Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Holtet og Ødegården (også kalt «Lille Holtet») har muligens vært en gård i vikingtiden. Senere har det funnet sted en deling. Siden middelalderen har Holtet vært drevet som eget gårdsbruk. Ødegården ble lagt inn under Nordre Lunde (senere bruksnummer 10).
Under folketellingen i 1801 bodde det en familie på Holtet. De bygslet gården av sognepresten i Eidanger.
Knud Hansen (ca. 1757-1818) var gift med Ingeborg Christensdatter (1757-1832) fra Prestegården i Slemdal (Siljan).
Knud og Ingeborg hadde disse barna:
Knud Hansen mottok festebrev på gården i 1797. Det var underskrevet av sogneprest Mechlenborg. Den samme Knud Hansen hadde også brukerinteresse under Kvestad og Nordre Lunde (sannsynligvis «Lille Holtet»)
«Underskrivne Knud Hansen, boende på garden Holte i Eidanger sogn tilståer herved og gjøre bekjent at da John Andersen Questad, som eier av 1 hud 3 skind i sidstbemeldte gard tillike med meg svarer skatt av 6 skind i garden Nordre Lunne i Eidanger sogn, uaktet disse seks skind ved utdelingen mellom oss påfall meg allene, så erkjendes herved at bemeldte John Andersen med mig er like berettiget uti all dertil hører ovenmeldte eiendom i Nordre Lunne, og således ligeså fult som jeg må benytte hvad tilberedskaper han der må finne tjenlig - minste hverken av mig og arvinger eller noen av de tilstøtende naboer, hvilket herved bekreftes med min hånd i overvær av vidner.»
Holte i Eidanger 23de sept. 1816.
Nils Isaksen Questad Knud Hansen M.P-P. Jacon Nilsen Grønsholt (med paaholden pen)
Knud Hansen døde i 1818. Enken, Ingeborg Christensdatter, satt som bruker i noen år. I 1824 lot hun bygselen gå over til en sønn, Lars Knudsen. Han fikk bygselbrev fra sogneprest Johan Erich Steenbuch for sin og sin kones levetid. Moren fikk fullt føderåd på bruket.
Lars Knudsen (født 1792) giftet seg i 1820 med Else Olsdatter Grava (1796-1850).
Lars og Else hadde disse barna:
Holtet hadde fra gammelt av matrikkelnummer 67. I matrikkelen av 1838 fikk «Holte» matrikkelnummer 8. Løpenummer 26 med Lars Knudsen som oppsitter, fikk sin skyld revidert fra 1 hud til 1 skylddaler og 2 ort.
Lars Knudsen kjøpte i 1850 Holtet til selveie for 500 spesidaler. I det kongelige skjøtet som ble utferdiget, står det at han skulle betale «en aarlig jordafgift til Eidanger sogneprest på 1 Tønde 4 Skjepper I Fjerdingkar byg».
Det ble ikke så svært lang tid Lars Knudsen satt som selveier, før han solgte bruket. Året etter at han hadde overtatt, lot han skjøtet gå til svigersønnen, Hans Jacobsen, for den samme summen som han selv hadde gitt.
Hans Jacobsen (født 1827) giftet seg i 1847 med Kirsten Marie Larsdatter (født 1826).
Hans og Kirsten Marie hadde disse barna:
I 1850-årene var det stor utvandring til USA fra Myrene, Marka og Bjørkedalen. Hans Jacobsen bestemte seg for å bli med en gruppe som bestod av flere kjente. I 1852 solgte han Holtet til Anders Olsen Lunde for 1540 spesidaler. To år senere reiste han til USA sammen med sin kone, Kirsten Marie Larsdatter, og deres to gjenlevende barn. Konas far, Lars Knudsen, ble også med.
Anders Olsen eide et bruk under Nordre Lunde (senere bruksnummer 1). (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) Etter kjøpet av Holtet, flyttet han dit sammen med sin familie. Nordre Lunde solgte han til en sønn, Lars Andersen. I 1862 kjøpte Anders Olsen en del av Flogstad fra Arne Larsen for 2500 spesidaler. Denne eiendommen, løpenummer 25b (senere bruksnummer 4), fikk en skyld på 1 daler, 4 ort og 3 skilling. Anders Olsen forpaktet bort dette bruket til en sønn, Amund Andersen. (Se dette.)
Under folketellingen i 1865 bodde det seks personer på bruket. Foruten Anders Olsen og hans kone, Karen Sørine Amundsdatter, bodde to av de voksne barna på bruket: Birthe og Andreas. Anne H. Helgesdatter (født ca. 1859) var fosterdatter. Nils Pedersen (født ca. 1848) virket som tjenestegutt på gården.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at løpenummer 26 hadde en uforandret skyld på 1 daler og 2 ort. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var på 78 mål. Ved gården var det 2 mål naturlig england. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, 3/8 tønne bygg, ½ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 70 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 4 kyr og 6 sauer. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig havnegang. - Det hørte heller ikke tilstrekkelig med skog til eiendommen.
Den rodelagte veien gikk gjennom eiendommen som lå 5/8 mil fra sjøen og 7/8 mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Eiendommen var undertiden utsatt for frost. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 3 ort og 12 skilling.
I 1868 ble det foretatt en branntakst på Holtet. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 10-Iaftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 18 alen lang 14½ alen bred - 10 alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 kammer på loftet, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 grunnmurt kjeller med nedgang fra kjøkkenet og utgang til gårdsrommet. Grunnmuren var oppført av gråstein, 1½ alen tykk - 2 alen høy. I bygningen fantes to 3-etasjes- og en 2-etasjes jernkakkelovner. Ved kjøkkeninngangen var oppført av bindingsverk et bislag, innkledd med bord. Våningsbygningens bislag, ble taksert til 400 spd., grunnmuren 50 spd., jernkakkelovnene 20 spd. En 1-etasjes gammel våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 15 alen lang - 11 alen bred - 6 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 forstuegang, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør og bakerovn. Bygningen var oppført på en gråsteinsmur. Muren var meget dårlig. I bygningen fantes en 2-etasjes jernkakkelovn. Den gamle våningsbygningen ble taksert til 120 spd. Et vedskur, oppført av bindingsverk, bordkledd, 13½ alen langt 7 alen bredt - 6 alen høyt. Vedskuret støtte mot den gamle våningsbygningen. Det ble taksert til 10 spd. En uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 41 alen lang - 18 alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve. I den ene laden var oppført et sauehus, tømret, 4-laftet. I vestre ende av uthusbygningen var oppført en stall, tømret, 4-laftet, 8 alen lang - 7 alen bred - 4 alen høy, innredet til 3 hester. I østre ende av bygningen var oppført et fjøs, tømret, 4-laftet, 11 alen langt - 9½ alen bredt - 3½ alen høyt, innredet til 6 kuer. Hele uthusbygningen ble taksert til 300 spd.
De gårdene som hadde vannfall på eiendommen, benyttet svært ofte anledningen til å sette opp et kvernhus eller ei sag. Anders Olsen satte opp ei oppgangssag i 1860-årene. Om dette skriver I. C. Ramberg i «Boken om Eidanger» (side 179):
Saa kommer en Sirkelsag paa Siljan (søndre) og opført i 60-aarene av Jac Nilsen. En «opgang» opført paa Holte av Anders Olsen Lunde (Nordre) i 60-aarene. Men paa dette bruk blev der vistnok skaaret en ren ubetydlighet. Paa nordre Kvæstad opførte Søren Hansen likeledes i 60-aarene en «cirkel». Knud Kvæstad opførte paa sin eiendom aar 1860 en «cirkel» der var i drift i 20 aar. Paa Grønsholt blev i 60-aarene av Nils Jacobsen opført en opgang, der en ganske kort tid var i drift.
Anders Olsen døde i 1874. Skiftet etter ham ble sluttført året etter. Holtet ble utlagt enken, Karen Sørine Amundsdatter, for 2300 spesidaler. Hun solgte gården senere samme år til sin yngste sønn, Andreas Andersen, for 2100 spesidaler. Andreas Andersen overtok løpenummer 25b under Flogstad (senere bruksnummer 4) i skiftet etter sin far. Dette bruket ble drevet som en del av Holtet. (Se mer under Flogstad.)
Andreas Andersen (1846-1928) giftet seg i 1883 med Mathilde Christofa Nilsdatter Slevolden (1856-1936).
Andreas og Mathilde Christofa hadde disse barna:
Andreas Andersen engasjerte seg sterkt i det politiske livet i bygda. I 1860-årene var han en av de ledende innen Bondevennforeningen. Siden gikk han over til Høyre. Han satt i herredsstyret i til sammen fem perioder (1880-1883, 1888-1893). I perioden 1890-1893 fungerte Andreas A. Holthe som viseordfører. Den 4. oktober 1889 ble Andreas A. Holthe valgt inn i herredets første skolestyre. Samme år tok han sammen med Abraham Traaholt og lensmann Gunnuldsen initiativet til å stifte Eidanger landboforening. Dette var en forening som skulle arbeide for å fremme et tidsmessig landbruk.
Gårdbrukerne i Bjørkedalen hadde i 1896 startet sitt eget meieri. Initiativet ble tatt av Mathias Ilseng som tidligere hadde vært meierist ved Porsgrunn meieri, men som hadde røket uklar med styret. Dette meieriet fikk navnet Ilsengs meieri og ble drevet parallelt med Porsgrunns meieri. Det var ikke grunnlag for to meieriers og på slutten av århundret ble det opptatt forhandlinger med tanke på sammenslutning. Olav Versvik og Andreas A. Holthe arbeidet for denne tanken som etter hvert vant gehør. I 1901 ble det nye meieriet tatt i bruk. Porsgrunns meieribolag var da stiftet. Det kan også nevnes at Andreas A. Holthe kom med i det første styret for Gjerpen og Eidanger innkjøpslag. Dette laget ble stiftet 17. mars 1908.
I. C. Ramberg uttaler seg i «Boken om Eidanger» meget rosende om Andreas A. Holthe (side 248):
«Særskilt maa nævnes en mand, som i 15 aar har været aastedskommisær, i 24 aar overformynder, i 36 aar taksationsmand for Hypotekbanken og desuten altid været formand i skogselskapet. Han har ogsaa adskillige perioder bak sin ryg som medlem av herredsstyret, og der er neppe nogen nulevende i sognet, som har en saa lang løpebane som kommunemand. Vi mener Andreas A. Holthe.»
Knud Kvæstad har i den samme boken gitt en meddelelse om frukthager i Bjørkedalen (side 505): «Andr. Holthes have er 1 m. og antagelig 25 aar gammel. 5 eple, 1 pære, 14 plomme og 3 kirsebærtrær. Et av epletrærne bærer 4 slags frugt.»
i 1883 ble det holdt en skylddeling på Holtet. Da ble løpenummer 26b (senere bruksnummer 2) fraskilt til Jernbanen med en skyld på 19 skilling.
Matrikkelen av 1889 gav Holtet gårdsnummer 8. Gårdens navn ble i alminnelighet skrevet «Holte». Løpenummer 26a fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert til 4,19 mark.
Under folketellingen som ble gjennomført i år 1900, bodde familien samlet på Holtet. Den eldste sønnen, Anders, hjalp til med gårdsarbeid, mens de to yngste, Nils og Karen Marie, gikk på skole. På gården bodde det også ei budeie med navn Thora Martine (født 1881 i Kilebygda i Solum).
Andreas Andersen Holthe hadde i 1890 kjøpt gården Dalen under Kjendalen for 4000 kroner. Dalen er den vestligste delen av Kjendalen (bruksnummer 10). Andreas A. Holthe forpaktet bort Dalen til Kristian Sørensen med familie.
I tilknytning til bruket under Kjendalen hadde Andreas A. Holthe kjøpt et 200 dekars skogstykke under Solli. Denne skogen, Odden vestre, fikk bruksnummer 10 under gårdsnummer 17. Skylden ble satt til 29 øre. Eiendommene under Kjendalen og Solli var på omkring 500 dekar skog og 12 dekar jord. I 1912 solgte Andreas Andersen Holthe disse eiendommene i Marka til sønnen, Nils Holthe.
Andreas Andersen Holthe eide også halvdelen av Bjønnes skog (bruksnummer 5) og en del av Bjønnes-Solvik isforretning (bruksnummer 10, 17 og 20) under Bjønnes. I 1915 solgte han disse eiendommene sammen med bruket i Bjørkedalen (Holtet og en del av Flogstad) til sønnen, Nils Holthe, for 26 000 kroner. Nils Holthe eide også Storgaten 155 i Porsgrunn og Liegaten 6 i Skien (Bien apotek). Han drev i en periode som eiendomsmegler.
Nils A. Holthe (1887-1950) var gift med Elise Marie Sørensen (1886-1976) fra Heistad.
Nils og Elise Marie tok til seg en sønn:
Rolf, født 1930
Gift med Solveig Berg (født 1934) fra Nes i Hallingdal.
Bosatt i Skien.
Sommeren 1895 trådte «Ulykkesforsikringen for Eidanger» i kraft. Nils Holthe var i noen år leder for denne forsikringsordningen. Men i 1931 ble det bestemt at ulykkes- og syketrygden skulle ledes fra et kontor. Arbeidet ble da overført til Trygdekassens forretningsfører.
I 1921 solgte Nils Holthe eiendommene i Bjørkedalen og i Marka til sin far, Andreas A. Holthe, og sin svoger, Johan Andersen Bredholt med hustru, for kroner 119 594,19. De faste eiendommene ble verdsatt til kroner 59 594,19 og inngikk i overdragelsessummen.
Samme år lot Andreas A. Holthe skjøtene på sin halvpart av de kjøpte eiendommene gå videre til svigersønnen, Johan A. Bredholt, for 24 500 kroner. Bredholt skjøtet senere samme år Dalen og Odden vestre over på Einar Solli for 24 250 kroner.
Johan Andersen Bredholt (1861-1938) var gift med Karen Marie Andreasdatter Holthe (1891-1978).
Johan og Karen Marie hadde disse barna:
I 1929 skjøtet Johan A. Bredholt bruket over på sin hustru, Karen Marie Bredholt, for 43 000 kroner (p.g.a. skilsmisse). Økonomiske vanskeligheter gjorde at Eidanger Sparebank kom inn i forretningsbildet. Den kjøpte bruket i 1934 for 26 000 kroner og solgte det året etter for 29 500 kroner tilbake til Karen Marie Bredholt.
Karen Marie Bredholt skjøtet i 1937 Holtet og Flogstad (bruksnummer 4) over på Per Versvik for 43 500 kroner. Med i denne summen var 5500 kroner for avling og redskap.
Per Versvik (1895-1976) eide tidligere Fogteplassen under Herøya (bruksnummer 14). Dette bruket solgte han i 1928 til A/S Rjukanfos (Norsk Hydro). (Slektsoversikten er tatt med under Fogteplassen.) Etter kjøpet av Holtet bosatte familien seg på denne eiendommen.
På 1940-tallet ble det holdt to skylddelinger på Holtet. I 1941 ble bruksnummer 3, Fredly, med en skyld på 1 øre fraskilt til Bjørkedal indremisjonsforening ved et gavebrev. Fem år senere ble bruksnummer 4, Fredly 2, fraskilt med en skyld på 1 øre til den samme misjonsforeningen for 300 kroner. De to brukene ble i 1974 sammenføyd etter begjæring og attest.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet på Holtet dekket 100 dekar (leirmold og myrjord) og annet jordbruksareal 35 dekar. Den produktive skogen utgjorde 500 dekar. På bruket var det 3 hester, 9 kyr, 3 ungdyr, 2 griser og 15 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1861, uthusene i 1873, bryggerhuset i 1882 og stabburet
i 1889. Med til gården hørte en bekkekvern (bare steiner igjen). Branntaksten på bygningene ble i 1953 satt til 41 000 kroner.
I 1967 ble det holdt to mindre skylddelinger på Holtet (bruksnummer 5 og 6). Holtet hadde etter dette en gjenværende skyld på 4,17 mark. Det er også senere blitt holdt en skylddelingsforretning på bruket.
Per Versvik døde i 1976. Tre år senere ble bruket overtatt av den yngste sønnen, Olav Versvik.
Olav Versvik (født 1930) giftet seg i 1960 med Harriet Robertsen (født 1942) fra Andøya.
Olav og Harriet har disse barna:
Bruket drives av eieren og sønnen, Arild Versvik, i fellesskap.
Av gamle navn på skogstykker kan nevnes: Høymyra, Elgemyra, Bjørnemyra, Steinlee, Arnesvei, Sauesporet, Lyaråsen, Sagstillinga, Hauane og Sandskottåsen. Navn på deler av innmarka er: Nordjordene, Gravhaugen, Mosters linekre, Furuhaugen, Myrene, Leirskallen og Flogstadkroken.
| Utrag (s. 173-178) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |