Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1803 solgte Anders Olsen Lønnebakke eiendommen Lanner under Bjørkevold til en sønn, Ole Andersen, for 2213 riksdaler. Skjøtet ble tinglyst 14. juni året etter.
Ole Andersen eide også gården Gudsfred i Bjørkedalen (bruksnummer 5 under Nordre Lunde). Her drev han mellom annet Gudsfred mølle som var herredets største møllebruk.
I 1807 kjøpte han Nedre Langangen (bruksnummer 1) for 4000 riksdaler. Han flyttet da dit sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Lanner og Gudsfred ble drevet ved hjelp av forpaktere.
Sønnen, Lars Olsen, fikk senere bruksretten til Lanner. Lars Olsen (1806-1838) giftet seg i 1834 med Inger Nilsdatter Nøklegård (født 1813).
Lars og Inger hadde ei datter:
Karen, født 1838 - død 1839
Lars Olsen døde i 1838 av tuberkulose. Enken, Inger Nilsdatter, ble senere gift med lensmann Halvor Nilsen Siljan som da bodde på Stridsklev.
Matrikkelen av 1838 viser at løpenummer 4, Lanner, hørte inn under matrikkelnummer 1.
Skylden på eiendommen var fra gammelt av på 1 hud. I 1838 ble skylden revidert til 2 daler, 4 ort og 9 skilling.
Ole Andersen satt med eiendommen helt fram til sin død i 1850. Seks år senere utstedte sønnen, Anders Olsen, hjemmelsdokument til sin bror og medarver, Amund Olsen.
Amund Olsen (1812-1880) overtok også Nordre Tveten og bodde der sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Lanner forpaktet han bort til Søren Stoesen.
Søren Stoesen (1806-1875) var gift med Elen Margrethe Wetlesdatter Slevolden (1815 -1888). Sammen drev disse to skyss-stasjon på Lanner. Senere bosatte familien seg på Tråholt (bruksnummer 28). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Skyssordningen kom da inn i ny form, idet skyssholderen sammen med et par andre holdt i alt 12 hester på egen stall. Det ble slutt på den gamle tilsigelsesplikten. Dette til stor glede for alle bøndene som hadde kjent denne plikten som en stor plage. Lanner fikk skyssplikt til Brevik og Solum.
Postkjøringen fra Lanner ble for det meste foretatt om natten. Etter en tid ble en misfornøyd med betalingen og søkte om høyere godtgjørelse. Søknaden som ble sendt inn, hadde denne ordlyden:
«Ifølge Contract mellom General Post Direktøren og Undertegnede, have vi forpligtet os til at befordre den ordinaire Post fra Lanner i Routen mellom Christiania og Christiansand med 2 Heste.
I de senere Aar har Postens Tyngde til Brevig udfordret en 3 die Hest, og gaat een og to Gange i Ugen til ubestemt Tider og - - - altid om Natten, hvilket for os har været saa byrdefuldt og besværligt, idet vi ingen bestemt Tid har kunnet paaregne, og som Følge deraf enten har maattet holde Reserveheste og Gut Færdige som ikke er blevne benyttet, eller ogsaa maattet bruge ikke udhvilt Hest, at vi have troet det ikke at være ubetimligt i Underdanighet at henvende os til det høie Departement med Andragende om et lidet Tillæg i skydsbetalingen, hvilket vi, naar det skulde blive os en Erstatning for det med at holde Reservehest og Gut, som ovennevnte forbundne Besvær, have tænkt at burde ansætte til 6 Skilling pr. Miil for hver Hest, som benyttes til den ordinaire Post fra Lanner til Brevig, og fra Lanner til Solum.
Vi tillade os saaledes underdanigen at andrage om, at Postskydslønnen for ordinaire Post i Hovedruten maatte, blive forhøiet til 54 Skilling pr. Miil, og vove vi at nære det Haab, at det høie Departement vil tage dette vort underdanige Andragende i Gunstig Betragtning.»
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Amund Olsens bruk på Lanner hadde en uforandret skyld. Eiendommen bestod av 65¾ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 6¾, mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Årlig utsæd av enhver sædart var på 3 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På gården ble det holdt 1 hest og 4 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være tilstrekkelig.
Det fantes noe skog på eiendommen. Årlig nettofortjeneste av gran og furu utgjorde omtrent 35 spesidaler.
Gården lå ved hovedveien og ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket, men det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 2 daler, 4 ort og 14 skilling.
Amund Olsen Tveten var en driftig kar. Han fikk bygd ei ny sag i bekken fra Søttilsvann. Der skar han sitt eget tømmer. Mellom annet bearbeidet han tømmer til et skipsbyggeri som han også drev. Saga var i bruk fram mot 1880-årene.
Den nye veien ble bygd omkring 1860. Senere kom bygging av telefon- og telegraflinjer langsmed veien. Amund Tveten drev da en tid et impregneringsverk for telefonstolper.
På denne tiden ble husene på Lanner reparert og utvidet. I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 22½ alen lang - 15 alen bred - 5½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med spiskammer, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet. I bygningen fantes to 3-etasjes og to 2-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1½ alen høy - 1 alen tykk. Ved kjøkkeninngangen stod et lite bislag, oppført av bindingsverk, bordkledd. Våningsbygningen med bislaget ble taksert for 425 spd., jernkakkelovnene 25 spd., grunnmuren 25 spd. En 1-etasjes uthusbygning, tømret, bord- og tegltekt, 24 alen lang - 9½ alen bred - 6 alen høy, inneholdt 1 låve og 2 lader. Uthusbygningen ble taksert for 120 spd. En stall, tømret, bord- og tegltekt, 6½ alen lang - 7 alen bred 3½ alen høy, innredet for 3 hester. Stallen ble taksert for 15 spd. Et grunnmurt fehus, oppført av gråstein, bord- og tegltekt, 11½ alen langt - 13½ alen bredt - 4 alen høyt, innredet for 10 kuer. Fehuset ble taksert for 40 spd. En 1-etasjes våningsbygning, beliggende over 75 alen fra de andre husene, tømret, bord- og tegltekt, bordkledd, inneholdt 1 stue, 1 kjøkken. Under bygningen var grunnmur av gråstein med kjeller, ½ alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert for 50 spd., grunnmuren 5 spd. En kjøkkenbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 8 alen lang - 3 alen bred - 3 alen høy. Kjøkkenbygningen stod inntil våningsbygningen og ble taksert for 10 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 11 alen langt 3 alen bredt - 2 alen høyt. Vedskuret stod inntil våningsbygningen og ble taksert for 5 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 12 alen lang - 8 alen bred - 3 alen høy, inneholdt 1 låve og 1 lade. I Iaden fantes et fehus, tømret, 4½ alen langt - 3 alen bredt - 3 alen høyt. Hele uthusbygningen ble taksert for 20 spd. - Ny branntakst ble holdt i 1877. Husene ble da sammenlagt taksert for 6220 kroner.
Amund Olsen Tveten døde i 1880. Noe senere samme år utstedte enken, Anne Marie Johnsdatter, skjøtet på Lanner til en svigersønn, Hans Bernhard Petersen, for 20 000 kroner.
Hans Bernhard Petersen var gift med Karen Amundsdatter Tveten (født 1840). De bodde på Flåtten. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Lanner ble forpaktet bort til Ole Halvorsen.
Ole Halvorsen (født 1864 i Sauherad) giftet seg i 1886 med Maren Dorthea Evensdatter (født 1862).
Ole og Maren Dorthea hadde disse barna:
Familien flyttet senere til Ørvik. Der bodde de under folketellingen i år 1900. Ole Halvorsen var da sag- og isarbeider.
Samme år som Hans Bernhard Petersen overtok Lanner, ble det holdt to skylddelingsforretninger på bruket. Først ble løpenummer 4b (senere bruksnummer 11), «Rydningsklevene» og «Østskoven», skilt ut med en skyld på 3 ort og 22 skilling. Senere ble løpenummer 4c (senere bruksnummer 12), «Bordaasen», skilt ut med en skyld på 5 skilling.
Hans Bernhard Petersen eide Lanner i fem år. Da måtte han gjøre oppbud på sine eiendommer. Auksjonsskjøtet på Lanner gikk 7. mars 1885 til Amund Sørensen Lillegården for 10 230 kroner. Lanner og Lillegården ble da et sammenhengende bruk både med jord og skog.
Amund Sørensen bodde på Lillegården hvor han drev gårdsbruk og skipsrederi. Han forpaktet Lanner bort til Carl Arnesen Siljan. (Slektsoversikten er tatt med under Siljan, bruksnummer 4.)
Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 4a, Lanner, bruksnummer 10 under gårdsnummer 1, «Bjerkevold». Skylden på bruket ble revidert fra 2 daler og 6 skilling til 5,77 mark. Løpenummer 4b, «Rydningskleven og Østskoven», fikk bruksnummer 11. Skylden på dette ble revidert til 2,22 mark. De to brukene ble drevet som en eiendom.
Etter Amund Sørensens død ble Lanner solgt fra skifteforvalteren i dødsboet til Amund Larsen Gunneklev for 11 500 kroner. Skjøtet ble datert og tinglyst 15. mai 1896.
Amund Larsen (1857-1941) var sønn av Lars Johnsen på Gunneklev. Han giftet seg med Karoline Marie Olsdatter (1860-1924). Hun var datter av Ole Johnsen på Prestestrand under Prestegården.
Amund og Karoline Marie hadde disse barna:
Amund Larsen Lanner satt i herredsstyret som representant for partiet Høyre fra 1905 til 1931 med unntak av en periode (1917-1919). I to perioder (1908-1910, 1914-1916) var han dessuten med i formannskapet. Amund Larsen var i lang tid besiktigelsesmann for Hypotekbanken.
I 1898 kjøpte Amund Larsen sammen med sin eldste sønn, Søren Amundsen, Lillegårdskogen. Denne skogen var på 1400 mål og ble lagt til Lanner. Amund Larsen drev bruket fram til 1927. Han skjøtet da bruksnummer 10 og 11 over på sønnen, Søren Amundsen, for 35 000 kroner. Med på handelen var løsøre for 5000 kroner.
Søren Amundsen (1885-1945) var gift med Anna Sande (1882-1968) fra Korgen i Mo i Rana. Det var ingen barn i dette ekteskapet.
I 1934 avstår Søren A. Lanner en del av eiendommen til Eidanger kommune. Kommunen hadde bestemt seg for å bygge et vannverk for 10 000 mennesker i området. Den fraskilte delen som var på omkring 60 dekar, fikk bruksnummer 63 og en skyld på 23 øre.
Søren A. Lanner skjøtet i mai 1937 eiendommen over på Knut E. Aasen for 50 000 kroner. Med i denne summen var løsøre for 4000 kroner.
I 1942 reiste Olaf Amundsen Lanner odelssak mot Knut E. Aasen. Dette resulterte i at Aasen måtte gå fra gården. Den ble overdratt til Olaf Amundsen for 49 500 kroner. Knut E. Aasen reiste etter dette til Høydalsmo sammen med sin familie.
Olaf Amundsen Lanner (1893-1953) giftet seg i 1914 med Margit Halvarp (1896-1971).
Olaf og Margit hadde disse barna:
I 1945 ble det skilt ut en del til Eidanger kommune. Denne delen, Skogly, fikk bruksnummer 100 og en skyld på 15 øre. Året etter ble området, som bestod av skog, lagt til Lillegårdseter (se bruksnummer 38).
Skylden på bruksnummer 10 og 11 var i 1953 redusert til 7,74 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på 70 dekar (leirjord), mens den produktive skogen var på 1000 dekar, og annen utmark utgjorde 200 dekar. På begynnelsen av 1950-tallet var det 2 hester, 5 kyr, 1 okse, 3 ungdyr og 3 griser på bruket. Våningshuset på gården er gammelt. Bryggerhuset ble satt opp i 1896 og nytt fjøs og låve i 1902. I 1919 ble det lagt elektrisk lys og kraft til gården.
Etter Olaf Lanners død i 1953 ble enken, Margit Lanner, sittende i uskiftet bo. I 1975 gikk hjemmelen til eiendommen over til de tre gjenlevende barna. Samme år fikk Øivin Lanner og hans brorsønn, Svein Olav Lanner, skjøtet på Lanner, Rydningsklevene og Østskogen samt bruksnummer 83 for 500 000 kroner.
Svein Olav Lanner (født 1954) er sønn av Erland og Mimmi Lanner. Han er ugift.
Øivin Lanner (1924-1979) giftet seg i 1957 med Liv Eriksen (født 1929).
Øivin og Liv har disse barna:
| Utrag (s. 32-36) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |