Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Denne eiendommen var på begynnelsen av 1800-tallet benefisert gods under Eidanger og Bamble prestebol. Skylden til Eidanger representerte 2 tønner, mens skylden til Bamble var på 1 hud.
Det kjennes til flere brukere på gården. (Se tiden før 1814.) På 1820-tallet var Simon Jacobsen oppsitter på Flåtten.
Simon Jacobsen (ca. 1795-1857) var født på Søndre Siljan som sønn av Jacob Simonsen og Berthe Halvorsdatter. Han giftet seg i 1827 med Anna Maria Jonsdatter Qvæstad (ca. 1802 -1829). Kona døde i barselseng med et dødfødt guttebarn.
I 1837 giftet Simon Jacobsen seg med Kirsten Kittilsdatter (ca. 1811-1891) fra Riis i Gjerpen. Hun var datter av lærer og vaksinator Kittil Kittilsen som senere bosatte seg på Skrukkerød.
Simon og Kirsten hadde disse barna:
Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 16, «Flaaten», matrikkelnummer 50. Løpenummer 120 med Simon Jacobsen som oppsitter, fikk sin skyld revidert til 3 daler, 2 ort og 20 skilling.
Sammen med en bror, Halvor Jacobsen, kjøpte Simon Jacobsen i 1836 eiendommen Jønholt med Skrukkerød. Senere delte de eiendommen mellom seg, slik at Halvor Jacobsen overtok Jønholt (senere bruksnummer 3), og Simon Jacobsen overtok Skrukkerød (senere bruksnummer 1).
Simon Jacobsen flyttet i 1841 til Skrukkerød sammen med sin familie. Han brukte ennå i noen år nabogården Flåtten.
Sogneprest Steenbuch utstedte i 1844 en festeseddel til Jens Petter Hansen og hustru for deres levetid på jordstykket «Kaasa» under Flåtten. Den årlige avgiften ble satt til 6 arbeidsdager eller 1½ spesidaler i penger. (Se «Husmenn og festere».)
I 1847 fikk brødrene Amund Olsen Lønnebakke og Anders Olsen Nøklegaard kongelig skjøte på Flåtten for 3000 spesidaler. De drev gården ved hjelp av forpaktere.
Fra slutten av 1850-tallet ble Flåtten drevet av Abraham Andersen. Han var sønn og nevø av de to rettmessige eierne.
Abraham Andersen (1832-1909) giftet seg i 1857 med sitt søskenbarn, Inger Marie
Amundsdatter (1835-1923). Hun var datter av den andre eieren av Flåtten, Amund Olsen Tveten.
Abraham og Inger Marie hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde familien på gården som leilendinger. På bruket bodde det også tre tjenestefolk: Martin Larsen (født ca. 1848), Nilia Nilsdatter (født ca. 1848) og Anne Olsdatter (født ca. 1848).
Herredsbeskrivelsen fra samme år forteller at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 104¾ mål. Ved gården var det 16¾ mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 4 tønner havre, 5/8 tønne bygg, ½ tønne hvete, ¼ tønne rug og 5 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 10 fold rug og 6 fold poteter. Det nevnes ikke noe høy.
På gården ble det holdt 1 hest, 6 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor.
Det fantes noe skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av furu utgjorde omtrent 6 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 3 skylddaler, 1 ort og 13 skilling.
Den 16. mai 1860 brant uthusene på Flåtten ned til grunnen. Det var et par småkarer som ville brenne gras slik som de voksne gjorde. For å få god flamme, samlet de tørt gras under låvebrua og satte lyr. «Vittige hoder mente, at det hadde været heldigere og ventet til den 17de, men smaagutterne med fyrstikkerne mente nei!» (I. C. Ramberg: Boken om Eidanger, side 401.)
I 1866 ble det holdt en branntakst over bygningene på gården. Det fantes da:
En våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd, 22½ alen lang - 14 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 3 kamre, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, forstuegang med trapp til loftet, 1 spiskammer. Våningsbygningen ble taksert til 850 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, 27 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør, samt bryggepanne. Bryggerhusbygningen ble taksert til 300 spd. En uthusbygning, dels murt og dels oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 15 alen lang - 12 alen bred - 7½ alen høy, inneholdt 2 lader, 2 låver, 1 stall innredet til 3 hester, 1 stallkammer, 1 fjøs innredet til 8 kyr. Uthusbygningen ble taksert til 300 spd.
Det ble i 1871 holdt en større delingsforretning på Flåtten. Da ble bruket delt i to like store deler, hvert med en skyld på 1 daler, 3 ort og 22 skilling.
I 1877 skjøtet Amund O. Tveten og Anders O. Langangen sine deler, løpenumrene 120a og 120c, over på Hans B. Petersen for 17 600 kroner. Den nye eieren var skipsfører og reder i Porsgrunn.
Hans Bernhard Petersen (1837-1928) var sønn av skipper Ludvig Petersen og brorsønn av skipsreder Peter Magnus Petersen i Porsgrunn. Han giftet seg i 1864 med Karen Amundsdatter (1840-1913). Hun var datter av en av de tidligere eierne, Amund Olsen Tveten.
Hans Bernhard og Karen hadde disse barna:
I 1879 brant den store rommelige våningbygningen på Flåtten. Petersen la da planer om å bygge to fløybygninger. Han rakk i sin tid bare å gjøre ferdig den vestre fløyen.
Hans B. Petersen var dessuten uheldig med et av sine skip, «Athlet», på 700 tonn. Skipet avgikk en morgen i 1881 fra Cardiff i England, lastet med gasskull for Cape Town i Sør-Afrika. Klokken åtte om kvelden slo flammer opp fra lasterommet. Mannskapet måtte gå i livbåtene og ble senere tatt opp av en engelsk losbåt.
I 1882 fikk Hans B. Petersen skjøte på nabogården Rød under Nordre Tveten (senere bruksnummer 7) etter sin svigerfar Amund O. Tveten. Denne eiendommen satt han med i seks år. Hans B. Petersen kjøpte i 1882 gården Lanner under Bjørkevold etter sin svigerfar. To år senere ble så vel Lanner som Flåtten solgt.
Hans B. Petersen kjøpte deretter baroniet «Bekkafors» i Sverige hvor han bodde en kort tid. Senere bodde han i London før han igjen slo seg ned i Norge. Han bosatte seg da i Oslo hvor han drev med grønnsaker.
I 1884 fikk Anders Gunnuldsen auksjonsskjøte på løpenummer 120a, løpenummer 120c og løpenummer 120d for 14 300 kroner. Familien bodde på Myre under Bjørntvet (senere bruksnummer 16) før overtakelsen av Flåtten. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Anders Gunnuldsen var lærer og organist. Han ble tilsatt som lensmann i Eidanger 30. august 1873.
Matrikkelen av 1889 gav «Flåtten» gårdsnummer 49. Løpenummer 120a fikk bruksnummer 1. Skylden ble revidert fra 1 skylddaler, 3 ort og 18 skilling til 4,52 mark. Løpenummer 120b fikk bruksnummer 2. Skylden ble revidert fra 1 ort og 15 skilling til 86 øre. Løpenummer 120c fikk bruksnummer 3. Skylden ble revidert fra 1 skylddaler og 23 skilling til 3,06 mark. Løpenummer 120d, «Kaasa», fikk bruksnummer 4. Skylden på dette bruket ble revidert til 9 øre. Løpenummer 120e, Grønli, fikk bruksnummer 5. Skylden ble revidert fra 13 skilling til 28 øre. Løpenummer 120f, «Skov», fikk bruksnummer 6. Skylden på dette bruket ble revidert fra 19 skilling til 39 øre.
Lensmann Gunnuldsen satt som eier av bruksnummer 1, 2, 3 og 4. Bruksnummer 5, Grønli, eides av Isach Jacobsen, og bruksnummer 6 som var en skog, eides av Jacob Simonsen Skrukkerød.
Bruksnummer 4, «Kaasa», ble i 1880 skilt ut fra bruksnummer 1. De andre brukene ble skilt ut fra det andre hovedbruket, bruksnummer 3.
Anders Gunnuldsen døde i år 1900. Under folketellingen som fant sted samme år, bodde enken, Else Oline Christophersdatter (1852-1934), på bruket sammen med fem barn: Sofie, Anna, Anders, Karen og Kristian. På bruket
var det også en tjenestegutt, Hans Hansen (født 1878 i Sauherad).
Else Oline Gunnuldsen drev bruket til 1905. Hun skjøtet da bruksnummer 1, 2 og 3 over på J. Sauer.
J. Sauer var trelasthandler. Han satt med eiendommen i ti år. Gården kom deretter på nye hender. Alle kjøpte eiendommen i spekulasjonsøyemed.
I 1915 gikk skjøtet fra J. Sauer til Karl Grønli, H. N. Klevstrand, P. Jacobsen, Johannes A. Johnsen og Jacob J. Jacobsen for 40 000 kroner. De skjøtet eiendommen to år senere over på Karl Bertelsen, Ferdinan Bertelsen og Jacob Bertelsen for 47 500 kroner, hvorav 3500 kroner ble betalt for løsøret.
De nye eierne skjøtet i 1920 eiendommen Flåtten over på Jacob R. Gisholt i Solum for 78 000 kroner. Han satt med eiendommen i seks år. Da skjøtet han den over på Abraham Jensen Solli og Arnt Aasen for 61 500 kroner.
I 1928 gikk skjøtet på Flåtten, bruksnummer 1, 2 og 3, over til A/S Rjukanfos for 70 000 kroner. På den gamle gårdens grunn er det bygd mange bolighus.
Disse brukene ble i 1950 sammenføyd til en eiendom: Gårdsnummer 48 - bruksnummer 1, gårdsnummer 49 - bruksnummer 1, 2, 3, 7, 8, 10 og 16, gårdsnummer 50 - bruksnummer 22, gårdsnummer 53 - bruksnummer 2, gårdsnummer 54 - bruksnummer 36. Den samlede skylden kom totalt opp i 14,48 mark.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet på Flåtten var på 90 dekar (leirjord), mens skogen dekket 200 dekar. På gården ble det holdt 2 hester, 10 kyr, 1 okse, 3 ungdyr, 2 griser og 10 høner.
Husene på bruket ble bygd opp igjen etter brannen i 1879. Våningshuset brant senere ned igjen. Alle bygningene på den gamle Flåttengården er nå borte, og eiendommen har forlengst opphørt som gårdsbruk.
| Utdrag (s. 167-170) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |