Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Ytre Heistad

Gårdsnummer 69, bruksnummer 4

av Per Chr. Nagell Svendsen

Denne eiendommen lå i Trosvik og grenset inn mot Brevik. I 1828 ble den skilt ut fra løpenummer 173c (senere bruksnummer 3) under Heistad. Skjøtet gikk samme år fra Ole Nielsen til Tengel Halvorsen for 250 spesidaler.

Tengel Halvorsen (1803-1845) var sønn av Halvor Tengelsen på Stranden under Nordre Ås. Han levde ugift.

Halvorsen ble i 1838 valgt inn i det første herredsstyret for Eidanger. I de to følgende periodene (1840-43) satt han dessuten i formannskapet. Tengel Halvorsen ble i 1844 sammen med Jacob Sørensen Hvalen oppnevnt til å komme med forslag til omregulering av skoleholdet i herredet.

I 1838 utkom en fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Tengel Halvorsens eiendom, «Heiestad yttre», fikk løpenummer 173d under matrikkelnummer 71, «Heiestad». Skylden på bruket ble revidert fra 1 hud og 1 13/107 skinn til 3 ort.

Tre år senere kjøpte Tengel Halvorsen løpenummer 173e fra løpenummer 173b (senere bruksnummer 2) av Jon Jacobsen. Denne eiendommen fikk en skyld på 1 ort og 8 skilling og ble sammenlagt med Tengel Halvorsens øvrige eiendom under Ytre Heistad.

De to eierne av Ytre Heistad, Jon Jacobsen og Tengel Halvorsen, lot begge utstykke en del byggetomter. Disse tomtene ble vesentlig festet bort til arbeidsfolk og personer med tilknytning til Brevik. (Se «Husmenn og festere».)

Tengel Halvorsen døde i 1845. Skiftet etter ham viste en bruttobeholdning på 2359 spesidaler, 2 ort og 14 skilling, mens nettobeholdningen var på 2340 spesidaler og 23 skilling. Selve bruket ble taksert til 1600 spesidaler.

Hjemmelen til eiendommen gikk etter dette over til broren, Ole Halvorsen, brorsønnen, Halvor Hansen, og brordatteren, Amborg Marie Hansdatter. Broren fikk hjemmelen til halve bruket, mens nevøen fikk hjemmelen til 2/6 og niesen til 1/6 av bruket.

Senere samme år ble det holdt en større skyldsetting på bruket. Da ble omkring 2/3 av eiendommen med en skyld på 2 ort og 20 skilling, innlemmet i Brevik som samme år fikk byprivilegium.

I 1853 ble løpenummer 173f, Mikkelsrønnengen, fraskilt med en skyld på 2 skilling. Ytre Heistad hadde etter dette en gjenværende skyld på 1 ort og 10 skilling.

Året etter skjøtet først Amborg Marie Hansdatter sin del over på broren, Halvor Hansen. Dernest skjøtet Halvor Hansen den halvdelen av bruket som han da satt med, over på sin onkel, Ole Halvorsen.

Ole Halvorsen (1806-1876) levde som sin bror, Tengel Halvorsen, ugift. Det ble i årene som fulgte, skilt ut en rekke byggetomter på Trosvik, Mikkelsrønningen og Breviksåsen.

Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at Ole Halvorsens eiendom, Ytre Heistad, var på 31¾ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det 3¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til eiendommen.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¼ tønne havre, 1/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 6 fold kom og poteter. Ved siden av ble det dyrket 20 skippund høy.
På bruket var det 2 kyr. Dyrene hadde tilstrekkelig havnegang. - Det fantes skog på eiendommen, men bare for eget bruk.
Gården lå nær hovedveien og sjøen og inn mot Brevik by. Bruket var tungbrukt, men alminnelig godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo å heve skylden på eiendommen til 3 ort og 22 skilling.

1866 kjøpte Ole Halvorsen det senere bruksnummer 1 under Sandøya. Ti år senere døde han. Arvingene, Halvor Hansen Stranden og hans svoger, Thomas Halvorsen i Brevik, overtok da onkelens eiendommer. Halvor Hansen tok over bruket på Sandøya, mens Thomas Halvorsen løste ut sin svoger med 800 spesidaler når det gjaldt eiendommen Ytre Heistad.

Thomas Halvorsen var gift med Amborg Marie Hansdatter (1827-1895). Hun var datter av Hans Halvorsen Stranden.
Thomas og Amborg Marie hadde en sønn: Hans Olaus

Thomas Halvorsen var skipstømmermann og bodde i Brevik. Han festet bort en rekke byggetomter på eiendommen.

I 1889 utkom en ny matrikkeloversikt vedrørende de forskjellige eiendommene i Eidanger. Her fikk løpenummer 173d og c bruksnummer 4. Skylden på eiendommen ble revidert fra 1 ort og 10 skilling til 2,18 mark.

Etter Thomas Halvorsen og hustrus død gikk skjøtet i 1897 fra arvingene til medarving Hans Olaus Halvorsen for 5000 kroner. Skjøtet ble datert 11. januar og tinglyst 25. juni samme

Hans Olaus Heistad forpaktet bort jordveien til Ole Tommesen. Ole Tommesen (født 1832 i Lunde) var ugift. En yngre søster av ham, Anne Tommesen (født 1837 i Lunde), bodde også på bruket. Hun var husbestyrerinne.

Eiendommen ble i 1902 solgt til Brevik kommune for 6300 kroner. Skjøtet ble datert 22. juli og dagbokført åtte dager senere.

I 1916 ble bruksnummer 29, Fjeldstad, skilt fra. Senere er det blitt skilt ut en rekke byggetomter. Den gjenværende skylden på hovedbruket var i 1956 nedskrevet i 1,53 mark. Det er også senere blitt fraskilt noen tomter.