Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Kjendalen var fram til 1787 ett bruk. Stener Nielsen fra Vefall i Drangedal satt da som eier av gården. I 1787 solgte han halve bruket (denne delen) med en skyld på 6 skinn til en sønn, Ole Stenersen, for 700 riksdaler.
Selv satt Stener Nielsen med den andre halvparten av gården fram til 1792. Han solgte da plassen Kjenlien ved Setrekjenna (senere bruksnummer 131) med en skyld på 1 skinn til en svigersønn, Anders Gundersen, for 50 riksdaler. Samme år solgte Stener Nielsen de resterende 5 skinn av eiendommen (senere bruksnummer 4) til en annen svigersønn, Peder Andersen, for 999 riksdaler.
Husene på Kjendalen lå den gang omtrent midt mellom Øvre Kjendalen (senere bruksnummer 4) og Nedre Kjendalen (denne eiendommen). Stedet kalles ennå for «Tomtene». Det ble bygd nye hus på begge brukene som i dagligtalen ble kalt for «Oppistua» og «Nedistua».
Til Nedre Kjendalen hørte husmannsplassen Rønningen. Den lå ved tjernet sør for husene på bruket. I 1795 ble plassen solgt fra Ole Stenersen til daværende husmann, Gudmund Johnsen, for 299 riksdaler. Eiendommen (senere bruksnummer 6) fikk en skyld på 1 skinn.
Ole Stenersen (født ca. 1768) var gift med Jøran Jacobsdatter (født ca. 1767). Hun var datter av Jacob Nielsen Sundsaasen og Margrethe Larsdatter som bodde på Grinden under Halvarp.
Ole og Jøran hadde disse barna:
Under folketellingen i 1801 bodde det to tjenestefolk på bruket. Det var Svenche Olsen (født ca. 1772) og Marthe Stenersdatter (født ca. 1783).
I 1802 ble gårdens samlede verdi satt til 517 spesidaler. Hvert år ble det brent tømmer til trekull. Dette førte til at skogen ble utpint og forfallen. I likhet med andre steder i herredet, finnes det i Kjendalskogen en mengde «kollebonner». Dette vitner om en livlig virksomhet i skogene.
På Kjendalen lå det flere husmannsplasser. Antall plasser økte fram mot 1860-tallet. Da lå det en hel grend av husmannsplasser langsmed grensa til Brunlanes. Fra denne tiden kan en nevne: Enigheten, Plassen, Svenskeplassen, Asen, Torsbekk, Atnalsbonn, Småmyrene, Øster og Ballestadhugstet. Sør for Småvanna lå i eldre tid ei seter. Den ble kalt for Vassdalsetra.
I 1813 solgte Ole Stenersen bruket til sin eldste sønn, Jacob Olsen, for 500 riksdaler. Bruksretten ble forbeholdt foreldrene i deres levetid (atkomst 19/10 1810). Først skulle de ha bruket felles med ham i 3 år, - så kunne han senere bestemme hva som passet ham best. I 1815 kjøpte Ole Stenersen gården Melby i Bamble. Denne gården skjøtet han i 1827 over på sin yngste sønn, Nils Olsen.
Jacob Olsen (ca. 1792-1850) giftet seg første gang i 1813 med Anne Helene Nielsdatter Solie (ca. 1790-1825).
Jacob og Anne Helene hadde disse barna:
Anne Helene Nielsdatter døde 23. november 1825 og ble begravd 3. desember samme år. Året etter ble det holdt samfrendeskifte etter henne. Gården ble taksert til 800 spesidaler og løsøret til 228 spesidaler og 4 ort. Hvert av de tre umyndige barna ble utlagt en arv på 171½ spesidaler som første prioritet i gården.
Jacob Olsen giftet seg andre gang i 1826 med Inger Hansdatter Ødegaarden (født 1804) fra Bjørkedalen.
Jacob og Inger hadde disse barna:
Jacob Olsen nevnes som lagrettemann i en delingsforretning under Langangen. - I 1836 kjøpte han gården Slettene under Valler sammen med Søren Olsen Landgangen og Peder Olsen Heiestad, - hver med 1/3 part, for til sammen 1600 spesidaler. Året etter solgte Jacob Olsen sin part til Christen Hansen Sanna for 600 spesidaler. (Se bruksnummer 4 under Valler.)
Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 65, Kjendalen («Kjerndalen»), nytt matrikkelnummer - 17. Løpenummer 40 med Jacob Olsen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 5 skinn til 3 daler, 3 ort og 15 skilling.
I 1848 skjøtet Jacob Olsen en del av eiendommen, løpenummer 40b (senere bruksnummer 2), over på sin eldste sønn, Niels Jacobsen, for 500 spesidaler. Med på handelen fulgte ¼ part av en vannsag og rett til havnegang i hverandres skoger. Det utskilte bruket fikk en skyld på 3 ort og 3 skilling.
Jacob Olsen døde i 1850. Samme år ble det holdt skifte etter ham. Boet hadde en bruttoverdi på 3359 spesidaler og 75 skilling. Etter at gjelden var betalt, var det 2267 spesidaler og 25½ skilling til deling mellom arvingene. Selve bruket ble taksert til 2400 spesidaler. Blant tilgodehavende var det hos enken, Inger Hansdatter, en kullmile verdsatt til 22 spesidaler og 96 skilling. På gården var det følgende dyr: 2 hester, 7 kyr, 9 sauer og 2 griser.
I registreringen av dødsboet ble det oppført til sammen 234 gjenstander. Her skal nevnes: 12 skilderier (bilder), 5 tinnfat, 5 tinntallerkner, 12 stentallerkner, 1 sølvlakkert krus, 12 sølv spiseskjeer, 8 sølv teskjeer, 1 sølv punsjøse, 5 gryter, 8 melkeringer, 1 mannsridesal, 1 kvinnesal, 1 åtte dagers stueur, 1 sengested med omheng og 14 rødlærstoler. Det ble ellers nevnt opp alle slag bruksgjenstander for hest og de daglige gjøremål.
Det ble den eldste sønnen, Niels Jacobsen, som overtok bruket. I skiftet etter faren ble gården i 1851 utlagt ham for 2400 spesidaler. Han satt dermed som eier av hele farsgården.
Niels Jacobsen (1814-1891) giftet seg i 1850 med Anne Pedersdatter (1830-1908) fra Holla.
Niels og Anne hadde disse barna:
Niels Jacobsen var med i Eidanger herredsstyre. Han satt som representant i to perioder fra 1880 til 1883.
I 1858 solgte Niels Jacobsen løpenummer 40b (senere bruksnummer 2), Plassen eller Nordre Kjendalen, med en på bruket stående vannsag til kjøpmann G. Thrane i Larvik for 1000 spesidaler. Denne eiendommen lå ved Hornevannet.
Thrane var mest interessert i saga. Fra gammelt av stod det ei sag i Kjendalsbekken. Den var bygd inntil ei eldre mølle. En har ingen sikre opplysninger om hvem som bygde denne saga, men det var sannsynligvis Jacob Olsen først på 1840-tallet. Saga ble revet i 1880 etter ei dødsulykke på stedet.
Under folketellingen i 1865 bodde Niels Jacobsen på bruket sammen med sin kone og deres seks førstefødte barn. På bruket bodde også husbondens svigermor, Anne Simonsdatter (født ca. 1792). Hun var enke etter lensmann Ytterbø i Holla og bodde på gården som føderådskone. Det var to tjenere på bruket, nemlig Nicolai Kittilsen (født ca. 1844) og Martine Gundersdatter (født ca. 1847 i Solum).
Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, viser at Niels Jacobsens bruk var på 71 mål åker og dyrket eng. Ved gården var
det 27 mål naturlig england. Det hørte med ubetydelig av utslåtten til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 5 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold
bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy.
På gården var det 2 hester, 5 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som var god og tilstrekkelig.
Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik utgjorde omtrent 45 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien. Bruket var tungbrukt og alminnelig godt dyrket. Det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på bruket til 3 skylddaler, 1 ort og 13 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Taksten fra 1856 ble lest opp og revidert. På gården var det:
Niels Jacobsen eide i en periode (1869-76) Rønningen (senere bruksnummer 6) under Kjendalen. Dette bruket hadde en skyld på 1 daler, 2 ort og 1 skilling og ble kjøpt på auksjon for 600 spesidaler.
Da Niels Jacobsen var kommet opp i sitt 70. år, solgte han bruket til sin eldste sønn, Jacob Nilsen, for 12 000 kroner og føderåd. Med i overdragelsessummen var dessuten tatt med løsøre.
Jacob Nilsen (1861-1917) giftet seg med Aashild Grini (1864-1947) fra Gjerpen.
Jacob og Aashild hadde disse barna:
Matrikkelen av 1889 gav matrikkelnummer 17, Kjendalen, gårdsnummer 16. Løpenummer 40a med Jacob Nilsen som eier og bruker, fikk bruksnummer 1 og en revidert skyld på 9,20 mark.
Niels Jacobsen levde som føderådsmann på Kjendalen til sin død i 1891. Det ble da opprettet en ny føderådskontrakt med enken, Anne Pedersdatter. Etter den nye kontrakten kunne hun velge mellom 400 kroner pr. år eller fritt opphold (helt føderåd). Anne Pedersdatter levde sine siste år på Bøle i Gjerpen hvor hun døde i 1908.
Under folketellingen i år 1900 bodde Jacob Kjendalen på bruket sammen med sin kone, Aashild, og deres til da tre fødte barn. På bruket bodde også to tjenestefolk. Det var Peder Jacobsen (født 1880) og Anne Andersen (født 1883).
Jacob Nilsen Kjendalen døde i 1917. Enken, Aashild Kjendalen, ble da gitt uskiftebevilling. Hun drev bruket sammen med sine barn fram til sin død.
Hjemmelen til bruket gikk da over til de voksne barna som arvinger etter Jacob og Aashild Kjendalen. I 1952 skjøtet to av søsknene, Asbjørn Kjendalen og Signe Eidsten, sine 2/6 av eiendommen over på sine fire ugifte søsken for 20 000 kroner.
Eiendommen hadde en uforandret skyld på 9,20 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 70 dekar (mold). Den produktive skogen dekket 900 dekar, mens annen utmark utgjorde 300 dekar. På bruket var det 2 hester, 7 kyr, 2 ungdyr og 3 griser.
Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1800. Stabburet er også gammelt. Eldhuset ble reist i 1880 og uthuset ti år senere.
Den første slåmaskinen ble anskaffet i 1892. Kunstgjødsel ble første gang brukt omkring århundreskiftet. I 1948 fikk en elektrisk strøm til bygda.
På gården har en mange gamle ting. Her kan nevnes to krus med sølvlokk fra 1691 som har tilhørt lensmann Ytterbøs samlinger i Holla, en punsjøse med treskaft, en suppeøse i sølv, en speile, et bryggekar av tre fra 1761 og flere gamle kister og møbler.
I 1968 fikk Håkon Kjendalen skjøte fra sine søsken: Anne, Nils og Gudrun Kjendalen på deres andeler i bruket for 140 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 5000 kroner. Selgerne forbeholdt seg livsvarig, vederlagsfri bruksrett til bygningene på bruket.
Håkon Kjendalen (1903-1971) levde ugift. Etter hans død gikk hjemmelen til bruket over til Nils Jacob Kjendalen (født 1928).
Utrag (s. 262-266) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |