Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
«Åsstranden» ligger under Åsplatået ved Frierfjorden. Stedet ble før i tiden kalt for «Nødlandstrand» fordi en her hadde nødhavn dersom været ble for hardt.
Stedet blir til daglig kalt «Stranda». Der ender veien, og der er det ei fin brygge. Uten for i Frierfjorden ligger flere fine fiskegrunner.
Folketellingen av 1801 nevner en familie med «Stranda» som bostedsadresse. I 1789 hadde Halvor Tengelsen fått skjøte på plassen av sin mor.
Halvor Tengelsen (ca. 1760-1806) var sønn av Tengel Olsen og Marie Halvorsdatter. Han giftet seg med Thrine (Trinken) Hansdatter (1777-1855) fra Skremma i Brunlanes.
Halvor og Thrine hadde disse barna:
Den mellomste av sønnene til Halvor Tengelsen, Tengel Halvorsen, ble valgt inn i det første herredsstyret for Eidanger i 1838. I de to følgende toårs-periodene framtil 1843 satt han dessuten i formannskapet.
Da eldstebroren, Hans Halvorsen, overtok farsgården, flyttet Tengel Halvorsen til Trosvik eller Ytre Heistad under gården Heistad. Etter Tengel Halvorsens død i 1845 gikk eiendommen hans over til en yngre bror, Ole Halvorsen.
Ole Halvorsen var kjent som en dyktig laksefisker. Han solgte senere eiendommen under Heistad, - kjøpte i 1866 et bruk under Sandøya og flyttet dit. (Se bruksnummer 1.)
Halvor Tengelsen døde i 1806. Skiftet etter ham ble sluttført først 20. januar 1823. Innbo og løsøre ble taksert til 26 spesidaler, 2 ort og 12 skilling. Boets samlede inntekter var på 326 spesidaler, 2 ort og 12 skilling. Etter at utgiftene var trukket fra, var det 308 spesidaler, 1 ort og 10 skilling til fordeling mellom arvingene.
Enken, Thrine Hansdatter, drev gården fram til 1822. Hun opprettet da en «follaugskontrakt» med sin eldste sønn, Hans Halvorsen, og overdrog ham gården mot føderåd i sin tid. Disse dokumentene ble tinglyst 9. april året etter.
Hans Halvorsen (1799-1829) giftet seg i 1824 med Maren Margrethe Sørensdatter Sølverød (ca. 1800-1868).
Hans og Maren Margrethe hadde disse barna:
Familien var i en periode husmenn under Stamland. Hans Halvorsen døde i februar 1829 av lungebetennelse, - bare 29 år gammel. Skiftet etter ham ble avsluttet 24. juni samme år som han døde. Boet hadde en bruttobeholdning på 394 spesidaler, 4 ort og 12 skilling, mens nettobeholdningen var på 260 spesidaler og 1 ort.
Gårdens skyld var på 2¾ skinn, og verdien av bruket ble satt til 300 spesidaler. Enken hadde dessuten en «fædrene arv» i Sølverød på 50 spesidaler. To kyr, «Kinderoes» og «Roselin», ble verdsatt til 10 spesidaler og 8 spesidaler, mens to sauer ble taksert til 2 spesidaler.
Etter dette overtok enken, Maren Margrethe Sørensdatter, bruket, senere løpenummer 162. Skylden på eiendommen ble i 1838 revidert til 1 ort og 23 skilling.
Herredsbeskrivelsen av 1865 viser at bruket hadde en åker og dyrket eng på omkring 18½ mål. Det hørte ikke noen utslått med til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på ¾ tønne havre, 1/8 tønne bygg, 3/16 tønne hvete og 2½ tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold bygg, 6 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 17 skippund høy.
På gården var det 1 ku og 2 sauer. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig stor havnehage. - Det var noe skog på eiendommen, men bare til brensel.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og ved sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Med til eiendommen hørte en fiskegrunn. Herredskommisjonen foreslo i forbindelse med sitt arbeid å senke skylden på eiendommen til 1 ort og 21 skilling.
Under folketellingen som ble avholdt samme år som herredsbeskrivelsen fant sted, bodde enken, Maren Margrethe Sørensdatter, på bruket sammen med sin sønn, Halvor Hansen. Han var gift og bodde på bruket sammen med sin familie. Halvor Hansen drev gården sammen med moren. Da hun døde i 1868, overtok han bruket.
Halvor Hansen (1825-1885) giftet seg i 1852 med Maren Olsdatter Versvig (1828-1895).
Halvor og Maren hadde disse barna:
Halvor H. Stranden var fisker ved siden av at han drev gården. Blant annet drev han laksefiske i Frierfjorden. (Se I. C. Ramberg: «Boken om Eidanger», side 207.) Han bygde skip i Versvik og på Herøya sammen med to av svogrene sine, Knud og Andreas Versvig.
På 1850-tallet fungerte Halvor H. Stranden som kasserer for fattig- og skoleregnskapet i Eidanger. Årslønnen hadde fra 1853 vært på 20 spesidaler. Halvor Stranden tilbød seg i 1856 å overta stillingen for 12 spesidaler, men allerede 10. april samme år forelå hans oppsigelse.
I 1861 hadde Halvor Hansen kjøpt løpenummer 161c (senere bruksnummer 6), «Myhren», av Jacob Bentsen for 100 spesidaler. Denne eiendommen ble samme år skilt ut fra Skjellbukta med en skyld på 12 skilling.
Herredsbeskrivelsen fra 1865 viser at denne eiendommen var på vel 1 mål. Avlingen var på 2 skippund høy.
Det ble holdt en sau på bruket. Sauen hadde tilstrekkelig havnegang.
Eiendommen lå ¼ mil fra den rodelagte veien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo i forbindelse med sitt arbeid å senke skylden på eiendommen til 4 skilling.
I 1870 kjøpte Halvor Hansen løpenummer 157e (senere bruksnummer 5) under Søndre Ås. Denne eiendommen ble senere overtatt av en sønn, Hans Halvorsen.
Halvor Hansen satt i uskiftet bo etter sin mor, Maren Margrethe Sørensdatter, fra 1868 til 1876. Da døde hans onkel, Ole Halvorsen, som var eier av Sandøya (senere bruksnummer 1) og Ytre Heistad (senere bruksnummer 4). Halvor Hansen og søsteren, Amborg Marie Hansdatter, var eneste arvinger.
Både bo- og arveforhold ble da tatt opp og ordnet. Amborg Marie Hansdatter og hennes mann, Thomas Halvorsen, skjøtet sin halvdel i Stranden over på Halvor Hansen for 200 spesidaler. Samme dag fikk Halvor Hansen skjøte på den andre halvdelen av bruket under Sandøya, mens Amborg Hansdatter og Thomas Halvorsen fikk skjøte på den andre halvdelen av Ytre Heistad fra sin medarver.
I 1877 solgte Halvor Hansen bruket på Stranden (denne eiendommen) og Myren til John Halvorsen, Nordre Grava, for 3300 kroner. Halvor Hansen flyttet etter dette sammen med sin familie til Sandøya (senere bruksnummer 1).
John Halvorsen (1841-1882) var sønn av Halvor Andersen Grava. Han giftet seg i 1871 med Karen Marie Nilsdatter (1845-1904). Hun var datter av Niels Sørensen Sølverød.
John og Karen Marie hadde disse barna:
John Halvorsen døde i 1882. Etter hans død overtok enken, Karen Marie Nilsdatter, bruket.
I den nye fortegnelsen over gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld som utkom i 1889, fikk løpenummer 161c, Myren, bruksnummer 6, mens løpenummer 162, Stranden, fikk bruksnummer 7 under gårdsnummer 64, Nordre Ås. Skylden på Myren ble revidert fra 12 skilling til 9 øre, mens skylden på Stranden ble revidert fra 1 ort og 23 skilling til 1,04 mark.
Karen Marie Nilsdatter gav i 1896 translatør Lorentz Lorch enerett til å bryte ut anvendelige steinarter fra brukets grunn. Unntatt fra den oppsatte kontrakten var ertser og mineraler. Den årlige avgiften ble satt til 100 kroner og 3 kroner for hver kubikkmeter stein som ble tatt ut.
Det ble brutt ut en del kalkstein, men det ble ikke bygd ut noen stor bedrift. Et steinbrudd under «Lien» litt lenger nord ved Stranden, ble drevet av cellulosefabrikken på Herre. Der arbeidet det i en periode fire mann. Dette steinbruddet er nå nedlagt.
Under folketellingen i år 1900 bodde Karen Marie Nilsdatter som da var enke, på bruket sammen med sine tre barn. På bruket bodde dessuten Amborg Nilsen (født 1824). Hun var ugift og hjalp til i huset.
Etter morens død i 1904, gikk bruket over til en sønn, Ingvald Nikolai Johnsen. Han fikk i 1933 skjøte på bruksnummer 6 og 7 for 4000 kroner.
Ingvald Nikolai Johnsen (1876-1954) giftet seg i 1915 med Sofie Marie Sørensdatter Kaasa (1880-1952). Det var ingen barn i dette ekteskapet.
I 1933 ble det avholdt en skylddelingsforretning på Stranden. Bruksnummer 12, Strandli, ble fraskilt hovedbruket. I 1946 ble bruksnummer 17, Skogstad, og i 1952 bruksnummer 20, Stranda brygge, fraskilt. Skylden på moderbruket var etter dette redusert til 81 øre.
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 20 dekar (leirmold), mens den produktive skogen dekket 10 dekar. Omkring denne tiden var det 2 kyr, 1 ungdyr, 1 gris og 15 høner på gården.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1915. Uthusene ble satt opp i 1894. Ektefellene, Ingvald
Nikolai og Sofie Marie Johnsen, døde begge først på 1950-tallet. Da de var barnløse, gikk skifteskjøtet til broren, Andreas Johnsen, for 20 000 kroner.
Andreas Johnsen (1878-1963) var gift med Lena Anundsdatter (1883-1979) fra Søndre Rød.
Andreas og Lena hadde disse barna:
Det ble i 1961 holdt en liten skylddeling på bruket. Dette førte til at skylden på Stranden ble redusert til 81 øre.
Da Andreas Johnsen døde i 1963, fikk kona, Lena Johnsen, uskiftebevilling. Hun satt med eiendommen fram til sin død i 1979. Da gikk hjemmelen til Stranden og bruksnummer 12, Strandli, over til hennes tre barn.
| Utdrag (s. 459-463) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |