Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nøklegård (Nedistua)

Gårdsnummer 21, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Christopher Mogensen fikk «kongeskjøte» på denne eiendommen i 1801. Eiendommen hadde da en skyld på 1 hud.

Året etter skjøtet Christopher Mogensen halve bruket med en skyld på ½ hud over på Ole Andersen Lønnebakke for 920 riksdaler. Senere samme år kjøpte Ole Andersen den andre halvparten av bruket for 950 riksdaler.

Etter salget flyttet Christopher Mogensen sammen med familien til Brunlanes. Der bygslet han gården Vassbotn.

Ole Andersen (1779-1850) var sønn av Anders Olsen Lønnebakke. Ved kjøpet av Nøklegård var han bare 23 år gammel og ugift. I 1805 giftet Ole Andersen seg med Karen Larsdatter Gudsfred (født 1774). Etter giftermålet flyttet ektefellene til en gård som faren eide, Lanner under Bjørkevold. Der bodde de til 1807 da Ole Andersen kjøpte Langangen (senere bruksnummer 1).

Familien bodde aldri på Nøklegård. Til å drive bruket hadde Ole Andersen leilendinger og husmenn. Ole Andersen var en dyktig forretningsmann og tjente gode penger på kjøp og salg.

På begynnelsen av 1800-tallet hadde Nøklegård «nedi» omkring 1100 dekar med skog. Tømmeret ble kjørt ned til postveien (nå E 18). Der ble det lagt for videre forsendelse. Denne midlertidige lagringen var ikke bestandig like velorganisert. En gang fikk nemlig Ole Andersen Langangen en mulkt på 4 spesidaler av general-postdirektøren for at ikke postveien var ryddiggjort, men delvis belemret med tømmer.

Det hørte to bruk under Nøklegård. Begge gårdene lå på Nøklegård «oppi» (senere bruksnummer 2). Omkring 1830 bygde en sønn av Ole Andersen, Anders Olsen, nye hus på nåværende sted.

Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 59, «Nøklegaard (Myklegaard)», matrikkelnummer 22. Ole Andersens eiendom, løpenummer 53, fikk en revidert skyld på 3 skylddaler og 12 skilling.

I 1839 fikk Anders Olsen skjøte på løpenummer 53 og 50b for 1400 spesidaler. Løpenummer 50b hadde en skyld på 13 skilling og hørte tidligere inn under det senere bruksnummer 1 under Langangen. De to løpenumrene ble sammenlagt til ett bruk.

Anders Olsen (1808-1890) giftet seg første gang i 1830 med datteren i nabohuset, Birthe Maria Nielsdatter (1810-1842). Hun var datter av Niels Amundsen Nøklegaard.
Anders og Birthe Maria hadde disse barna:

1. Nikolai, født 1830 - død 1914. Gift 1851 med Anne Severine Wetlesdatter (1832-1914). Datter av Wetle Nielsen Slevolden. Bosatt på Nøklegård (denne eiendommen).
2. Abraham, født 1832 - død 1909. Gift 1857 med gårdmannsdatter Inger Marie Amundsdatter (1835-1923). Datter av Amund Olsen Tveten. Bosatt på Flåtten (bruksnummer 1).
3. Inger Katrine, født 1835 - død 1836.
4. Inger Katrine, født 1839 - død 1847.
5. Lars, født 1841 - død 1913. Gift 1862 med Cathrine Nilsdatter (født 1840). Datter av Niels Nielsen Nøklegaard. Bosatt på Nøklegård (bruksnummer 2).

Anders Olsen var en rolig, men drivende kar. Han var sosialt interessert og ble valgt inn i herredsstyret og andre kommunale styrer. (Se mer under Langangen, bruksnummer 1.)

Utover i 1840-årene kom Anders Olsen i stigende grad til å overta farens mangeartede foretagender. Han ble dermed ført inn i flere personlige forretninger.

Anders Olsens mor, Karen Larsdatter, døde i 1847 og faren, Ole Andersen, var syk. Det ble derfor til at Anders Olsen flyttet til Langangen sammen med sin familie. Bruket på Nøklegård ble da overtatt av den eldste sønnen, Nikolai Andersen.

Nikolai Andersen (1830-1914) giftet seg i 1851 med Anne Severine Wetlesdatter Slevolden (1832-1914).
Nikolai og Anne Severine hadde disse barna:

1. Anne Bertine, født 1851 - død 1888. Gift 1871 med styrmann Christian Johnsen Skjelsvik (ca. 1845-1880) fra Vanse prestegjeld. Sønn av John Abrahamsen. Ble borte da skonnerten «Ecselsior» forliste.
2. Anders Vilhelm, født 1855 - død 1879. Sjømann. Døde av gulfeber på Haiti i Mellom-Amerika.
3. Inger Cathrine, født 1858 - død 1941. Gift 1877 med Jacob Olsen (1849-1926). Sønn av Ole Isaksen Ramberg. Bosatt på Langangen (bruksnummer 1).
4. Karen Otilde, født 1864. Gift 1884 med sersjant (gårdbruker) Peder Simon Johnsen Aabøe (1854-1933) fra Drangedal.
5. Carl Bertran, født 1867 - død 1951. Gift med Mathilde Karoline Larsdatter (1869-1961). Datter av Lars Pedersen Kokkersvold.

I 1856 skiftet Anders Olsen med sine tre sønner. Dette førte til at Nikolai Andersen fortsatte som bruker på Nøklegård. Abraham Andersen bosatte seg som bruker på Flåtten, mens den yngste, Lars Andersen, fra tidligere eide Nøklegård «oppi» (senere bruksnummer 2). Han ble derfor løst ut med en tilsvarende pengesum.

Det ble i 1856 holdt en branntakst over husene på bruket. Taksten forteller dette om bygningene og deres størrelse:

En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 20½ alen lang - 12 alen bred - 8 alen høy. Nederste etasje inneholdt 1 stue, 2 kamre, 1 spiskammer, 1 melkebod, 1 forstuegang, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. Øverste etasje inneholdt 1 stue, 2 kamre. I bygningen fantes en 2-etasjes og en 4-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller. Våningsbygningen ble taksert til 480 spd. En bryggerhusbygning, tømret, bord- og tegitekt, 13½ alen lang - 7½ alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn, i drengestue. Bryggerhusbygningen ble taksert til 40 spd. En uthusbygning, tømret, 10-laftet, bord- og tegltekt, 24 alen lang - 16 alen bred - 8 alen høy, inneholdt 3 lader og 1 låve. I uthusbygningen fantes også et fehus, tømret, 4-Iaftet, bord- og tegltekt, 13 alen langt - 12 alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 10 kuer og 10-12 sauer. Videre fantes en hestestall, tømret, 4-laftet, bord- og tegItekt, 8 alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 hester, et grisehus, tømret, bord- og tegltekt, 9½ alen langt - 7½ alen bredt - 3 alen høyt, et kombinert vognskur og vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 13½ alen langt - 10 alen bredt - 4 alen høyt. Hele uthusbygningen ble taksert til 210 spd.

Samfrendeskiftet etter Birthe Maria Nøklegaard ble tinglyst i 1858 da Anders Olsen skulle inngå nytt ekteskap. (Se mer under Langangen.) Nøklegård ble i skiftet utlagt stervboenkemannen for en takst på 4800 spesidaler.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 73½ mål. Ved gården var det 11 mål naturlig england. Med til bruket hørte omtrent 8 mål utslått. Eiendommen hadde ikke udyrket jord som var skikket til oppdyrking.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 7 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Det ble dessuten dyrket 80 skippund høy.
På gården var det I hest, 5 kyr og 6 sauer. Gårdens havnegang var tilstrekkelig stor.
Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik utgjorde omtrent 40 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien og ¼ mil fra sjøen. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Eiendommen lå frostlendt til og var utsatt for oversvømmelse. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 3 skylddaler, 1 ort og 20 skilling.

Folketellingen som ble avholdt i 1865, forteller at Nikolai Andersen var selveier på bruket. Til å hjelpe seg med gårdsdriften hadde han en tjenestegutt, Hellek Nielsen (født ca. 1842 i Bø). På gården bodde også et legdslem, Torsten Kristensen (født ca. 1795). Han hadde tidligere vært «tilsigelsesmann» på Lillegården skysstasjon.

Eiendomsoverdragelsen som fant sted i 1856 (se tidligere), ble ikke tinglyst. Av den grunn fortsatte Anders Olsen å stå som eier av Nøklegård (denne eiendommen).

Anders Olsen kom på 1870-tallet i store økonomiske vanskeligheter. Ved den påfølgende konkursen ble også Nøklegård tatt med i boet.

I 1880 fikk en sønn av Anders Olsen, Ole Andersen, kjøpt Nøklegård av konkursboet for 18 150 kroner. Ole Andersen bodde på bruksnummer 10 under Langangen. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Han drev ut det meste av skogen for på den måten å reise den nødvendige kapital til å løse ut konkursboets forpliktelser. Dette lyktes imidlertid ikke da det var for lave lastepriser.

Gården ble to år senere solgt til Hans Jacob Sørensen Skjegge for 10 000 kroner. Familien flyttet etter dette til Nøklegård. (Slektsoversikten er tatt med under Skjegge, bruksnummer 1.)

Hans Jacob Sørensen (1829-1924) var en heller liten mann. Han var tettvokst og svært sterk. Med sin vanlige «driv» tok han fatt på arbeidet med gården og kom etter hvert i gode økonomiske kår. Hans Jacob Sørensen ble 95 år gammel. Han var blind i sine siste år, men mistet aldri sitt gode humør. Matrikkelen av 1889 gav «Nøklegaard» gårdsnummer 21. Løpenummer 53 og 50b fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 9,36 mark.

Under folketellingen i år 1900 bodde Hans Jacob Sørensen på bruket sammen med sin kone, Karen Andrea, og en sønn, Hans Hansen. Sammen med dem i hovedbygningen bodde Hjalmar Jonsen (født 1885). Han var tjenestegutt.

I bryggerhuset bodde Emma Kristiansen (født 1885) og to barn, Hanna (født 1891) og Albert Hansen (født 1893). De to barna var sønnedatter og sønnesønn til husbonden.

Gården var udelt helt fram til 1913. Da lot Hans Jacob Sørensen bruksnummer 5, Nordskauen, bli skilt ut med en skyld på 4,50 mark. To år senere fikk en sønn, Lars Martin Hansen, skjøte på denne delen for 6500 kroner. Samme år fikk en yngre sønn, Hans Karinius Hansen, skjøte på hovedbølet for 6500 kroner. Selgeren hadde allerede i 1901 gjort avtale om deling av gården. Etter dette tok han delvis føderåd med fri ved, lys, poteter, melk og slike ting, men ikke for klær og mer personlige saker.

Hans Karinius Hansen (1880-1970) giftet seg første gang i 1909 med Petra Olsen (1886-1914). Hun var datter av Ole Johnsen Wiersdalen.
Hans Karinius og Petra hadde disse barna:

1. Anna, født 1910. Gift med sjåfør Henry Stavdal fra Skien.
2. Randi, født 1911. Gift med Arne Abrahamsen (1909-1963).
3. Bjørg, født 1913 - død 1919.

Hans Karinius Hansen giftet seg annen gang i 1915 med Nelly Gunhilde Torstensen (1895-1959). Hun var datter av Torsten Torstensen og Nicoline Halvarp.
Hans Karinius og Nelly Gunhilde hadde disse barna:

1. Karen, født 1915. Gift med sjåfør Sigurd Sigurdsen (født 1914) fra Bjørkedalen.
2. Bjørg, født 1919. Gift 1942 med gårdbruker Erling N. Sundsaasen (født 1917). Sønn av Nils Aslesen Sundsaasen. Bosatt på Sundsåsen (bruksnummer 1).
3. Hans-Thor, født 1924. Gift med Ragnhild Lia (født 1933) fra Bø. Datter av Halvor og Gunvor Marie Kittilsen Lia.

Utenom gårdsbruket var Hans Nøklegaard spesielt interessert i hester og travkjøring. Han tok i sin tid atskillige premier på travbanen. Hans Nøklegaard deltok også i kommunalt styre og stell. Han var medlem av herredsstyret i perioden 1932 til 34.

Skylden på bruket var uforandret i 1931. I 1939 ble bruksnummer 6, Solvang, skilt ut med en skyld på 5 øre og i 1946 bruksnummer 7 med en skyld på 2 øre.

På begynnelsen av 1950-tallet hadde bruket 45 dekar dyrket jord (myrjord og mold). Det var 4 dekar nydyrket jord. Den produktive skogen var på 800 dekar og annen utmark på 200 dekar. På bruket ble det holdt 2 hester, 6 kyr og 3 griser.

Skogen ligger sønnenfor gården og grenser til Basseboskogen. I skogen vokser de vanligste trésortene, men mest gran og noe bøk.

Av steder i utmarka kan en nevne Middagsåsen. Her står sola rett over klokka 12. Da var det «middagsleite». Når det gikk mot regnvær, steg det alltid tåke opp foran åsen. Dette er et gammelt værmerke.

Andre navn på stykker av utmarka kan nevnes: Salingsåsene, Søåsene, Middagsmarka, Sagvelta og Vestmoentjernet. Av navn på engmark kan nevnes: Kreken, Søjordet, Terjeseng, Langmyr og Sika. Den eldste veien til Bassebo gikk over jordene og gjennom skogen.

Våningshuset som var i to etasjer, ble bygd av Anders Olsen i 1830. Dette huset ble senere bygd om. Bryggerhuset er fra 1889, vognskjulet fra 1900 og fjøset fra 1908. Låven er gammel. Våningshuset har 6 rom og kjøkken, mens bryggerhuset har 1 rom og kjøkken. Branntaksten på bygningene var i 1953 på 50 000 kroner.

I 1961 skjøtet Hans K. Nøklegaard bruket over på sønnen, Hans-Thor Nøklegaard, for 35 000 kroner. Av denne summen ble 10 000 kroner betalt for løsøret.

Hans-Thor Nøklegaard (født 1924) er gift med Ragnhild Lia (født 1933) fra Bø.
Hans-Thor og Ragnhild har disse barna:

1. Torunn, født 1951. Gift med Per Nerisen (født 1944) fra Langangen.
2. Hans-Thor, født 1953. Gift med Inger Grethe Jensen (født 1957).
3. Reidar, født 1958.

Etter at Hans-Thor Nøklegaard overtok bruket, er det blitt skilt ut to mindre bruk, - bruksnummer 14 og 15.