Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Gården Øveråsen hørte inn under Eidanger prestegård. Under folketellingen i år 1801 ble gården bygslet av Lars Nielsen.
Lars Nielsen (ca. 1757-1835) ble født på Nordre Siljan som sønn av Nils Johnsen fra Gjerpen og Karen Larsdatter fra Søndre Lunde. I 1780 giftet han seg med Anne Olsdatter (ca. 1754-1830). Hun var datter av Ole Larsen Flogstad og Ellen Larsdatter.
Lars og Anne hadde disse barna:
I likhet med de andre bygslerne under Prestegården, hadde Lars Nielsen svært strenge vilkår. Gården ble i det alt vesentlige brukt til selvberging. Det hørte lite skog til Øveråsen, og pengene måtte derfor tjenes utenfor gården.
Lars Nielsen døde i 1835. Familiens dårlige eksistensgrunnlag kommer til syne i skiftet etter ham. Boet hadde en inntekt på 66 spesidaler, 2 ort og 23 skilling, mens gjelden var på 139 spesidaler, 2 ort og 12 skilling.
Det fortelles i skiftet at huset befant seg i en aldeles forfallen tilstand, så vel tak, som vegger, gulv og vinduer var i en så elendig forfatning at huset var nærmest ubeboelig.
Av dyr nevnes 1 rød hest. Hesten var gammel og utmagret. Den ble verdsatt til 1 spesidaler. Ellers var det 1 rødsidet hornet ku som ble verdsatt til 6 spesidaler, foruten 1 ung sau og 1 lam. I skogen som ble kalt for Omslands skog, var det en slump brent kull til en verdi av 6 spesidaler.
Etter Lars Nielsens død bygslet den eldste sønnen, Lars Larsen, gården. Bygselbrevet fra pastor Steenbuch til Lars Larsen og hustru for deres levetid, ble datert 22. juni og tinglyst 1. juli 1835. Lars Larsen bodde tidligere som innerst sammen med sin familie på Gudsfred under Nordre Lunde.
Lars Larsen (1780-1859) giftet seg i 1815 med Marie Olsdatter Kiendalen (1790-1871).
Lars og Marie hadde disse barna:
«Øveraasen» hadde fra gammelt av matrikkelnummer 57. I 1838 fikk gården matrikkelnummer 6. Skylden på bruket, løpenummer 23, ble revidert fra 1 hud til 1 daler, 1 ort og 15 skilling.
Lars Larsen døde i 1859. Året etter kjøpte den eldste sønnen, Lars Larsen, bruket for 945 spesidaler og 86 skilling. Det kongelige skjøtet ble datert 1. august 1860 og tinglyst 6. februar året etter.
Folketellingen som ble avholdt i 1865, viser at det bodde seks personer på Øveråsen. Foruten eieren bodde tre av hans søsken på bruket. Det var Anders og Ole som begge hjalp broren med gårdsbruket, og Oline som bestyrte husholdningen. Deres mor, Marie Olsdatter, var enke og føderådskone. På bruket bodde også Anne K. Andersdatter (født 1855 i Holla). Hun var tjenestejente.
Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en såkalt «herredsbeskrivelse». Den viser at gårdens åker og dyrkede eng dekket et areal på 39 mål. Ved gården var det 4 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2½ tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 8 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 1 ku og 4 sauer. Dyrene hadde ingen havnehage. - Det hørte ikke med noen skog til eiendommen.
Gården lå 1/8 mil fra den rodelagte veien og ½ Mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en
konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 daler.
I 1872 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd på tre sider, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang med trapp til loftet der det fantes 1 kammer. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 300 spd., grunnmuren 10 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bordkledd, bordtekt, 10 alen lang - 8 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 40 spd. En ladebygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 20½ alen lang - 9 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. Ladebygningen ble taksert til 110 spd. En stall, tømret, 4-laftet, bordtekt, 7½ alen lang - 6½ alen bred - 3½ alen høy, innredet til 2 hester. Stallen støtte til ladebygningens nordre ende. Den ble taksert til 20 spd. Et grisehus, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bordtekt, 5½ alen langt 3½ alen bredt - 2½ alen høyt. Grisehuset ble taksert til 10 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bordtekt, 9 alen langt - 7½ alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 5 kuer. Fehuset støtte til ladebygningens søndre ende. Det ble taksert til 30 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd. 9 alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt, støtte til ladebygningens vestre side. Vedskuret ble taksert til 10 spd. Et vognskur, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 6½ alen langt - 4 alen bredt - 3 alen høyt, støtte til ladebygningens vestre side. Vognskuret ble taksert til 10 spd.
Det ble i 1886 satt opp et testamente. Her testamenterte Lars Larsen til sine tre søsken: Anders, Ole og Oline, - den formue som han ved sin død skulle etterlate seg.
Matrikkelen av 1889 gav Øveråsen gårdsnummer 6. Det eneste bruket under gården, løpenummer 23, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble samme år revidert til 2,78 mark.
Lars Larsen døde i 1891. De tre igjenlevende søsknene drev gården til 1898. Da døde den yngste av dem, Ole Larsen.
Folketellingen fra år 1900 viser at en bror, Nils Larsen, også bodde på bruket. Han var enkemann og hjalp til med gårdsdriften på Øveråsen. På bruket bodde også Anna Andersen (født 1884 i Gjerpen). Hun tjente som budeie.
Anders Larsen døde i 1904 og Nils Larsen i 1906. Oline ble da alene med gården som hun drev med andres hjelp.
Boktrykker Kristian Henrik Dyring hadde i mange år fått melk og landbruksprodukter fra Øveråsen. Han ble etter hvert en god venn av familien og var til god hjelp og trøst for de gamle søsknene.
I 1907 viste Oline Larsen sin takknemlighet ved å innsette Kristian Henrik Dyring som sin universalarving. Det ble i testamentet sagt at 1000 kroner skulle avsettes til et legat.
Dyring overtok gården i 1908 etter at også Oline var avgått ved døden. Familien Dyring bodde aldri på Øveråsen. Bruket ble derfor forpaktet bort. Samme år som gården ble overtatt, ble det bygd nye uthus på bruket.
Kristian Henrik Dyring (1858-1945) var sønn av bokhandler H. John. Dyring. Han giftet seg med Caspara Hals Andersen. Hun var datter av postmester Iver Andersen.
Dyring drev boktrykkeri og bokhandel i Porsgrunn hvor familien var bosatt. Kristian Henrik Dyring møtte på Stortinget i 1896, 1908 og 1909. I 1888 tok han initiativet til dannelsen av «Den Norske Handelsstands Fællesforening», som ble konstituert i Porsgrunn året etter. Han var senere mangeårig ordfører i byen.
I 1937 skjøtet Kr. H. Dyring og hustru, Caspara, eiendommen Øveråsen og bruksnummer 13 og 16 under Nordre Lunde over på Halvor N. Grave. Overdragelsessummen ble satt til 8000 kroner.
Halvor Nilsen Grave (1908-1965) var sønn av Nils Grave og Helene Vogsland i Drangedal. Han giftet seg i 1931 med Helene Nilsdatter Aasland (født 1907 i Lunde).
Halvor og Helene har disse barna:
Utenom gårdsdriften drev Grave med transport, særlig av tømmer. Dette arbeidet gikk først med hest og siden med traktor.
Bruket på Øveråsen bestod på begynnelsen av 1950-tallet av 50 dekar dyrket jord (leirmold), mens annet jordbruksareal utgjorde 10 dekar. Den produktive skogen var på 50 dekar, og annen utmark dekket 20 dekar.
Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1800, mens uthusene ble satt opp i 1908. Branntaksten på bygningene var i 1953 satt til 19 300 kroner. Samme år var det følgende dyr på gården: 2 hester, 4 kyr, 1 ungdyr, 2 griser, 5 sauer og 50 høner.
I 1972 gikk bruket på Øveråsen til en sønn, Håkon Grave. Han fikk skjøtet på gården for 40 000 kroner.
Håkon Grave (født 1936) er gift med Anne Lise Wiersdalen (født 1941). Ektefellene er bosatt på bruksnummer 11 under Viersdalen. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Øveråsen hadde i 1980 en uforandret skyld på 2,78 mark. Det betyr at det fra gården ikke er blitt skilt ut noen parter.
| Utrag (s. 160-163) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |