Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Gudsfred

Gårdsnummer 4, bruksnummer 5

av Per Chr. Nagell Svendsen

Like i nærheten av Gudsfred lå det i gammel tid et nattherberge. Gården fikk senere navnet sitt etter dette herberget og den «Guds fred» som ble ønsket de veifarende. Lignende nattherberger fantes på høydedraget mellom Bjørkedalen og Marka («Munkekjerka») og på Gata («Fransiskaneriet») som lå i nærheten av Flåtten. Av de navnene som ble satt på stedene, kan det tenkes at de ble drevet av et kloster.

I 1810 fikk Ole Andersen Langangen skjøtet fra Hans Andersen og Lars Hansen på deres ved skifte av 1809 8 2/3 skinn av Gudsfred for 975 spesidaler, 1 ort og 16 2/3 skilling. Skjøtet fikk en bemerkning om at Ole Andersen ved bemeldte skifte selv var utlagt 3 1/3 skinn av gården. Han satt dermed som eneeier av gården Gudsfred med en samlet skyld på 1 hud.

Ole Andersen (1779-1850) var sønn av Anders Olsen Lønnebakke. Han var bosatt på Lanner og senere på Langangen. (Slektsoversikten er tatt med under Langangen, bruksnummer 1.) Gudsfred ble drevet som et underbruk.

I 1665 fantes det to bekkekverner på Nordre Lunde, mens Søndre Lunde hadde en bekkekvern. Disse kvernene blir også nevnt på 1700-tallet. På begynnelsen av 1800-tallet ble det oppført en ny kvern på Gudsfred. Dette var herredets største møllebruk. (Se tegning og omtale i den generelle bygdehistorien om Eidanger, bind 1.)

I 1821 sluttet Ole Andersen en kontrakt med Ole Andersen på Nordre Lunde og John Andersen Qvæstad om opprettelsen av ei sag. Denne saga skulle de to sistnevnte få bygge på Gudsfreds grunn mot en årlig avgift på 12 skilling hver.

Vi underskrevne: Jeg Ole Andersen Langangen som Eier af Gaarden Gudsfred i Eidanger Sogn, og vi Ole Andersen Lunde nordre og John Andersen Qvæstad i fornævnte Sogn, tiistaaer med hverandre at have indgaaet følgende Contract:

1. Jeg Ole Andersen Langangen, giver herved mit Samtykke til for mig og fremtidige Eiere af Gaarden Gudsfred, at lade opføre en Saug, af Jon Andersen Qvæstad og Ole Andersen Lunde, og dertil afbenytte saa meget som til Toft til Saugens OpføreIse fornødiges paa min Eiendom i Gaarden Gudsfred paa følgende vilkaar: -
   1. Jon Andersen Qvæstad og Ole Andersen Lunde forpligter sig til, ikke i dette VandfaId at lade opføre andet Brug, end denne fornævnte Saug, baade for Nu- og Fremtid. -
   2. Ligeledes forbeholder jeg mig, som Eier af Gaarden Gudsfred, naar Vandet ikke maatte være saa stort, at det maatte slaae Dæmningen igjen for at samle Vand, at jeg da vil have frie Raadighed til, at lade Dæmningsvandet udgaae, til Afbenyttelse for mit paa Gudsfreds Eiendom beliggende Qværnebrug, imod at Mølleren ved dette Qværnebrug, om Saugeierne maatte Ønske det, samt imod Erstatning af Saugeieme efter deres oghans Overenskomst, lader en af Saugene Eiere tilkjendegive, naar han havde Korn at male paa Qværnbruget til en Dags tid, og naar Saugeeierne havde Tømmer til at skjære paa Saugen; og tillige skal MølIeren i den Tid der er fuldkomment Dæmningsvand, saa lidet som mueligt benytte Vandet til Qværnbruget om Natten, men saa meget som mueligt om Dagen, efter Aftale som meldt imellem Mølleren og en af Saugeierne. -
   3. Ligeledes svarer Jon Andersen Qvæstad og Ole Andersen Lunde i aarlig Afgift til mig eller Gaarden Gudsfreds fremtidige eiere, for foranførte Afstaaelser 12, siger tolv skilling hver, som betales ved hvert Aars Udgang. -
2. Jeg Ole Andersen Lunde og Jon Andersen Qvæstad, forpligter os til denne Contracts Opfyldelse i foran. førte Beste melser. -

   Dette til Bekræftelse under vore Hænders Underskrifter, i Vidners Overvær. -

   Qvæstad, den 3die Juli 1821

Matrikkelen av 1838 viser at Gudsfred hadde løpenummer 17 under matrikkelnummer 4, «Lunde nordre». Skylden på bruket ble revidert fra 1 hud til 2 skylddaler, 1 ort og 6 skilling.

Den kverna som stod på Gudsfreds grunn, ble i 1842 forpaktet bort til Anders Gundersen Nordalsætret. Han forpaktet også et jordstykke som ble kalt «Hestehavna». Dessuten fikk han rett til husfang og brenneved i skogen. For dette skulle Anders Gundersen betale en årlig avgift på 70 spesidaler. (Se bruksnummer 4 under Nordalsetret.)

Ole Andersen døde i 1850. Den eldste av de to gjenlevende sønnene, Anders Olsen, arvet gårdene Langangen og Gudsfred. I 1856 fikk han hjemmelsbrevet til eiendommen fra sin yngre bror og medarving, Amund Olsen.

Anders Olsen (1808-1890) bodde på Langangen. (Slektsoversikten er tatt med under denne gården, bruksnummer 1.) Gudsfred ble leid bort. Under folketellingen i 1865 bodde Nils Larsen på bruket som forpakter.

Nils Larsen (1825-1906) var sønn av Lars Larsen Øveraasen. Han giftet seg i 1864 med enke Ingeborg Simonsdatter (ca. 1809-1892).
Nils og Ingeborg hadde en sønn:
Hans, født ca. 1844 Gift med Maren Nilsdatter (født ca. 1850). Bosatt på Skotli under Nordalsetret (bruksnummer 17).

Under folketellingen bodde Karen Kittilsdatter (født ca. 1850) på bruket. Hun var tjenestejente.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at løpenummer 17 hadde en uforandret skyld på 2 daler, 1 ort og 6 skilling. Den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var på 54 mål. Ved gården var det 10 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2½ tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 3 kyr og 4 sauer. Dyrenes havnehage var neppe tilstrekkelig og lå 5/8 mil fra gården.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran utgjorde omtrent 5 spesidaler.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og ¼ mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbruket og dyrket. Det hørte «et vannfall» med til eiendommen. Herredskommisjonen foreslo å sette ned skylden på bruket til 2 skylddaler og 18 skilling.

Branntakst over husene på bruket ble holdt i 1868. Det fantes da:

En 2-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 15 alen lang i i alen bred - 6½ alen høy. I første etasje var det 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I forbindelse med bygningen var et bislag av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, inneholdt trappeoppgang til øverste etasje. I øverste etasje var 1 stue. Under bygningen var grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1½ alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 190 spd. og grunnmuren 20 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 25 alen lang - 9 alen bred - 7 alen høy, innehold 1 låve og 2 lader. I forbindelse med bygningen var oppført skottlader av bindingsverk, - de var bordkledde. Den ene skottladen var 9 alen lang 4 alen bred - 4 alen høy. Den andre skottladen var 8 alen lang - 4 alen bred - 4 alen høy. I forbindelse med uthusbygningen var også et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, oljemalt, 10 alen langt 8½ alen bredt - 4 alen høyt, innredet til 10 kuer. På sørsiden av uthusbygningen var oppført en stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 9½ alen lang - 7 alen bred - 3½ alen høy, innredet til 3 hester. Alle uthusbygningene ble taksert til 190 spd.

I 1880 ble det holdt to skylddelingsforretninger på Gudsfred. Først ble løpenummer 17b (senere bruksnummer 6) fraskilt med en skyld på 2 ort og 19 skilling til «Haukeraas brug» i Oklungen. Senere kom denne eiendommen over på Andreas Isaksen Lundes hender og underlagt det senere bruksnummer 2. Jernbanen eksproprierte en del av Gudsfred, løpenummer 17c (senere bruksnummer 7). med en skyld på 21 skilling.

Anders Olsen Langangen drev ved siden av sine gårdsbruk et skipsrederi. Befatningen med dette siste falt svært dårlig ut, og han ble sammen med sine medeiere ført til økonomisk ruin.

I 1880 gikk skjøtet fra bestyreren i Anders Olsen Langangens konkursbo til Nils Larsen Gudsfred for 4900 kroner. Han satt dermed som eier av det bruket, som han tidligere hadde forpaktet.

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 17a, Gudsfred, bruksnummer 5 under gårdsnummer 4, Nordre Lunde. Skylden på bruket ble revidert fra 1 skylddaler, 2 ort og 14 skilling til 4,03 mark.

Bruksnummer 12, Nordheim, ble på slutten av 1880-tallet skilt ut til Edvard Gjerstad. Skylden på det fraskilte bruket ble satt til 48 øre.

Ingeborg Simonsdatter døde i 1892. Nils Larsen flyttet da til Øveråsen som ble drevet av to av hans søsken, Oline og Anders Larsen.

I 1907 solgte Oline Larsen som da var den eneste gjenlevende av de tre søsknene, den resterende delen av Gudsfred til Edvard Gjerstad. Overdragelsessummen ble satt til 6250 kroner.

Edvard Gjerstad var ingeniør ved Borregård fabrikker i Sarpsborg. Han drev ikke bruket selv, men forpaktet det bort.

Samme år som Gjerstad hadde kjøpt Gudsfred, lot han skille fra en del. Bruksnummer 14, Søndre Hegna, ble fraskilt med en skyld på 1,18 mark. I 1926 ble det fraskilte bruket sammenføyd med bruksnummer 8, Hegna, til en eiendom.

Gudsfred mølle ble modernisert og utvidet på slutten av 1800-tallet. Sammen med mølla som stod ute på Røra, var det den som foretok det meste av kornmalingen i bygda. Gudsfred mølle ble nedlagt etter en brann i 1930-årene. Da overtok Staten kontroll med malingen og gav bidrag til driften. Fra den tid foregikk det meste av kornmalingen i byene.

Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» om en brann som skal ha rammet «Gusfred mølle». Denne brannen fant sannsynligvis sted omkring århundreskiftet.

Møllermester Karl Johansen forpaktet bruket under første verdenskrig. Senere ble bruket drevet av en bror av ham.

I 1924 gikk skjøtet på bruksnummer 5 og 12 fra bestyreren i Gjerstads konkursbo til Hans Hogstad. Han betalte 26 000 kroner for bruket.

Hans Hogstad (1897-1949) var født i Siljan som sønn av Jakob Hogstad og Gunhild Island. Foreldrene bosatte seg senere på Søndre Nordal i Bjørkedalen. I 1922 giftet Hans Hogstad seg med Hjørdis Siljan (1899-1967). Hun var datter av Nils Andersen Silian.
Hans og Hjørdis hadde en sønn:
Arvid, født 1922. Gift med Karlogna (Logna) Hjørdis Andersen (født 1918) fra Drammen. Datter av Alfred Andersen og Johanne Ragnhilde Grindheim. Bosatt på Gudsfred (denne eiendommen).

I 1929 ble bruksnummer 17, Vestli, fraskilt med en skyld på 6 øre. To år senere ble bruksnummer 18, Norheim, fraskilt med en skyld på 11 øre. Hogstad beholdt grunnbokshjemmelen til de fraskilte brukene.

Hans Hogstad døde i 1949. Enken, Hjørdis Hogstad, fikk etter dette uskiftebevilling.

Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 25 dekar (sandmold). Den produktive skogen dekket 50 dekar og annen utmark 55 dekar. På bruket ble det holdt 2 kyr, 1 gris og 35 høner. Tidligere var det 1 hest, 4 kyr, 2 griser foruten en del høns på gården. Våningshuset på bruket ble bygd i 1928 etter at det gamle var brent ned. Nytt uthus ble bygd i 1938. Branntaksten på bygningene utgjorde i 1953 til sammen 82 000 kroner.

I 1958 fikk sønnen, Arvid Hogstad, skjøtet på Gudsfred og Nordheim under Nordre Lunde, samt bruksnummer 31 under Bjørkevold og bruksnummer 12 under Kvestad for 16 000 kroner. Selgersken forbeholdt seg fritt husvære i husets annen etasje. De forskjellige bruksnumrene Arvid Hogstad overtok ble i 1975 sammenføyd til en eiendom.

Arvid Hogstad (født 1922) er gift med Karlogna Andersen (født 1918) fra Drammen.
Arvid og Karlogna har ei datter:
Tone Lill, født 1953. Gift 1975 med ingeniør i Televerket, Dag Krogstad (født 1949). Sønn av Thorleif Johnsen og Alfhild (Lillemor) Krogstad. Skal bosette seg på eiendommen.

På 1950-tallet ble det holdt en rekke skylddelinger på brukets grunn. Fra 1954 til 1958 ble bruksnumrene fra 20 til og med 31 fraskilt. Skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 2 mark.

I 1974 skjøtet Arvid Hogstad 1/10 av eiendommen over på sin datter, Tone Lill Hogstad, uten vederlag. Tone Lill Hogstad (født 1953) giftet seg året etter med Dag Krogstad (født 1949).
Dag og Tone Lill har disse barna:

1. Marianne, født 1976
2. Stian, født 1978