Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Ørstvet

Gårdsnummer 58, bruksnummer 3

av Per Chr. Nagell Svendsen

Ørstvet ble delt i to bruk i 1762. Begge disse brukene ble ytterligere oppdelt fram mot år 1800. Det ene bruket med en skyld på 3 huder og 6 skinn, ble delt opp til disse brukene: Versvik (senere bruksnummer 1), Ørstvet (denne eiendommen), Ørstvet (senere bruksnummer 7), Ørstvetøya (senere bruksnummer 8) og i 1810 Kåsene (senere bruksnummer 9).

Det senere bruksnummer 2 hadde en skyld på 2 huder og 6 skinn. Dette bruket kom vesentlig til å bestå av Ørstvet (senere bruksnummer 2), Øvrerønningen (senere bruksnummer 11) og i 1832 Lurjordet og Skrikeråsen (del av det senere bruksnummer 3).

I 1789 og 1792 kjøpte Ole Olsen fire deler som var skilt ut fra det ene bruket under Ørstvet, - tre små «Plassen-bruk» og et skogstykke. Disse delene ble slått sammen til en eiendom, løpenummer 143 (del av denne eiendommen), med en samlet skyld på 1 hud og 4 skinn.

Ole Olsen (ca. 1738-1825) var gift med Magnhild Pedersdatter (ca. 1736-1807).
Ole og Magnhild hadde en sønn: Ole, født ca. 1775

I 1825, like før sin død, solgte Ole Olsen senior med sin sønn Ole Olsens samtykke, bruket til Nils Hansen Klovholt fra Solum sogn for 620 spesidaler. Året etter solgte Nils Hansen bruket videre til Hans Jacobsen Herøen for 400 spesidaler.

Hans Jacobsen (1805-1829) var sønn av Jacob Nielsen på Kåsa under Herøya. Han giftet seg i 1827 med Tonette Michelsdatter (ca. 1799-1875). Hun var datter av Michel Erlandsen på Kåsene under Ørstvet.
Hans og Tonette hadde disse barna:

1. Maren Marie, født 1827 - død 1828
2. Mikkel, født 1829 - død 1830

I 1828 solgte Hans Jacobsen et stykke jord til Ole Olsen Ørstvedt for 100 spesidaler. Det fraskilte jordstykket fikk løpenummer 143b (senere del av denne eiendommen) og en skyld på 3 1/5 skinn. I 1835 skjøtet Ole Olsen dette jordstykket over på Jørgen Halvorsen Haugholt. Den nye eieren skulle forplikte seg til å betale føderåd til selgeren av kjøperens 3 huder i gården Haugholt (Hovholt). Føderådet ble satt til 49 spesidaler og 12 skilling og påheftet første prioritet.

Hans Jacobsen døde nyttårsaften 1829. Skiftet etter ham ble gjort opp 8. januar 1830. Gården ble taksert til 350 spesidaler og løsøret til 66 spesidaler og 1 ort. Av dyr fantes to kyr, Løkkeros og Kranselind, til en verdi av 10 og 8 spesidaler. Dessuten var det 3 sauer og 2 lam som ble verdsatt til 4 spesidaler.

Enken, Tonette Michelsdatter, ønsket at gården med løsøret skulle settes til auksjon. Selv flyttet hun til Kåsene (senere bruksnummer 9) som hun overtok etter sine foreldre.

Løpenummer 143a ble samme år solgt til Anders Tollevsen (1792-1838) for 300 spesidaler. Han var sønn av Tollev Andersen som eide løpenummer 141a (senere bruksnummer 2). Disse eiendommene ble slått sammen for senere å bli delt igjen. Tollev Andersen skjøtet i 1832 jordstykket «Luurjordet» og skogstykket «Skrigeraasen» over på en sønn, Svend Tollevsen, for 200 spesidaler. Denne eiendommen fikk løpenummer 141b (senere del av denne eiendommen) og ble skyldsatt til 7½ skinn.

Svend Tollevsen (1795-1832) kom bort under en sjøreise fra Larvik til Skottland. (Se bruksnummer 2.) Enken, Anne Marie Helgesdatter, solgte i 1837 eiendommen til Halvor Amundsen for 400 spesidaler.

Halvor Amundsen (1808-1889) var sønn av Amund Nielsen Lillegaarden. Han giftet seg i 1838 med Anne Helene Jørgensdatter (1811-1884). Hun var datter av Jørgen Halvorsen Haugholt.
Halvor og Anne Helene hadde disse barna:

1. Karen, født 1839 - død 1910. Gift med Niels Jacobsen Klevstrand (1833-1903). Sønn av Jacob Rasch og Anna Nielsdatter Klevstrand. Bosatt på Klevstrand under Kleven (bruksnummer 3).
2. Jørgen, født 1840. Styrmann i 1865.
3. Amund, født 1840 død 1841.
4. Amund, født 1843 død 1871. Matros. Ugift. Døde av feber i Gravesend i England.
5. Lars, født 1845 - død 1876. Matros, senere skipper. Ble borte med sitt skip.
6. Carl Martin, født 1848 død 1849.
7. Carl Martin, født 1850 død 1935. Gift 1880 med Mette Kirstine Hansdatter (1851-1942). Datter av Hans Olsen Ørstvedt. Bosatt på Ørstvet (denne eiendommen).
8. Anne Nicoline, født 1852 - død 1932. Gift første gang 1875 med Johan Petter Hansen (1851-1882). Sønn av Hans Pedersen Kjørholt.
   Gift andre gang 1884 med sjømann Hans Martin Hansen (1853-1932). Sønn av Hans Pedersen Kjørholt. Bosatt på Kjørholt (bruksnummer 2).

I matrikkeloversikten som utkom ved årets utgang i 1838, fikk Ørstvet matrikkelnummer 59. Løpenummer 141a, «Øresthveit», med Tollev Andersen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 1 hud og 6½ skinn. Den nye skylden ble satt til 1 daler, 2 ort og 4 skilling. Løpenummer 141b med Halvor Amundsen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 7½ skinn. Den nye skylden ble satt til 2 ort og 22 skilling. Løpenummer 143a med Anders Tollevsens enke som oppsitter, hadde en gammel skyld på 1 hud og 41s skinn. Den nye skylden ble bestemt til 1 daler, 1 ort og 15 skilling. Løpenummer 143b med Jørgen Halvorsen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 3 1/5 skinn. Den nye skylden ble bestemt til 1 ort og 13 skilling.

Anders Tollevsen var ved sin død i 1838 bruker av så vel løpenummer 143a som 141a. Disse to eiendommene ble drevet som ett bruk. Fra 1842 til 1846 ble dette bruket delt opp i fire eiendommer (senere bruksnummer 2, 3, 4 og 5).

I 1849 fikk Hans Olsen skjøte på Tollev Andersens del av eiendommen 141a/143a b for 650 spesidaler (senere del av bruksnummer 3). Hans Olsen var bosatt på det senere bruksnummer 7 under Ørestvet. Han satt med det nykjøpte bruket fram til 1864. Da solgte han det til Halvor Amundsen for 875 spesidaler.

Halvor Amundsen hadde to år tidligere kjøpt løpenummer 143b av Jørgen Halvorsen (senere del av bruksnummer 3). Dette skjøtet ble datert 27. august 1862 og tinglyst dagen etter.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at den samlede skylden på Halvor Amundsens eiendom var 1 daler, 4 ort og 7 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 36¾ mål. Ved gården var det 2¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, 3/8 tønne bygg, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 25 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 4 sauer. Dyrene hadde en havnehage som ikke var tilstrekkelig. - Det fantes skog til husbruk på eiendommen, men det var ikke noe for salg.
Gården lå ved den rodelagte, veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sin beskrivelse, at skylden på eiendommen skulle nedskrives til 1 skylddaIer og 23 skilling.

Branntakst over husene på bruket ble holdt i 1863. Det fantes da:

En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 14-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd, 21 alen lang - 14 alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 2 stuer, 2 kamre, 1 forstuegang med trappeoppgang til loftet, 2 kjøkkener, hvorav det ene inneholdt skorstein med hovedrør og bakerovn, 1 spiskammer. I bygningen fantes to 3-etasjes jernkakkelovner. Under bygningen grunnmur av gråstein med 2 kjellere, 1 alen tykk - 1½ alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 370 spd., grunnmuren 15 spd., jernkakkelovnene 15 spd. En bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 7 alen lang - 6 alen bred - 3½ alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og bakerovn. Bryggerhusbygningen ble taksert til 5 spd. En uthusbygning, delvis tømret, delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 16 alen lang - 10½ alen bred - 4½ alen høy, inneholdt 3 lader og 1 låve. I forbindelse med uthusbygningen var et fehus, tømret, 4-laftet, bord- og tegltekt, 10½ alen langt - 7 alen bredt - 4½ alen høyt, innredet til 3 kuer, 4 sauer og 1 hest. Uthusbygningen og fehuset ble taksert til 55 spd. En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 8-laftet, bord- og tegltekt, bordkledd på tre vegger, 14½ alen lang - 10 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 stue, 1 kammer, 1 forstuegang, 1 spiskammer, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen en 2-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 155 spd., grunnmuren 10 spd., jernkakkelovnen 5 spd. En uthusbygning, delvis tømret og delvis oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, 14 alen lang - 9 alen bred - 4 alen høy, inneholdt 1 låve og 1 lade. I forbindelse med denne uthusbygningen var oppført en «skottlade» av bindingsverk, 9½ alen lang - 3 alen bred - 3 alen høy. Uthusbygningen og «skottladen» ble taksert til 30 spd.

Halvor Amundsen skjøtet i 1880 et våningshus på denne eiendommen for 8000 kroner og et jordstykke ved huset mot en årlig grunnleie på 28 kroner over på Svend Halvorsen (død 1932). Denne tomta fikk senere bruksnummer 21.

I 1880-årene ble det oppført ishus, isrenner og isdammer på bruket. Dette var en virksomhet som i årene framover fikk en overmåte stor betydning for herredets næringsliv i sin alminnelighet. I 1886 fantes det i Eidanger 22 isanlegg med til sammen 50 ishus som hvert inneholdt i gjennomsnitt 1000 tonn is.

Halvor Amundsen var dessuten medeier i en isforretning i Versvik. I 1885 skjøtet han 1/9 av isdam, ishus, isrenner og arbeidshus på denne eiendommen og under Versvik over på Hans Martin Hansen Kjørholt for 400 kroner.

I 1887 skjøtet han den resterende delen av eiendommen over på sin yngste sønn, Carl Martin Halvorsen, for 5600 kroner. Dette skjøtet ble datert 31. desember 1887 og tinglyst 5. oktober året etter.

Carl Martin Halvorsen eide på dette tidspunktet løpenummer 141a/143a e (senere bruksnummer 6) som i 1872 var utgått fra det senere bruksnummer 4. Det fraskilte bruket fikk en skyld på 1 ort og 2 skilling og ble først solgt fra Torjus Isaksen til Jens Severin Jensen for 160 spesidaler. Jens Severin Jensen var gift med Mette Kirstine Andersdatter. Etter deres død fikk Carl Martin Halvorsen kjøpt bruket for 1150 kroner fra administratoren i ektefellenes dødsbo. Halvorsen eide dessuten bruksnummer 3 under Gunneklev.

Carl Martin Halvorsen (1850-1935) giftet seg i 1880 med Mette Kirstine Hansdatter Ørstvedt (1851-1942).
Carl Martin og Mette Kirstine hadde disse barna:

1. Jørga Amunda, født 1880 - død 1880.
2. Jørga Amunda Lovise, født 1881 - død 1982. Gift med Anders Gunnuldsen (1882-1950). Sønn av lensmann Anders Gunnuldsen Flåtten. Bosatt på Nedre Lunde (bruksnummer 1), senere Ørstvet (denne eiendommen).
3. Anna, født 1894 - død 1974. Gift med Hans Christensen Lunde (1892-1971). Sønn av Christen Hansen Lunde på Heistad. Bosatt på Heistad (bruksnummer 17).

Under folketellingen i år 1900 bodde det to gårdsarbeidere på bruket. Det var Kristian Andersen (født 1865) og John Johnsen (født 1886). Begge to var ugifte.

Carl Martin Halvorsen eksporterte en del is fra sin egen eiendom. Han var også medeier i «Værsvik Iskompani». Carl Martin Halvorsen var med i herredsstyret i til sammen fire perioder (1892-95, 1899-1901, 1905-07).

I 1889 utkom en ny matrikkeloversikt. Her fikk Ørstvet gårdsnummer 58. Carl Martin Halvorsens hovedbruk, løpenummer 141a/143a b, 141b og 143b fikk bruksnummer 3. Skylden på bruket ble revidert fra 1 daler, 4 ort og 7 skilling til 3,31 mark. Løpenummer 141a/143a e fikk bruksnummer 6. Skylden på dette bruket ble revidert fra 1 ort og 21 skilling til 60 øre.

Bruksnummer 13, Friermyren, ble i 1891 skilt ut fra bruksnummer 3 med en skyld på 7 øre. I 1911 ble det utstedt et grunnbrev fra Martin H. Ørstvedt til «Værsvik Iskompani» på denne eiendommen mot en årlig grunnleie på 80 kroner. (Se bruksnummer 1.)

I 1907 ble bruksnummer 21, Furulund, skilt ut med en skyld på 3 øre. To år senere kjøpte Carl Martin Halvorsen bruksnummer 4 og 9 av Isak Torjussen Ørviktangen for 3000 kroner. Selgeren var eneste arving etter Torjus Isaksen. (Se Kåsene, bruksnummer 4 og 9.)

Carl Martin Halvorsen hadde året før kjøpt bruksnummer 3 under Skjelsvik, Kloppejordet, av Bernhard Andersen for 1350 kroner. Han eide også halvparten av Floodemyren (bruksnummer 12 under Søndre Tveten). Den samlede skylden på Carl Martin Halvorsens eiendommer kom etter disse eiendomskjøpene opp i 5,78 mark.

I 1915 solgte Carl Martin Halvorsen eiendommene sine til en svigersønn, Anders Gunnuldsen, for til sammen 25 500 kroner. Besetning og løsøre til en verdi av 4000 kroner ble regnet med i overdragelsessummen.

Anders Gunnuldsen (1882-1950) var gift med Jørga Amunda Lovise Carlsdatter (1881-1982).
Anders og Jørga Amunda Lovise hadde disse barna:

1. Ragnar, født 1902. Gift 1923 med Sofie Eriksen (1904-1934) fra Arendal. Bosatt på Ørstvet.
2. Martin, født 1903 - død 1942. Druknet i Eidangerfjorden. Gift med Hulda Knutsen (død 1972) fra Bratsberg i Skien. Bosatt på Ørstvet.
3. Anders, født 1906. Gift 1937 med Aslaug Hansen Bekkhaug (født 1914) fra Vatnfjord i Lofoten. Datter av Hans Martines Hansen og Gerhardine Sivertsen. Bosatt på Ørstvet (denne eiendommen).
4. Sigrid, født 1909 - død 1930. Ugift.
5. Margit, født 1910. Gift 1931 med Thorbjørn Wiksveen (født 1908) fra Rjukan. Bosatt på Løvsjø.

Det registrertes en liten skylddelingsforretning på bruket i 1939. Da ble bruksnummer 54, Austad, fraskilt med en skyld på 2 øre.

I 1941 skjøtet Anders Gunnuldsen og hustru Lovise bruksnummer 3, 4, 6, 9 og 13 under Ørstvet og bruksnummer 3 under Skjelsvik over på en sønn, Anders Gunnuldsen, for 35 000 kroner. Med i denne summen var løsøre til en verdi av 8000 kroner.

Det ble i overdragelsesbetingelsene heftet ved et føderåd for selgeren og hans hustru. Her het det at ektefellene skulle ha livsvarig rett til 12 favner 12 fot ved årlig, 2,5 liter melk daglig til maksimum 35 øre pr. liter og gratis trevirke til reparasjon av brygge og gjerder med mer.

Anders Gunnuldsen (født 1906) giftet seg i 1937 med Aslaug Bekkhaug (født 1914) fra Lofoten.
Anders og Aslaug har disse barna:

1. Mette, født 1944. Ugift. Bosatt i Oslo.
2. Unni, født 1948. Gift 1973 med Bernt Lingaas (født 1945). Ekteskapet oppløst. Bosatt i Oslo.

Anders Gunnuldsen har gjennomført en rekke kurs som er arrangert av Landbrukets brevskole. Familien Gunnuldsen fikk i 1971 departementets bevilling til å ta «Ørstvet» som sitt slektsnavn.

Fra 1943 til 1955 ble det fra bruksnummer 3 i alt skilt ut 21 tomter med en samlet skyld på 46 øre. Det ble dessuten skilt ut noen tomter fra bruksnummer 6 og 9.
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 60 dekar (sandmold). Den produktive skogen dekket 700 dekar, mens annen utmark utgjorde 20 dekar. Det fantes 2 hester, 7 kyr, 3 ungdyr, 2 griser og 10 høner på bruket.
Våningshuset på gården ble satt opp omkring 1750. Det ble ombygd i 1951. Nytt uthus ble reist i 1911. Det er det tredje uthuset på bruket. På gården finnes det også et redskapshus og et skjul. Branntaksten på husene ble i 1953 satt til 106 000 kroner.

Porsgrunn kommune eksproprierte i 1968 over 100 dekar av eiendommen. Dette arealet er lagt ut til boligformål.