Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Gården Gunneklev bestod på begynnelsen av 1800-tallet av to bruk. Det øvre bruket hadde en skyld på 2 huder og det nedre en skyld på 4 huder. Jens Bucha stod som eier av det største bruket (senere bruksnummer 3), mens Hans Hansen eide det andre bruket (denne eiendommen).
Hans Hansen Herøen (1759-1835) eide for øvrig det senere bruksnummer 1 på Herøya. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.) I 1809 lot han eiendommen under Gunneklev dele i to bruk, løpenummer 130 (denne eiendommen) med en skyld på 1 hud og 6 skinn og løpenummer 131 (senere bruksnummer 2) med en skyld på 6 skinn.
Løpenummer 130 må senere ha kommet over på Jens Buchas hender. Jens Bucha (1743-1851) bodde også på Herøya (senere bruksnummer 19). I 1812 skjøtet han løpenummer 130 over på Niels Sørensen for 7500 riksdaler.
Niels Sørensen (1779-1838) var i sitt første ekteskap gift med Anne Marie Ingebretsdatter (1774-1818).
Niels og Anne Marie hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet Niels Sørensen seg i 1819 med Edle Margrethe Mannal (1790-1869). Hun var datter av Gaven Wright Mannal.
Niels og Edle Magrethe hadde en sønn:
Jens Christopher, født 1825
Niels Sørensen tok borgerskap som kjøpmann i 1814. Han drev forretning i Raschebakken 9 i Porsgrunn. Sammen med kjøpmann Christian Bruun og senere sammen med sin svigersønn, Christen Moe, drev han tobakkspinneri i Storgaten 154 i Porsgrunn (nå Dyrings gård). Det nevnes at i 1829 ble det spunnet 2200 pund tobakk til en verdi av 400 spesidaler.
Sørensen var fattig- og skoleforstander i Porsgrunn. Dette var et tillitsverv han hadde i 12 år. Han var dessuten med på å stifte «Borgerskolen» i Porsgrunn.
Niels Sørensen bodde ikke selv på Gunneklev. Gården ble drevet som en avlsgård. Høyet og kornet ble brukt til fôr til de dyrene han hadde i Porsgrunn.
I 1825 solgte Niels Sørensen bruket til Isak Olsen Stavdal fra Solum. Overdragelsessummen var på 870 spesidaler.
Isak Olsen (ca. 1798-1830) var sønn av Ole Johnsen Stavdal og Berthe Eriksdatter Nes. Han giftet seg med Karen Marie Olsdatter (1805-1892).
Isak og Karen Marie hadde disse barna:
Isak Olsen kom med i fattig- og skoleforstanderskapet. Ellers ble hans tid i Eidanger av kort varighet. Han døde vinteren 1830, bare 32 år gammel.
Skiftet etter ham ble avsluttet i januar det påfølgende året. Boets inntekt var på 799 spesidaler, 1 ort og 15 skilling, mens utgiftene beløp seg til 700 spesidaler.
Bruket under Gunneklev ble taksert til 700 spesidaler. Sammen med en bror, Ole Olsen Herøen, eide Isak Olsen et «Sage fall» og et mål jord til en verdi av 12 spesidaler på Stavdal. Han eide dessuten halvparten i et sagbruk til en verdi av 10 spesidaler.
I skiftet ble det nevnt seks dyr: 1 brun hest, 2 spesidaler, 1 ku, Karlin, 8 spesidaler, 1 ku, Drople 7 spesidaler, og 3 sauer til en verdi av 1 spesidaler og 4 ort.
Enken, Karen Marie Olsdatter, giftet seg i 1831 med enkemann Ole Mathisen (1793-1869) på Lille Tveten. Etter giftermålet tok hun de to barna med seg og flyttet til Tveten (senere bruksnummer 3 under Nordre Tveten). Ole Mathisen overtok dermed driften av gården Gunneklev.
Matrikkelen av 1838 gav «Gunneklev (Kunungskleiv)» matrikkelnummer 56. Det gamle nummeret var 12. Løpenummer 130 fikk sin skyld revidert fra 1 hud og 6 skinn til 1 skylddaler og 20 skilling.
I «Adressetidende» av 9. oktober 1852 kunne en under rubrikken «Tilkjøbs» lese følgende annonse:
«Gården Gunneklev tilhørende Lensmand. O. Mathisen er tilsalgs. Skyld 1 daler, 20 skilling. Gården har en smuk Beliggenhed ved Gunneklevfjorden. Antager at have 150 Maal opdyrket Jord. Egnens væsentlige Grundlag skal være Kalkbjerg.»
Året etter ble gården solgt. Skjøtet gikk da til Jacob Olsen Berg for 1166 spesidaler.
Jacob Olsen (1818-1858) var sønn av Ole Jacobsen Berg. Han giftet seg i 1845 med Martha Berthea Evensdatter (ca. 1824-1888). Hun var datter av Even Andersen Tangvall fra Bamble.
Jacob og Martha Berthea hadde disse barna:
Familien var bosatt på Tangvall og på Rogn i Bamble før de flyttet til Eidanger. Husbonden, Jacob Olsen, var skipper ved siden av at han drev bruket.
Jacob Olsen døde i 1858 av tuberkulose. Han var da 40 år gammel. Kona, Martha Berthea Evensdatter, satt med bruket fram til 1862. Hun solgte det da til Abraham Olsen for 1925 spesidaler.
Abraham Olsen (1832-1905) var sønn av Ole Amundsen Flogstad. Han giftet seg i 1859 med Karen Kristine Nilsdatter Siljan (født 1836).
Abraham og Karen Kristine hadde disse barna:
Abraham Olsen eide fra 1857 en av Flogstad-gårdene i Bjørkedalen (senere bruksnummer 1). Etter kjøpet av Gunneklev solgte han Flogstad til en halvbror og flyttet til Gunneklev sammen med kone og to barn.
Under folketellingen i 1865 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Berenthine Olsdatter (født ca. 1847 i Gjerpen).
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at bruket under Gunneklev var på 53 mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, 3/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 8 fold rug og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 40 skippund høy.
På gården var det 1 hest, 2 kyr og 3 sauer. Havnegangen lå nær gården. Den var ikke stor nok. - Gårdens skog gav litt ved til brensel.
Gården lå ved den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på bruket til 1 skylddaler og 16 skilling.
I 1868 ble det holdt en branntakst over husene på bruket. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 9-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 17 alen lang 13 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør, 1 spiskammer, I forstuegang med trappeoppgang til loftet der det fantes 1 kammer. I bygningen en 3-etasjes og en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller 1 alen høy - 1 alen tykk. Våningsbygningen ble taksert til 290 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnene 15 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, 12 alen lang - 8½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein, bakerovn og hovedrør. Bryggerhusbygningen ble taksert til 40 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført delvis av tømmer og delvis av bindingsverk, bord- og tegltekt, delvis bordkledd, 24 alen lang -9½ alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 låve og 3 lader. Den ene laden var ominnredet til stall. Uthusbygningen ble taksert til 110 spd. Et fehus, tømret, 4-laftet, bord.- og tegltekt, 9½ alen langt - 8½ alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 5 kuer og hadde sauefjøs. Feltuset ble taksert til 20 spd.
Abraham Olsen solgte i 1875 bruket til Jacob Ellefsen Haukeraasen. Overdragelsessummen ble satt til 1950 spesidaler. Selv flyttet Abraham Olsen til Sundjordet hvor han drev et meieriutsalg.
Jacob Ellefsen (født 1836 i Gjerpen) var gift med Karen Hansdatter (født 1830).
Jacob og Karen hadde ei pleiedatter:
Maren Anne Hansdatter, født 1865 i Gjerpen.
Under folketellingen i 1875 bodde husbondens mor, Ellen Jacobsdatter (født 1810 i Gjerpen), på bruket som føderådsenke. På bruket bodde det også ei tjenestejente, Ellen Hansdatter (født 1860). - Den samme folketellingen viser at det ble holdt 3 hester, 4 kyr og 3 sauer på gården.
Jacob ElIefsen fikk som så mange andre på slutten av 1870-tallet merke det økonomiske presset. Etter fem bruksår måtte han gi fra seg gården.
I 1880 ble auksjonsskjøte utstedt til Ole Isaksen Espedalen og Jacob Christensen Solli for 4400 kroner. De to nye eierne som begge var fra Gjerpen, kjøpte gården på spekulasjon og solgte den omkring en måned senere til Halvor Johnsen Bøhle for 5800 kroner.
Halvor Johnsen (født 1834 i Gjerpen) var gift med Kirsten Johnsen (født 1838).
Halvor og Kirsten hadde disse barna:
Da Halvor Johnsen kom til Gunneklev, var det midt i beste istrafikken. Han så en sjanse i det å bygge en isdarn på gården. Derfor bygde han en jordvoll til demning og fikk en dam - Gunneklev isdam.
For å få isen ned til sjøen, måtte det bygges en 7-800 meter lang isrenne, til Fogteplassen ved Frierfjorden. Der ble det bygd et ishus. Dette huset ble det ikke bygd tak på, - sannsynligvis av økonomiske grunner.
Det ble allikevel et kostbart anlegg. Dammen var liten og gav små mengder is i forhold til utgiftene. Således ble isforretningen lite lønnsom for eieren.
Matrikkelen av 1889 gav «Gunnekleven» gårdsnummer 55. Løpenummer 130 med Halvor Johnsen som eier, fikk bruksnummer 1. Skylden på bruket ble revidert fra 1 skylddaler og 20 skilling til 3,15 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde hele familien på Gunneklev. De fire barna var alle ugifte. På bruket bodde det ei sypike med navn Andrea Johnsen (født 1865 i Gjerpen). Hun var midlertidig bosatt på stedet.
I oktober 1907 ble bruksnummer 6, Gunneklev isforretning, skilt ut fra hovedbruket med en skyld på 12 øre. Måneden etter solgte Halvor Johnsen bruksnummer 1 og 6 til Hans Mindaas for 13 000 kroner.
Hans Mindaas var gift med Josefine Johnsen fra Herøya. Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
Mindaas var forretningsmann i Porsgrunn. Han drev i en tid med kostebinding i det gamle bryggerhuset på gården.
I 1909 solgte Hans Mindaas eiendommen til Kittil Knudsen Bakke fra Bamble. Han fikk skjøte på gården for 14 000 kroner.
Kittil Knudsen Bakke (1866-1946) var født på Rørholt i Bamble som sønn av Knut Gunnarsen Sververkjær og Karen Kristine Kittilsdatter. Han giftet seg i 1888 med Anne Laurine Sørensdatter Bakke (1870-1959) fra Bamble.
Kittil og Anne Laurine hadde disse barna:
Kittil Bakke drev vanlig gårdsdrift. Han gravde opp omkring 2000 meter grøfter og brøyt opp 20 dekar ny jord. Bruket var på omkring 90 dekar dyrkbar jord og bare ubetydelig med utmark. På gården ble det fødd 2 hester, 8 kyr og noen ungdyr.
I 1918 ble bruksnummer 8, Gunneklev isdam, skilt ut med en skyld på 3 øre. Denne eiendommen ble senere sammenføyd med Versvik under Ørstvet (bruksnummer 1).
På 1920-tallet ble det holdt en rekke skylddelinger på Gunneklev. I 1923 ble bruksnummer 10, Solheimen, fraskilt til Dorthea Rugtvedt med en skyld på 6 øre. Fem år senere ble bruksnummer 14, 15, 17, 18, 19, 21, 25, 26, 27, 30 og 31 fraskilt. I 1949 ble bruksnummer 265 fraskilt med en skyld på 3 øre. Den gjenværende skylden på hovedbruket var etter dette nedskrevet i 60 øre.
En oversikt fra 1953 viser at det dyrkede jordbruksarealet da var på 12 dekar (leirmold). Utmarka utgjorde 7 dekar.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1863, mens bryggerhuset ble bygd tre år tidligere. Uthusene ble satt opp omkring 1890.
I 1956 ble bruksnummer 1, 31, 265 og 280 solgt til A.s Rjukanfos for 130 000 kroner. Gården er for en stor del lagt ut til byggetomter.
| Utdrag (s. 254-258) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |