt i Oslo.
3. Thora, født 1905. Gift med Alfred Limi fra Gjerpen.
4. Margrethe, født 1905. Gift med Hans Larsen. Bosatt på Rød.
5. Einar Kornelius, født 1909 - død 1953
6. Hjørdis, født 1911. Gift med Hans Smykerud fra Lærdal i Sogn og Fjordane.
7. Ruth, født 1913. Gift med Olaf Haug Dale fra Brevik.

Den første skylddelingen på bruket ble holdt 1934. Da ble bruksnummer 19, Skogly, fraskilt til Arne Jacobsen Stamland med en skyld på 3 øre. I 1938 ble bruksnummer 22, Limi, og bruksnummer 23, Granlid, fraskilt med en skyld på henholdsvis 4 øre og 3 øre.

Det ble på 1940-tallet holdt to nye skylddelinger. Først ble bruksnummer 25, Rognstad, fraskilt med en skyld på 5 øre, og senere ble bruksnummer 26, Rognli, fraskilt med en skyld på 2 øre.
På Rød hadde en 1 til 2 hester, 6 til 7 kyr, griser og høns. I vinterhalvåret drev en gjeme med skogsdrift.

Erik Andersen Rød døde i 1941. Enken, Karen Andersen Rød, fikk uskiftebevilling og satt med eiendommen fram til 1947. Hun skjøtet da bruket over på Eidanger kommune for 152 000 kroner.

En oversikt fra 1953 viser at «Tveten nordre med Rød» ble drevet som en eiendom. Eidanger kommune eide bruket som ble forpaktet bort. (Se bruksnummer 1.)

Våningshuset på bruket ble bygd i 1920. Branntaksten på bygningene ble i 1953 satt til 96 600 kroner.