Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Nedre Kjendalen

Gårdsnummer 16, bruksnummer 1

av Per Chr. Nagell Svendsen

Kjendalen var fram til 1787 ett bruk. Stener Nielsen fra Vefall i Drangedal satt da som eier av gården. I 1787 solgte han halve bruket (denne delen) med en skyld på 6 skinn til en sønn, Ole Stenersen, for 700 riksdaler.

Selv satt Stener Nielsen med den andre halvparten av gården fram til 1792. Han solgte da plassen Kjenlien ved Setrekjenna (senere bruksnummer 131) med en skyld på 1 skinn til en svigersønn, Anders Gundersen, for 50 riksdaler. Samme år solgte Stener Nielsen de resterende 5 skinn av eiendommen (senere bruksnummer 4) til en annen svigersønn, Peder Andersen, for 999 riksdaler.

Husene på Kjendalen lå den gang omtrent midt mellom Øvre Kjendalen (senere bruksnummer 4) og Nedre Kjendalen (denne eiendommen). Stedet kalles ennå for «Tomtene». Det ble bygd nye hus på begge brukene som i dagligtalen ble kalt for «Oppistua» og «Nedistua».

Til Nedre Kjendalen hørte husmannsplassen Rønningen. Den lå ved tjernet sør for husene på bruket. I 1795 ble plassen solgt fra Ole Stenersen til daværende husmann, Gudmund Johnsen, for 299 riksdaler. Eiendommen (senere bruksnummer 6) fikk en skyld på 1 skinn.


Ole Stenersen (født ca. 1768) var gift med Jøran Jacobsdatter (født ca. 1767). Hun var datter av Jacob Nielsen Sundsaasen og Margrethe Larsdatter som bodde på Grinden under Halvarp.
Ole og Jøran hadde disse barna:

  1. Marie, født ca. 1790 - død 1871. Gift 1815 med Lars Larsen (ca. 1780-1859). Sønn av Lars Nielsen Øveraasen. Bosatt på Øveråsen (bruksnummer 1).
  2. Jacob, døpt 1792 - død 1850. Gift første gang 1813 med Anne Helene Nielsdatter (ca. 1790-1825). Datter av Niels Larsen Solie.
    Gift andre gang 1826 med gårdmannsdatter Inger Hansdatter (født 1804). Datter av Hans Andersen på Ødegården i Bjørkedalen. Bosatt på Kjendalen (denne eiendommen).
  3. Marthe Margrethe, døpt 1793 - død 1793.
  4. Anne, døpt 1794 - død 1886. Gift 1814 med gårdbruker Peder Olsen (1793-1859). Sønn av Ole Pedersen Skaverager. Bosatt på Heistad (bruksnummer 11).
  5. Marthe Margrethe, døpt 1797.
  6. Niels, født 1800. Bosatt på Melby i Bamble.
  7. Anne Marie, døpt 1803.

Under folketellingen i 1801 bodde det to tjenestefolk på bruket. Det var Svenche Olsen (født ca. 1772) og Marthe Stenersdatter (født ca. 1783).

I 1802 ble gårdens samlede verdi satt til 517 spesidaler. Hvert år ble det brent tømmer til trekull. Dette førte til at skogen ble utpint og forfallen. I likhet med andre steder i herredet, finnes det i Kjendalskogen en mengde «kollebonner». Dette vitner om en livlig virksomhet i skogene.

På Kjendalen lå det flere husmannsplasser. Antall plasser økte fram mot 1860-tallet. Da lå det en hel grend av husmannsplasser langsmed grensa til Brunlanes. Fra denne tiden kan en nevne: Enigheten, Plassen, Svenskeplassen, Asen, Torsbekk, Atnalsbonn, Småmyrene, Øster og Ballestadhugstet. Sør for Småvanna lå i eldre tid ei seter. Den ble kalt for Vassdalsetra.


I 1813 solgte Ole Stenersen bruket til sin eldste sønn, Jacob Olsen, for 500 riksdaler. Bruksretten ble forbeholdt foreldrene i deres levetid (atkomst 19/10 1810). Først skulle de ha bruket felles med ham i 3 år, - så kunne han senere bestemme hva som passet ham best. I 1815 kjøpte Ole Stenersen gården Melby i Bamble. Denne gården skjøtet han i 1827 over på sin yngste sønn, Nils Olsen.

Jacob Olsen (ca. 1792-1850) giftet seg første gang i 1813 med Anne Helene Nielsdatter Solie (ca. 1790-1825).
Jacob og Anne Helene hadde disse barna:

  1. Niels, født 1814 - død 1891. Gift 1850 med Anne Pedersdatter (1830-1908) fra Holla. Datter av Peder Halvorsen Grinden og Anne Simonsdatter. Bosatt på Kjendalen (denne eiendommen).
  2. Ole, født 1817. Skomakermester i Brevik. Gift med enke Marie Oline Halvorsdatter Leerstang (født 1819). Bosatt på Ingeri i Brunlanes, flyttet senere til Mandal.
  3. Ingeborg Marie, født 1820 - død 1822.
  4. Lars, født 1822. Emigrerte 1844 til USA sammen med Nils Jacobsen fra Oklungen.
  5. Jakob, født 1822 - død 1822.

Anne Helene Nielsdatter døde 23. november 1825 og ble begravd 3. desember samme år. Året etter ble det holdt samfrendeskifte etter henne. Gården ble taksert til 800 spesidaler og løsøret til 228 spesidaler og 4 ort. Hvert av de tre umyndige barna ble utlagt en arv på 171½ spesidaler som første prioritet i gården.

Jacob Olsen giftet seg andre gang i 1826 med Inger Hansdatter Ødegaarden (født 1804) fra Bjørkedalen.
Jacob og Inger hadde disse barna:

  1. Hans, født 1827 Gift 1847 med Kirsten Marie Larsdatter (født 1826). Datter av Lars Knudsen Holte. Bosatt på Holtet i Bjørkedalen. Emigrerte 1854 til USA.
  2. Anne Helene, født 1828. Gift 1849 med «rorskarl» (senere tollbetjent) Erik Hansen (født ca. 1824) fra «Helgeraaen i Brunlangnæs». Sønn av Hans Eriksen.
  3. Jacob, født 1830. Skomakermester i Brevik. Gift med Andrea Christensdatter. Emigrerte til USA.
  4. Andreas, født 1832. Gift 1859 med Helle Andrine Gulliksdatter fra Sandar. Bosatt i Sandar ved Sandefjord.
  5. Abraham, født 1834. Emigrerte til USA.
  6. Nicolai, født 1837. Emigrerte til USA.
  7. Inger Marie, født 1839. Gift med Tommesen fra Larvik.
  8. Karen Kirstine, født 1841 - død 1841.

Jacob Olsen nevnes som lagrettemann i en delingsforretning under Langangen. - I 1836 kjøpte han gården Slettene under Valler sammen med Søren Olsen Landgangen og Peder Olsen Heiestad, - hver med 1/3 part, for til sammen 1600 spesidaler. Året etter solgte Jacob Olsen sin part til Christen Hansen Sanna for 600 spesidaler. (Se bruksnummer 4 under Valler.)

Matrikkelen av 1838 gav matrikkelnummer 65, Kjendalen («Kjerndalen»), nytt matrikkelnummer - 17. Løpenummer 40 med Jacob Olsen som oppsitter, fikk revidert sin skyld fra 5 skinn til 3 daler, 3 ort og 15 skilling.

I 1848 skjøtet Jacob Olsen en del av eiendommen, løpenummer 40b (senere bruksnummer 2), over på sin eldste sønn, Niels Jacobsen, for 500 spesidaler. Med på handelen fulgte ¼ part av en vannsag og rett til havnegang i hverandres skoger. Det utskilte bruket fikk en skyld på 3 ort og 3 skilling.

Jacob Olsen døde i 1850. Samme år ble det holdt skifte etter ham. Boet hadde en bruttoverdi på 3359 spesidaler og 75 skilling. Etter at gjelden var betalt, var det 2267 spesidaler og 25½ skilling til deling mellom arvingene. Selve bruket ble taksert til 2400 spesidaler. Blant tilgodehavende var det hos enken, Inger Hansdatter, en kullmile verdsatt til 22 spesidaler og 96 skilling. På gården var det følgende dyr: 2 hester, 7 kyr, 9 sauer og 2 griser.

I registreringen av dødsboet ble det oppført til sammen 234 gjenstander. Her skal nevnes: 12 skilderier (bilder), 5 tinnfat, 5 tinntallerkner, 12 stentallerkner, 1 sølvlakkert krus, 12 sølv spiseskjeer, 8 sølv teskjeer, 1 sølv punsjøse, 5 gryter, 8 melkeringer, 1 mannsridesal, 1 kvinnesal, 1 åtte dagers stueur, 1 sengested med omheng og 14 rødlærstoler. Det ble ellers nevnt opp alle slag bruksgjenstander for hest og de daglige gjøremål.

Det ble den eldste sønnen, Niels Jacobsen, som overtok bruket. I skiftet etter faren ble gården i 1851 utlagt ham for 2400 spesidaler. Han satt dermed som eier av hele farsgården.


Niels Jacobsen (1814-1891) giftet seg i 1850 med Anne Pedersdatter (1830-1908) fra Holla.
Niels og Anne hadde disse barna:

  1. Anne Hellene, født 1852. Gift 1873 med snekkermester Ole Thorsen Hvidsten (født i Andebu). Bosatt i Larvik.
  2. Jacobine Andrea, født 1854. Gift 1876 med kjøpmann i Larvik, Jens Svensson, fra Sverige. Bror av kjøpmann Morten Svensson i Langangen. Bosatt i Larvik.
  3. Petræa Laura, født 1856. Gift 1878 med skipskaptein Ole Abrahamsen Hvidsten fra Andebu i Vestfold.
  4. Hanna Marie, født 1859. Gift 1882 med Carl Arnesen (født 1853). Sønn av Arne Larsen Siljan. Bosatt på Fløtterød under Siljan (bruksnummer 4).
  5. Jacob, født 1861 - død 1917. Gift med Aashild Grini (1864-1947) fra Gjerpen. Datter av Asbjørn Grini og Guro Vik som begge kom fra Fyresdal. Bosatt på Kjendalen (denne eiendommen).
  6. Anna Caroline, født 1864. Pleierske. Ugift. Bosatt i Drammen.
  7. Annette, født 1866. Syerske. Ugift. Bosatt i Larvik.
  8. Nella Amalie, født 1869. Gift 1894 med arbeidsmann Johan Gotfred Johnsen fra Bakke i Kvelde.

Niels Jacobsen var med i Eidanger herredsstyre. Han satt som representant i to perioder fra 1880 til 1883.


I 1858 solgte Niels Jacobsen løpenummer 40b (senere bruksnummer 2), Plassen eller Nordre Kjendalen, med en på bruket stående vannsag til kjøpmann G. Thrane i Larvik for 1000 spesidaler. Denne eiendommen lå ved Hornevannet.

Thrane var mest interessert i saga. Fra gammelt av stod det ei sag i Kjendalsbekken. Den var bygd inntil ei eldre mølle. En har ingen sikre opplysninger om hvem som bygde denne saga, men det var sannsynligvis Jacob Olsen først på 1840-tallet. Saga ble revet i 1880 etter ei dødsulykke på stedet.

Under folketellingen i 1865 bodde Niels Jacobsen på bruket sammen med sin kone og deres seks førstefødte barn. På bruket bodde også husbondens svigermor, Anne Simonsdatter (født ca. 1792). Hun var enke etter lensmann Ytterbø i Holla og bodde på gården som føderådskone. Det var to tjenere på bruket, nemlig Nicolai Kittilsen (født ca. 1844) og Martine Gundersdatter (født ca. 1847 i Solum).

Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen fant sted, viser at Niels Jacobsens bruk var på 71 mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 27 mål naturlig england. Det hørte med ubetydelig av utslåtten til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 5 tønner havre, ½ tønne bygg, ½ tønne hvete og 4 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy.
På gården var det 2 hester, 5 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde en havnegang som var god og tilstrekkelig.
Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt eik utgjorde omtrent 45 spesidaler.
Gården lå ved den rodelagte veien. Bruket var tungbrukt og alminnelig godt dyrket. Det lå noe frostlendt til. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på bruket til 3 skylddaler, 1 ort og 13 skilling.

I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på gården. Taksten fra 1856 ble lest opp og revidert. På gården var det:

  1. En 1-etasjes våningsbygning, i det vesentlige uforandret, oppført av tømmer med 16-Iaft, 24 alen lang - 12½ alen bred - 6 alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd og malt på alle vegger, inneholdende 2 stuer, 2 kamre, 1 kjøkken med skorstein og 1 hovedrør fra grunnen i kjøkkenet, videre avsatt med bord et spiskammer samt trappeoppgang til loftet hvor det er innbygd et kammer med stokkvegger, 4-laftet, 1 forstuegang. Under bygningen grunnmur av gråstein hvori er to kjellere, 2 alen høy - 1 alen tykk. Bygningen har i alt 1 dobbelt og 10 enkeltdører, 12 fag, 1 mindre vindu, tre 2-etasjes og en 4-etasjes jernkakkelovn med jernrør. Var i første takst taksert til 360 spd. Takseres nå til 390 spd. Husets grunnmur takseres nå til 30 spd. Ovnene takseres til 20 spd.
  2. En bryggerhusbygning beliggende 21 alen i nord for nr. 1, ombygd og forandret siden forrige takst, oppført av tømmer, 6-laftet, 13 alen lang - 10 alen bred - 4 alen høy, inneholder bryggerhus med skorstein, bakerovn og I hovedrør, 1 drengestue med 1 jernovn og jernrør anbrakt i hovedrøret. Huset har 2 dører, 4 fag vinduer, bord- og tegltekt. Under bygningen, grunnmur av gråstein, 1 alen høy - ½ alen tykk. Et vedhus av bindingsverk, 9 alen langt - 3 alen bredt - 3 alen høyt, bordtekt og bordkledd, støter umiddelbart inntil bryggerhusets vestre side med halvtekke, var under nr. 2, siste gang taksert til 25 spd. Takseres nå til 45 spd. Husets grunnmur takseres til 5 spd. Kokeovn settes til 2 spd.
  3. En uthusbygning beliggende 26 alen i vest for nr. 2, uforandret, oppført av tømmer med 8-laft, 24 alen lang - 9 alen bred - 6 alen høy, inneholdende 1 låve, 2 lader, 1 skygge oppført av bindingsverk, 24 alen lang - 2 alen bred - 5 alen høy. I doskygge oppført av bindingsverk, 10 alen lang 3 alen bred - 4½ alen høy. Bygningen er underett overalt bord- og tegltekt og sammenhengende, har i alt 1 dobbelt og 1 enkelt dør. Var under nr. 3 i første takst, takseres med fehus, stall og svinehus til 160 spd. Takseres nå til 120 spd.
  4. En stall, uforandret, oppført av tømmer med 4-laft, 8 alen lang - 8 alen bred - 4 alen høy, innredet til 3 hester, 1 dør og 1 vindu, stod umiddelbart inntil uthusbygningens søndre ende, bordtekt. Var i første takst taksert sammen med uthuset. Takseres nå til 10 spd.
  5. Et fehus, uforandret, oppført av tømmer med 4-laft, 13 alen langt - 11 alen bredt - 4½ alen høyt, innredet til 9 kyr, har 1 dør og 1 lite vindu, stående umiddelbart inntil uthusenes søndre ende. Takseres til 10 spd.

Niels Jacobsen eide i en periode (1869-76) Rønningen (senere bruksnummer 6) under Kjendalen. Dette bruket hadde en skyld på 1 daler, 2 ort og 1 skilling og ble kjøpt på auksjon for 600 spesidaler.

Da Niels Jacobsen var kommet opp i sitt 70. år, solgte han bruket til sin eldste sønn, Jacob Nilsen, for 12 000 kroner og føderåd. Med i overdragelsessummen var dessuten tatt med løsøre.


Jacob Nilsen (1861-1917) giftet seg med Aashild Grini (1864-1947) fra Gjerpen.
Jacob og Aashild hadde disse barna:

  1. Anne, født 1892. Ugift.
  2. Nils, født 1894. ugift.
  3. Asbjørn, født 1897. Gift med Petra Haaheim fra Hardanger.
  4. Håkon, født 1903 - død 1971. Ugift.
  5. Gudrun, født 1905. Ugift.
  6. Signe, født 1908. Gift med Einar Eidsten fra Tjølling i Vestfold.

Matrikkelen av 1889 gav matrikkelnummer 17, Kjendalen, gårdsnummer 16. Løpenummer 40a med Jacob Nilsen som eier og bruker, fikk bruksnummer 1 og en revidert skyld på 9,20 mark.

Niels Jacobsen levde som føderådsmann på Kjendalen til sin død i 1891. Det ble da opprettet en ny føderådskontrakt med enken, Anne Pedersdatter. Etter den nye kontrakten kunne hun velge mellom 400 kroner pr. år eller fritt opphold (helt føderåd). Anne Pedersdatter levde sine siste år på Bøle i Gjerpen hvor hun døde i 1908.

Under folketellingen i år 1900 bodde Jacob Kjendalen på bruket sammen med sin kone, Aashild, og deres til da tre fødte barn. På bruket bodde også to tjenestefolk. Det var Peder Jacobsen (født 1880) og Anne Andersen (født 1883).

Jacob Nilsen Kjendalen døde i 1917. Enken, Aashild Kjendalen, ble da gitt uskiftebevilling. Hun drev bruket sammen med sine barn fram til sin død.

Hjemmelen til bruket gikk da over til de voksne barna som arvinger etter Jacob og Aashild Kjendalen. I 1952 skjøtet to av søsknene, Asbjørn Kjendalen og Signe Eidsten, sine 2/6 av eiendommen over på sine fire ugifte søsken for 20 000 kroner.

Eiendommen hadde en uforandret skyld på 9,20 mark. Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 70 dekar (mold). Den produktive skogen dekket 900 dekar, mens annen utmark utgjorde 300 dekar. På bruket var det 2 hester, 7 kyr, 2 ungdyr og 3 griser.

Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1800. Stabburet er også gammelt. Eldhuset ble reist i 1880 og uthuset ti år senere.

Den første slåmaskinen ble anskaffet i 1892. Kunstgjødsel ble første gang brukt omkring århundreskiftet. I 1948 fikk en elektrisk strøm til bygda.

På gården har en mange gamle ting. Her kan nevnes to krus med sølvlokk fra 1691 som har tilhørt lensmann Ytterbøs samlinger i Holla, en punsjøse med treskaft, en suppeøse i sølv, en speile, et bryggekar av tre fra 1761 og flere gamle kister og møbler.


I 1968 fikk Håkon Kjendalen skjøte fra sine søsken: Anne, Nils og Gudrun Kjendalen på deres andeler i bruket for 140 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 5000 kroner. Selgerne forbeholdt seg livsvarig, vederlagsfri bruksrett til bygningene på bruket.

Håkon Kjendalen (1903-1971) levde ugift. Etter hans død gikk hjemmelen til bruket over til Nils Jacob Kjendalen (født 1928).

Utrag (s. 262-266) fra:
Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984
Til bokas innholdsfortegnelse
Porsgrunn biblioteks hjemmeside Søk i bokbasen