Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Heistad

Gårdsnummer 69, bruksnummer 3 og 9

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1827 kjøpte Ole Nielsen Klep sammen med Jon Jacobsen Oxum hver sin halvpart av den tidligere eiendommen til Thomas Blehr under Heistad. Hver av de nye eierne betalte 1000 spesidaler til grosserer Georg Norman i London som fire år tidligere hadde overtatt Heistad fra skifteforvalteren i Blehrs bo.

Ole Nielsen tok over det senere bruksnummer 3, mens Jon Jacobsen overtok det senere bruksnummer 1. Hvert av brukene fikk en skyld på 3 huder og 3 skinn.

Etter at Ole Nielsen (ca. 1780-1839) hadde kjøpt gården på Heistad, solgte han Klepp (senere bruksnummer 1). Utpå nyåret flyttet han med familien sin til det nykjøpte bruket på Heistad. (Slektsfortegnelsen er tatt med under Klepp.)

Ole Nielsen solgte i 1828 sin halvpart i Ytre Heistad (senere bruksnummer 4) til Tengel Halvorsen Stranden for 250 spesidaler. Dette var et utmarksområde som lå inn til Brevik.

I 1838 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Her fikk Heistad matrikkelnummer 71. Ole Nielsens bruk, «Heiestad», hadde løpenummer 173c. Den gamle skylden på eiendommen var på 2 huder og 1 94/107 skinn, mens den nye skylden ble satt til 1 daler og 22 skilling.

Ole Nielsen døde i 1839. I skiftet etter mannen gikk bruket over til enken, Maren Christine Amundsdatter, mot at hun betalte et pantelån til Norges Bank på 220 spesidaler. Boet viste en bruttobeholdning på 754 spesidaler, 2 ort og 9 skilling, mens nettobeholdningen var på 395 spesidaler, 4 ort og 13 skilling. Selve braket ble taksert til 600 spesidaler.

I 1846 fikk Lars Christoffersen og Christoffer Larsen grunnseddel på en plass under Heistad av Maren Christine Amundsdatter og Iver Christian Petersen på det senere bruksnummer 1. Den årlige avgiften som var på 1 spesidaler, skulle betales til Maren Christine Amundsdatter. I 1855 fikk Lars Larsen grunnseddel på en annen plass mot en årlig grunnleie på 1 spesidaler.

Maren Christine Amundsdatter solgte i 1855 bruket til en svigersønn, Anders Tronsen, for 680 spesidaler. Selgersken forbeholdt seg fullt føderåd for resten av sin levetid.

Året etter kjøpte Anders Tronsen eiendommen Løkka av Amund Larsen for 100 spesidaler. I den gamle panteboken står det at selgeren manglet tinglest hjemmel til eiendommen.

Anders Tronsen (ca. 1817-1859) var sønn av Tron Rasmussen Næs på Tromøya i Østre Moland. Han giftet seg i 1849 med Anne Kristine Olsdatter (1827-1916).
Anders og Anne Kristine hadde disse barna:

1. Maren Anne, født 1852 - død 1859.
2. Ole Rasmus, født 1855 - død 1891. Styrmann. Gift 1885 med Lovise Mathilde Hansdatter (født 1857). Datter av Hans Pedersen Kjørholt. Bosatt på Heistad.
3. Thor Andreas, født 1858.

I. C. Ramberg omtaler i «Boken om Eidanger» (side 423) Anders Tronsen som «Anders Vestlænding». Han døde «av blodgang sommeren 1859, det saakaldte "tørre" aaret». Etter mannens død, fikk enken i 1864 hjemmelen til eiendommen for 1150 spesidaler.

Anne Kristine Olsdatter giftet seg annen gang i 1864 med Petter Christian Pedersen (1840-1936) fra Asker. Han var sønn av Peder Olsen Hasleberg. Det var ingen barn i dette ekteskapet.

I 1865 ble det foretatt en beskrivelse av alle gårdsbrukene i herredet. Denne beskrivelsen viser at bruket var på 34¾ mål åker og dyrket eng. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Årlig utsæd av enhver sædart var på 1½ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold havre, 8 fold bygg, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 30 skippund høy.
På gården var det 3 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnegang som ikke var tilstrekkelig stor. - Det fantes skog til eget bruk på eiendommen.
Gården lå ved hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Til eiendommen hørte ½ part i en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å senke skylden på eiendommen til 1 skylddaler og 14 skilling.

Heistad hørte med til de rikeste områdene i Eidanger. Sammen med Nøklegård hadde Heistadbygden fram til 1857 selv måttet underholde sine fattiglemmer.

Fruktdyrkningen kom etter hvert til å spille en stadig større rolle for bygden og for distriktet. Om dette kan en lese i bind 2 av Eidanger bygdehistorie (side 184).

Petter Christian Heistad hadde vært sjømann før han slo seg ned som bonde og fruktdyrker i Eidanger. Han ble en gammel mann og yndet like til sitt siste å fortelle om det dramatiske livet på seilskutene i 1860-årene. Harald Hals skriver i bind 2 av den generelle bygdehistorien om Eidanger at «i hans munn ble nok i hvert fall ikke handlingene mindre spennende enn de hadde vært i virkeligheten».

I 1873 gikk det en grunnseddel fra Petter C. Pedersen Heistad til Olga Marianne Amundsdatter på ei tomt under denne eiendommen. Denne seddelen ble tinglyst 3. mars året etter.

Petter Christian Pedersen kjøpte i 1878 løpenummer 173k for 1400 kroner. Denne eiendommen ble året før skilt ut fra løpenummer 173a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 11 skilling.

Den nye matrikkeloversikten av 1889 gav løpenummer 173c bruksnummer 3 under gårdsnummer 69, Heistad. Skylden på bruket ble revidert fra 1 daler og 22 skilling til 3,10 mark. Løpenummer 173k fikk bruksnummer 9 og en ny skyld på 23 øre.

Under folketellingen i år 1900 bodde Petter Christian og Anne Kristine på bruket sammen med et barnebarn, Maren Anne Andersen (født 1885). Hun var datter av Anne Kristines sønn av første ekteskap, Ole Rasmus Andersen. Han var styrmann og døde i 1891.

Bruksnummer 9 ble forpaktet bort til Josef Emanuelsen (født 1854 i Sverige). Han hadde vært bosatt i Norge i omkring 20 år og var gift med Karoline Pettersen (født 1850 i Brevik). Josef Emanuelsen var steinarbeider ved siden av at han drev gårdsbruket.

Under folketellingen i år 1900 bodde en losjerende på bruket. Han het Ole Petter Johnsen (født 1835 i Bamble), var enkemann og drev som tømmerhogger.

I 1902 ble eiendommene overdratt til Maren Anne Andersen for 7400 kroner. Løsøret ble verdsatt til 3800 kroner. Selgeren og hans kone, tok etter dette føderåd på gården.

Maren Anne Andersen (1885-1965) giftet seg i 1913 med Georg Johnsen (1879-1926).
Georg og Maren Anne hadde disse barna:

1. Olaf, født 1914. Gift med Elna Knutsen fra Brønneløkken.
2. Torstein, født 1915. Gift med Else Hansen fra Heistad.
3. Ruth, født 1917. Ugift.

Georg Johnsen ble fra 1. januar 19Z3 ansatt som forretningsfører for ligningsvesenet. Fra same dato ble ligningen utskilt fra herredskassereren. Da Georg Johnsen døde i 1926, ble enken, Maren Anne Johnsen, sittende i uskiftet bo.

I 1910 ble bruksnummer 26, Askelund, fraskilt bruksnummer 9, og i 1916 ble bruksnummer 28, Folden, fraskilt samme bruk med en skyld på 45 øre. Senere ble bruksnummer 75, Heistad nedre, og bruksnummer 78, Kveldsro, fraskilt i henholdsvis 1942 og 1947.

Den gjenværende skylden på brukene var på begynnelsen av 1950-tallet blitt redusert til 2,80 mark. Det dyrkede jordbruksarealet bestod da av 30 dekar (leirmold), mens den produktive skogen dekket 60 dekar. Fruktdyrkingen hadde også på den tiden stor betydning. På gården var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungdyr og 1 gris.

Våningshuset på hovedbruket ble bygd omkring 1840. Uthusene er også gamle. I 1915 ble det lagt elektrisk strøm fra Nystrand til Brevikstangen som det første onrrådet i Eidanger.

Maren Anne Johnsen døde i 1965. Hjemmelen til eiendommene gikk året etter over til de tre voksne barna. Hovedbruket hadde ved hjemmelsovergangen en gjenværende skyld på 2,49 mark.

Bruksnummer 9 ble i 1966 skjøtet over på «A/S Dalen Portland Cementfabrikks Pensjonskasse for Arbeidere» for 374 025 kroner. Senere ble denne eiendommen med flere (Skavråkåsen) solgt til Porsgrunn kommune.