Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1809 skjøtet Amund Pedersen Hejestad 1 hud og 1 7/10 skinn av Kjørholt (senere løpenummer 180a) over på Peder Johnsen for 610 riksdaler. Fire år senere fikk Peder Johnsen skjøte fra sin eldre bror, Arne Johnsen, på det senere løpenummer 180b med en skyld på 1 hud og 1 7/10 skinn for 2400 riksdaler. Den delen som ble kjøpt i 1809, fikk senere bruksnummer 2, mens den andre delen senere fikk bruksnummer 3. (Se dette.)
Peder Johnsen (1789-1838) var sønn av John Arnesen Kjørholt. Han giftet seg i 1813 med Gunil Marie Hansdatter Rød (1792-1864).
Peder og Gunil Marie hadde disse barna:
Peder Johnsen døde i 1838. Skiftet etter ham viste en bruttobeholdning på 887 spesidaler, 3 ort og 12 skilling. Utgiftene beløp seg til 484 spesidaler, 4 ort og 12 skilling. Eiendommen ble taksert til 400 spesidaler.
I skiftet ble eiendommen delt i de to «opprinnelige» brukene, - hvert bruk med en skyld på 1 hud og 1 7/10 skinn. Den eldste sønnen, Hans Pedersen, overtok løpenummer 180a (denne eiendommen), for 400 spesidaler, mens enken, Gunil Marie Hansdatter, overtok løpenummer 180b (senere bruksnummer 3). Matrikkelen som utkom ved utgangen av 1838, gav Kjørholt matrikkelnummer 73. Løpenummer 180a med Hans Pedersen som oppsitter, fikk en ny skyld på 3 ort og 16 skilling.
Hans Pedersen (1814-1863) giftet seg i 1837 med Mette Andrea Thorsdatter (1814-1882) fra Tangvall i Bamble.
Hans og Mette Andrea hadde disse barna:
Ved en skylddeling som ble avholdt i 1845, ble en del av bruket fraskilt med en skyld på ½ skilling. Denne delen ble innlemmet i Brevik by.
Hans Pedersen døde i 1863. Etter hans død overtok enken, Mette Andrea Thorsdatter, bruket.
I 1865 ble det foretatt en såkalt herredsbeskrivelse. Den viser at bruket var på 22¼ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 1½ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1½ tønne havre, ¼ tønne bygg, 1/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 22 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 1 sau. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang.
Det hørte skog med til eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu beløp seg til 4 spesidaIer.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 4 ort og 9 skilling.
I 1873 skjøtet Mette Andrea Thorsdatter bruket over på en sønn, Johan Petter Hansen, for 700 spesidaler. Med på handelen var diverse løsøre.
Johan Petter Hansen (1851-1882) giftet seg i 1875 med Anne Nicoline Halvorsdatter.
Johan Petter og Anne Nicoline hadde disse barna:
I 1879 ble det holdt en skylddeling på bruket. Da ble løpenummer 180c (senere bruksnummer 4), Spiredalen, fraskilt med en skyld på 1 skilling. Den fraskilte delen ble lagt til Brevik by.
Johan Petter Hansen døde i 1882. I skiftet etter ham ble bruket utlagt stervboenken, Anne Nicoline Halvorsdatter, for en løsningssum på 4400 kroner.
Anne Nicoline Halvorsdatter giftet seg i 1884 med en bror av sin første mann, Hans Martin Hansen (1853-1932).
Hans Martin og Anne Nicoline hadde disse barna:
Hans Martin Hansen overtok driften av bruket. Han drev dessuten som iseksportør og skipsreder. I 1903 fungerte Hans Martin Kjørholt som valgmann ved valg på stortingsmann fra distriktet.
Matrikkelen av 1889 gav Kjørholt gårdsnummer 73. Løpenummer 180a fikk bruksnummer 2. Bruket fikk videre revidert sin skyld til 2,41 mark.
I matrikkelen av 1905 ble Anne Nikoline Halvorsdatter oppført som eier. Fire år senere gikk skjøtet over til en svigersønn, Ole Andreas Anundsen Lunde, for 9000 kroner.
Ole Andreas Anundsen (1872-1962) giftet seg i 1898 med Anne Helene Johansdatter (1877-1958).
Ole Andreas og Anne Helene hadde disse barna:
Ved en skylddelingsforretning som ble avholdt i 1923, ble bruksnummer 15, Kjørholtlien, fraskilt med en skyld på 2 øre. Moderbruket hadde etter dette en gjenværende skyld på 2,31 mark.
I 1928 solgte Ole A. Kjørholt og hustru bruket til Norsk Hydro ved A/S Rjukanfos for 50 000 kroner. Selv kjøpte de gården Grønli under Hovholt (bruksnummer 4) og flyttet dit.
Bakgrunnen for Norsk Hydros kjøp av bruket, var de store kalksteinsforekomstene på
eiendommen. Det er bygd store gruver i området. A/S Rjukanfos forpliktet seg ved overtakelsen av gården til å drive jordveien og skogen på en fullt rasjonellmåte.
I 1930 ble bruksnummer 16, «Norjorde», skilt ut med en skyld på 8 øre. Den fraskilte delen ble overtatt av Hans T. Kjørholt. (Se bruksnummer 3.)
Utdrag (s. 587-590) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |