Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Gården Flogstad hadde en skyld på 3 huder. På 1700-tallet ble gården delt i to like store bruk. Hvert av brukene fikk en skyld på 1 hud og 6 skinn.
Folketellingen av 1801 viser at det bodde to gårdbrukerfamilier på Flogstad. Amund Knudsen drev det senere løpenummer 24 (denne eiendommen), mens løpenummer 25 (senere bruksnummer 3) ble drevet av Ole Jacobsen.
Amund Knudsen (ca. 1745-1826) giftet seg i 1776 med Gunhild Olsdatter (1749-1807). Hun var datter av Ole Larsen Flogstad og Elen Hansdatter.
Amund og Gunhild hadde disse barna:
Amund og Gunhild hadde en fostersønn: Lars Larsen, født ca. 1791
Amund Knudsen overtok bruket etter sin svigerfar, Ole Larsen. I 1811 skjøtet han eiendommen over på en sønn, Ole Amundsen, for 150 riksdaler.
I panteboka står det:
1½ hud for 1500 riksdaler - - - De 150 riksdaler der tilhører Brevig kirke og som fremdeles maa blive henstaaende i Gaarden, ere mig betalt -
skal 1½ hud tilhøre min søn Ole.»
Ole Amundsen (født 1784) giftet seg første gang i 1807 med Marie Olsdatter Grava (1783 -1817).
Ole og Marie hadde disse barna:
Marie Olsdatter døde i 1817. Skiftet etter henne viser at eiendommen ble verdsatt til 800 riksdaler og «utlagt stervboenkemanden». (Dette skiftet ble sluttført i 1817, men ikke tinglyst før i 1831.)
Ole Amundsen giftet seg i 1817 med Maria Olsdatter Lunde (ca. 1790-1849).
Ole og Maria hadde disse barna:
Flogstad hadde fra gammelt av matrikkelnummer 42. Matrikkelen av 1838 gav gården matrikkelnummer 7. Løpenummer 24 med Ole Amundsen som oppsitter, fikk en revidert skyld på 2 daler, 3 ort og 14 skilling.
Skyssvesenet var en av de urimeligste tyngsler, som var nedarvet fra eneveldet, skriver Ramberg i «Boken om Eidanger». I 1840 ble det valgt en 4-manns komité som skulle ta forholdene under grundig overveielse og utarbeide forslag til en mere hensiktsmessig og rettferdig ordning av skyssbyrden. De fire som ble valgt, var Jacob S. Hvalen, N. Stamland, Anders Sundsaasen og Ole Amundsen Flogstad.
I 1849 lot Ole Amundsen gården dele i to like store bruk, - hvert med en skyld på 1 daler, 1 ort og 19 skilling. Samme år fikk en sønn, Jacob Olsen, skjøtet på den fraskilte delen, løpenummer 24b (senere bruksnummer 2), for 600 spesidaler. Ole Amundsen ble sittende igjen med hovedbølet, løpenummer 25a (senere bruksnummer 1).
Den andre kona til Ole Amundsen, Maria Olsdatter, døde i 1849. Skiftet etter henne ble gjort opp året etter. Boets løsøre ble taksert til 240 spesidaler, 3 ort og 5 skilling. Dernest førtes det opp at boet hadde til gode 462 spesidaler, 2 ort og 12 skilling hos stervbosønnen, Jakob Olsen. Selve gårdsbruket ble taksert til 750 spesidaler. Boets bruttoformue utgjorde 1453 spesidaler og 17 skilling. Etter at utgiftene og gjelden var trukket ifra, var det 1383 spesidaler og 13 skilling til arv.
I 1857 skjøtet Ole Amundsen bruket over på en sønn, Abraham Olsen. Året etter døde Ole Amundsen.
Abraham Olsen (1832-1905) solgte i 1861 bruket til en halvbror, Ole Olsen Svinholt, for 1450 spesidaler. Året etter kjøpte Abraham Olsen et bruk under Gunneklev (senere bruksnummer 1) og flyttet dit sammen med familien sin. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Ole Olsen (1812-1892) giftet seg første gang i 1842 med Maren Karine Jakobsdatter Grønsholt (1819-1861).
Ole og Maren Karine hadde disse barna:
Familien var bosatt på Svinholt i Gjerpen. Maren Karine Jacobsdatter døde i 1861. Ole Olsen giftet seg i 1864 med Maren Borgersdatter (1811-1900). Hun var enke etter Lars Andersen Flogstad på det senere bruksnummer 3.
Ole Olsen bosatte seg på dette bruket sammen med sin nye kone. Under folketellingen i 1865 bodde fire barn fra hans første ekteskap (Grete, Jakob, Amund og Olea) og tre voksne barn fra hennes første ekteskap (Anders, Karen og Lava) på bruket sammen med sine foreldre. På bruket bodde det også en tjenestegutt, Sven Halvorsen (født ca. 1847 i Seljord).
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Ole Olsen Svindholdts bruk hadde en uforandret skyld på 1 daler, 1 ort og 19 skilling. Den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var på 41 mål. Ved gården var det 5 mål naturlig engiand. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 6 sauer. Dyrenes havnegang var tilstrekkelig stor og lå nær gården.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt furu utgjorde omtrent 5 spesidaler.
Den rodelagte veien gikk gjennom gården som lå 5/8 mil fra sjøen og 7/8 mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 1 ort og 11 skilling.
Jacob Olsen (1824-1874) hadde som tidligere fortalt, fått skilt ut en del av farsgården, løpenummer 24b (senere bruksnummer 2). Han giftet seg første gang i 1850 med Anne Margrethe Jensdatter Ballestad (ca. 1820-1857).
Jacob og Anne Margrethe hadde disse barna:
Anne Margrethe Jensdatter døde i barselseng, - bare 28 år gammel. Enkemannen, Jacob Olsen, giftet seg andre gang i 1863 med Live Marie Eriksdatter (1833-1896) fra Kongsberg.
Jacob Olsen eide flere hus i Porsgrunn. I Finn C. Knudsens bok om «Gjerpen - Porsgrunn» kan vi lese at han i 1861 solgte «Storgaden no. 177» til Edv. Funnemark for 300 spesidaler. To år senere fikk han auksjonsskjøtet på «Storgaden no. 181» for 1395 spesidaler. Jacob Olsen Flogstad var forretningsmann. Han fikk sitt borgerskap i 1861 som brennevinshandler. Hans datter, Olea Flogstad, hadde en moteforretning i Porsgrunn.
I 1863 solgte Jacob Olsen gårdsbruket til Hans Petter Larsen Rød for 1800 spesidaler. Hans Petter Larsen (født 1831) var bosatt på Rød under Nordre Tveten. (Slektsoversikten er tatt med under «Husmenn og festere».)
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at bruket hadde en uforandret skyld på 1 daler, 1 ort og 19 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens
åker og dyrkede eng var 42 mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ½ tønne bygg, ¼ tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 50 skippund høy.
På bruket var det 1 hest og 3 kyr. Gårdens havnegang var neppe tilstrekkelig.
Det hørte noe skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og litt furu utgjorde omtrent 5 spesidaler.
Den rodelagte veien gikk gjennom eiendommen som lå 5/8 mil fra sjøen og 7/8 mil fra Porsgrunn. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler, 1 ort og 13 skilling.
I 1866 solgte Hans Petter Larsen bruket til Ole Olsen for 1837 spesidaler og 60 skilling. Ole Olsen satt dermed som eier av det bruket som hans far, Ole Amundsen, hadde latt dele i 1849. Ved sitt giftermål med Maren Borgersdatter fikk Ole Olsen hjemmelen til en del av løpenummer 25 (senere bruksnummer 3) i skifte etter Lars Andersen. (Se mer under bruksnummer 3.)
I 1868 ble det holdt branntakst over husene på gården. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 16 alen lang 13 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 forstuegang, oppført av bindingsverk og innkledd med bord, i forstuegangen en trappeoppgang til loftet der det fantes 1 kammer. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, ¾ alen tykk - ¾ alen høy. I bygningen fantes en 2-etasjes jernkakkelovn. Våningsbygningen ble taksert til 220 spd., grunnmuren 10 spd., kakkelovnen 10 spd. En bryggerhusbygning, tømret, 6-laftet, bord- og tegltekt, 12 alen lang - 9 alen bred 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med bakerovn og skorstein, 1 kammer. I forbindelse med bryggerhus, bygningen var oppført av bindingsverk et vedskur, bord- og tegltekt, 8 alen langt - 9 alen bredt 4 alen høyt. Bryggerhusbygningen og vedskuret ble taksert til 60 spd. En uthusbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, 21 alen lang - 11 alen bred 5 alen høy, inneholdt 2 lader, 1 låve. I forbindelse med uthusbygningen var oppført av bindingsverk, en skottlade, bord- og tegltekt, 6 alen lang - 3½ alen bred - 3 alen høy. En annen skottlade, likeledes oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 10½ alen lang - 3½ alen bred - 3 alen høy. En tredje skottlade, likeledes oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 11½ alen lang - 4 alen bred - 3 alen høy. Alle skottladene lå under fortløpende tak med uthusbygningen. Ved søndre ende av uthusbygningen var et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 12 alen langt 9½ alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 7 kuer og 10 å 12 sauer, stod i forbindelse med uthusbygningen ved en «skåle». Ved nordre ende av uthusbygningen var en stall, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 8 alen lang - 8 alen bred - 4½ alen høy, stod likeledes i forbindelse med uthusbygningen ved en «skåle», var innredet til 3 hester. Hele uthusbygningen med skottlader, fehus og stall ble taksert til 380 spd.
Den eiendommen som Ole Olsen etter hvert hadde ervervet seg, viste seg å være for vanskelig å administrere. I 1879 ble han begjært konkurs. Rekvirenten bemerket at eiendommen var en skoggård og at den lå i nærheten av den nye jernbanelinjen.
I 1880 gikk auksjonsskjøtene til Ole Olsens eldste sønn, Jakob Olsen, for 14 000 kroner. Handelen omfattet løpenumrene 24a, 24b og 25a (senere bruksnummer 1, 2 og 3).
Jakob Olsen (1854-1936) giftet seg i 1881 med Nikoline Bertine Andersdatter Nordal (1852-1934).
Jakob og Nikoline Bertine hadde disse barna:
Jacob Olsen var politisk interessert og engasjert. Han satt i herredsstyret i seks perioder, hvorav de fem siste periodene også i formannskapet (1899-1904, 1908-13, 1920-25). Jacob Olsen var dessuten styremedlem i Porsgrunn meieribolag. I 1921 kom han med i det første styret for den kommunale alders- og uførhetstrygd som ble innført i Eidanger dette året.
Matrikkelen av 1889 gav Flogstad gårdsnummer 7. Løpenummer 24a fikk bruksnummer 1, mens løpenummer 24b fikk bruksnummer 2. Skylden på de to brukene ble revidert til henholdsvis 3,64 mark og 3,59 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Jacob Olsen på bruket sammen med sin kone, Nikoline, og deres sju gjenlevende barn. De to eldste døtrene, Marie og Emma, hjalp til med husstell og kreaturstell.
I 1921 skjøtet Jacob Flogstad bruksnummer 1 og 2 over på sin eldste sønn, Olaf Flogstad, for 30 000 kroner. Med på handelen hørte besetning og utstyr for 8000 kroner. Selgeren forbeholdt for seg og sin hustru føderåd på gården.
Olaf Flogstad (1888-1968) giftet seg med Ida Hogstad (født 1891) fra Søndre Nordal.
Olaf og Ida har disse barna:
Olaf Flogstad var med i det frisinnede ungdomslaget som ble stiftet i Bjørkedalen omkring 1890. Han satt da også et år som formann i dette laget, - fra 1915 til 1916.
I 1949 skjøtet Olaf Flogstad eiendommen over på sin eldste sønn, Jacob Flogstad, for 30 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 8000 kroner. Selgeren forbeholdt for seg og sin kone livsvarig føderåd. Foruten husvære omfattet føderådet ved, melk, poteter, grønnsaker, mel og kjøtt. Selgeren forbeholdt seg forkjøpsrett i tilfelle salg.
Jacob Flogstad (født 1919) giftet seg i 1950 med Alfhild Buer (født 1918).
Jacob og Alfhild har disse barna:
Det dyrkede arealet på eiendommen utgjorde i 1953 til sammen 80 dekar moldjord. Olaf Flogstad nydyrket i sin tid omkring 20 dekar jord. Den produktive skogen dekket 550 dekar. På gården fantes det dette året 2 hester, 8 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 15 fjørfe.
Av husene på gården oppgis våningshuset å være bygd i 1908 og uthuset i 1928. Branntaksten ble i 1953 satt til 75 000 kroner.
I 1975 ble bruksnummer 33 fraskilt bruksnummer 1. På bruksnummer 2 har det ikke vært noen skylddelinger. I 1975 ble bruksnummer 2 begjært sammenføyd med bruksnummer 1 til ett bruk. Sammenføyingen ble foretatt året etter.
| Utrag (s. 164-168) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds- og slektshistorien for Eidanger. Fra 1814-1980. B. 2. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |