Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Kåsene

Gårdsnummer 58, bruksnummer 4 og 9

av Per Chr. Nagell Svendsen

Navnet «Kåsene» kommer av haug eller dunge. Opphavet til haugene eller dungene kan være menneskers nyryddingsarbeid eller naturens egne formasjoner.

I 1810 ble jordstykket «Kaasene» skilt ut fra det senere bruksnummer 7, Ørstvet, med en skyld på 3 skinn. Skjøtet gikk fra Amborg Ellevsdatter til Michel Erlandsen for 350 riksdaler.

Michel Erlandsen (ca. 1754-1828) var gift med Karen Thorsdatter (ca. 1756-1830).
Michel og Karen hadde disse barna:

1. Ole, født 1786 - død 1795.
2. Anne Berthe, født 1791.
3. Mathea, døpt 1792.
4. Mette, døpt 1795.
5. Thonette, døpt 1799 - død 1875. Gift første gang 1827 med Hans Jacobsen (1805-1829). Sønn av Jacob Nielsen på Kåsa under Herøya. Bosatt på Ørstvet (bruksnummer 3).
   Gift andre gang 1830 med Torius Isachsen (1800-1885) fra Brevik. Bosatt på Kåsene (denne eiendommen).

Michel Erlandsen bodde på Ørstvet under folketellingen i 1801. Han var da husmann uten jord og sjøfarende.

Etter at Michel Erlandsen døde sommeren 1828, gikk bruket over til enken, Karen Thorsdatter. Hun satt med eiendommen i to år. Ikke så lenge før hun selv døde, solgte hun bruket med hus og tomt til ei datter, Tonette Michelsdatter, som selv var enke, for 95 spesidaler.

Tonette Michelsdatter (1799-1875) giftet seg første gang i 1827 med Hans Jacobsen (1804-1829). Familien var bosatt på det senere bruksnummer 3 under Ørstvet. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)
Hans Jacobsen døde i 1829. Tonette Michelsdatter giftet seg i 1830 med Torjus Isachsen (1800-1885) fra Brevik.
Torjus og Tonette hadde disse barna:

1. Karen Nikoline, født 1831 - død 1906. Ugift. Bosatt på Kåsene (denne eiendommen).
2. Isak, født 1835. Gift 1864 med Anne Kirstine Hansdatter (født 1842). Datter av Hans Christensen fra Breviksåsen under Heistad.
3. Nikolai, født 1839.
4. Mikkel, født 1840. Matros i 1865.

I matrikkeloversikten som utkom i 1838, fikk «Øresthveit» matrikkelnummer 59. «Kaasene» hadde i den samme oversikten løpenummer 144. Skylden på bruket ble revidert fra 3 skinn til 1 ort og 23 skilling.

Torjus Isachsen kjøpte i 1845 en del av det senere bruksnummer 2. Den fraskilte delen fikk løpenummer 141a/143a c (senere bruksnummer 4) og en skyld på 3 ort og 17 skilling. Skjøtet gikk året etter fra Maren Nilsdatter og Tollev Andersen til Torjus Isachsen for 180 spesidaler.

Det ble i 1862 holdt en skylddeling på Kåsene. Løpenummer 144b, også kalt Kåsene, fikk en skyld på 8 skilling og ble fraskilt hovedbruket. Skjøtet gikk samme år til Jacob Isaksens enke, Inger Marie Jacobsdatter, for 30 spesidaler. (Se bruksnummer 11.)

HerredsbeskriveIsen som ble avholdt tre år senere, viser at Kåsene da hadde en skyld på 1 ort og 15 skilling. Den omtrentlige størrelsen på brukets åker og dyrkede eng var 5½ mål. Ved gården var det ¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¼ tønne havre, 1/14 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og ½ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 4 skippund høy.
På gården var det 3 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnehage. - Det fantes ikke noe skog på eiendommen.
Gården lå nær hovedveien og ved sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sin beskrivelse, at skylden på eiendommen skulle nedskrives til 16 skilling.

Den andre eiendommen Torjus Isachsen eide (senere bruksnummer 4), ble av herredskommisjonen delt i to eiendommer (side 256 og 260 i «Herredsbeskrivelsen»). Hver av de to eiendommene ble beskrevet helt identisk.

Skylden på hver av eiendommene ble satt til 1 ort og 20½ skilling. Hver del hadde 7¼ mål åker og dyrket eng og 1¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på hver del 3/8 tønne havre, 1/8 tønne bygg, 1/16 tønne hvete og ½ tønne poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 6 skippund høy på hvert av de to stykkene.
Det var 4 sauer under hvert stykke. Dyrene hadde hver for seg en havnegang som ble regnet å være tilstrekkelig. - Av skogsprodukter fantes det litt ved til brensel.
De to eiendommene lå nær hovedveien og sjøen. Jordene var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på hvert av stykkene til 1 ort og 12 skilling (samlet 3 ort).

I 1872 ble det holdt en skylddeling på den forannevnte eiendommen (senere bruksnummer 4). Da ble løpenummer 141a/143a c (senere bruksnummer 6) fraskilt med en skyld på 1 ort og 20 skilling. To år senere gikk skjøtet fra Torjus Isachsen Ørstvedt til Jens Severin Jensen, Ørstvedt, for 160 spesidaler.

Anne Tonette Michelsdatter døde i 1875, og mannen, Torjus Isachsen, døde ti år senere. Etter deres død og bortgang fortsatte den eldste datteren, Karen Nicoline Torjusdatter, å drive bruket.

Karen Nicoline Torjusdatter (1831-1906) var ugift. Foruten å drive bruket levde hun av å veve. Til å hjelpe seg med gårdsdriften hadde hun en tjenestekar. Han het Fredrik Larsen (født 1833) og kom fra Sverige.

I den nye matrikkelen som utkom ved utgangen av året 1889, fikk «Ørstvet» gårdsnummer 58 og «Kaasene» bruksnummer 9. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 ort og 15 skilling til 37 øre. Løpenummer 141a/143a c, Ørstvet, fikk bruksnummer 4. Skylden på denne eiendommen ble revidert fra 1 ort og 20 skilling til 60 øre.

Sommeren 1906 døde Karen Nicoline Torjusdatter. Broren, Isak Torjussen Ørviktangen (født 1835), var eneste arving. Han solgte tre år senere «Kaasene» (bruksnummer 9) og bruksnummer 4 til Carl Martin Halvorsen Ørstvedt for 3000 kroner. Siden da har disse eiendommene blitt drevet sammen med bruksnummer 3 under Ørstvet. (Se dette.)