Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Gunneklev

Gårdsnummer 55, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

Nedre Gunneklev ble omkring 1810 delt i to bruk, løpenummer 132 (denne eiendommen) og løpenummer 133 (senere bruksnummer 4). Det førstnevnte bruket fikk en skyld på 1½ hud og det sistnevnte en skyld på 2½ huder.

Løpenummer 132 ble kjøpt av Jørgen Aall (1771-1833). Han var en av de betydeligste forretningsmenn i Porsgrunn med stort skipsrederi og trelasthandel. Jørgen Aall eide også flere bruk i Eidanger, - under Bjørntvet, Gunneklev og Herøya. (Slektsoversikten er tatt med under Bjørntvet, bruksnummer 1.)

Under krigen mot England (1809-1814) mistet Jørgen Aall de fleste av sine skip. Han kom i stor gjeld og forsøkte i flere år etter krigen å bli kvitt denne gjelden. I 1814 møtte Aall ved riksforsamlingen på Eidsvoll. Han kom i nær kontakt med flere innflytelsesrike personer som forsøkte å hjelpe ham over kneiken.

Jørgen Aall måtte gi opp sitt bo sist på 1820-tallet. I 1828 gikk skjøte på Gunneklev (denne eiendommen) fra kommissærene i boet til Jørgen Flood for 450 spesidaler.

Jørgen Flood (1792-1867) hadde i 1813 kjøpt Søndre Tveten (senere bruksnummer 1). Han innredet våningshuset på dette bruket til et herskapshus. Familien bodde på stedet til 1834 da de flyttet til Porsgrunn. (Slektsoversikten er tatt med under Søndre Tveten.)

I 1829 solgte Jørgen Flood bruket under Gunneklev til John Aasoldsen. Han fikk skjøte på den 1½ hud store eiendommen for 600 spesidaler.

John Aasoldsen (1779-1861) kom fra Solum. Han giftet seg med Johanne Marie Pedersdatter (født 1787). Hun var datter av Peder Tollefsen Klevstrand.
John og Johanne Marie hadde disse barna:

1. Aasold, født 1818 i Solum. Gift 1846 med Marthe Marie Nielsdatter (1824-1871). Datter av Niels Isachsen Klevstrand. Bosatt på Gunneklev (denne eiendommen).
2. Johanne Marie, født 1827.

Matrikkelen av 1838 viser at bruket hadde løpenummer 132 under matrikkelnummer 56, Gunneklev. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 hud og 6 skinn til 1 skylddaler, 1 ort og 5 skilling.

John Aasoldsen drev vanlig gårdsbruk på Gunneklev. Etter, hans død skjøtet enken, Johanne Marie Pedersdatter, bruket over på sønnen, Aasold Johnsen. Han kjøpte bruket i 1864 for 1000 spesidaler.

Aasold Johnsen (født 1818) giftet seg i 1846 med Marthe Marie Nielsdatter Klevstrand (1824-1871).
Aasold og Marthe Marie hadde disse barna:

1. Anne Margrethe, født 1847 - død 1869. Gift 1867 med skipstømmermann Ole Syvertsen Klevstrand (1843-1928). Sønn av Syvert Olsen fra Skien. Bosatt på Klevstrand under Kleven. (Se «Husmenn og festere».)
2. Nicoline, født 1850. Gift med sadelmaker Lars Olsen Moberg fra Stange prestegjeld. Bosatt på Gunneklev.
3. Jonas, født 1854.
4. Jonas Nicolai, født 1855. Skipstømmermann. Gift med Hansine Mariusdatter.
5. Mathilde Andrea, født 1862. Gift 1892 med Oluf Hansen (født 1865). Sønn av Hans Jacob Andersen på Sandøya. Bosatt i Langangen, senere i Langesund.
6. Caroline Petrea, født 1865. Gift 1895 med Nils Hansen (født 1870). Sønn av Hans Jacob Andersen på Sandøya. Bosatt i Langangen, senere i Langesund.

Aasold Johnsen hadde i 1862 kjøpt det senere bruksnummer 7 under Herøya. Denne eiendommen ble drevet som et underbruk av bruket på Gunneklev.

Under folketellingen i 1865 bodde hele familien samlet på Gunneklev. «Husfaderen» ble registrert som «gaardbruger og skibstømmer mand». På bruket bodde også hans mor, Johanne Marie Pedersdatter, som føderådskone.

Herredsbeskrivelsen fra samme år som folketellingen, viser at bruket under Gunneklev var på 43¾ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete, 8 fold rug og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 35 skippund høy.
På gården var det 3 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde utilstrekkelig havnegang. - Av skogsprodukter fantes det litt ved til brensel.
Gården lå i nærheten av den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på bruket til 1 skylddaler og 11 skilling.

I 1884 solgte Aasold Johnsen bruket under Gunneklev til Carl Martin Halvorsen Ørstvedt. Han fikk skjøte for 4200 kroner.

Carl Martin Halvorsen (1850-1935) kjøpte i 1887 farsgården under Ørstvedt (senere bruksnummer 3). Han bosatte seg der sammen med sin familie. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

Matrikkelen av 1889 gav løpenummer 132, «Gunnekleven», bruksnummer 3 under gårdsnummer 55, «Gunnekleven». Skylden på bruket ble revidert til 3,03 mark.

I 1891 solgte Carl Martin Halvorsen bruket under Gunneklev til Oluf Nilsen. Den nye eieren fikk skjøte på bruket for 5600 kroner

Oluf Nilsen (1864-1954) var sønn av tømmermann Niels Gundersen på Plassen under Løkka. (Se «Husmenn og festere under Herøya».) Han giftet seg i 1893 med Maren Anundsdatter (1861-1929) fra Sauherad.
Oluf og Maren hadde disse barna:

1. Marie, født 1898. Ugift.
2. Alfred, født 1900. Gift med Magda Hansen (født 1905) fra Knardalstrand i Solum. Bosatt på Gunneklev.

Oluf Nilsen hadde i sin ungdom utvandret til Amerika. Han fikk da amerikansk statsborgerskap.

Under folketellingen i år 1900 bodde husbondens foreldre, Nils Gundersen (født 1830 i Gjerpen) og Marthe Marie Gundersen (født 1833 i Sannidal), på bruket som føderådsfolk. På bruket bodde også husbondens søster, Nilia Nilsdatter (født 1877). Hun arbeidet på gården.

I 1903 kjøpte Oluf Nilsen bruksnummer 7 under Herøya av arvingene etter Aasold Johnsen. Han satt dermed som eier av de brukene Aasold Johnsen tidligere hadde drevet som en eiendom.

Den samlede skylden på de to brukene kom opp i 3,66 mark. Det dyrkede jordbruksarealet utgjorde 60 dekar (sand- og leirmold), mens den produktive skogen var på 40 dekar.

I 1905 ble det bygd nytt våningshus på bruket. Uthuset var gammelt. På gården ble det holdt 2 hester, 10 kyr, 2 ungdyr, 2 griser og 30 høner.

Det ble på slutten av 1920-tallet holdt en rekke skylddelinger på Gunneklev. I 1929 solgte Oluf Nilsen den resterende delen av Gunneklev og Herøya til Dagfinn Henriksen og Halvor Bolkesjø for 66 500 kroner. Oluf Nilsen fikk to år senere skilt ut en tomt under Gunneklev, Østli (bruksnummer 102), hvor han bosatte seg.

Henriksen og Bolkesjø drev gårdsspekulasjon. De eide også andre deler av Gunneklev (bruksnummer 42, 43, 44 og 45) og Herøya (bruksnummer 24, 57 og 74).

I 1941 fikk Halvor Bolkesjø skjøte på sin medeiers andeler i de før nevnte eiendommene for 42 500 kroner. Samme år solgte han dem videre til A/S Rjukanfos (Norsk Hydro) for 180 000 kroner.

Etter en mindre skylddeling i 1944 var den gjenværende skylden på bruksnummer 3 under Gunneklev redusert til 2,75 mark. Det ble i 1947 holdt to nye skyIddelinger før bruksnummer 3 i 1949 ble sammenføyd med bruksnummer 1 under Herøya til det som i dag kalles «Herøya byområde».

Det ble utskilt en tomt fra det tidligere bruksnummer 3 med navnet Tollemoen. Der ble Herøya kirke bygd og innvidd i 1957. Den første presten som ble innsatt i kirken, het Einar Karlsen.