Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980

Søndre Ås

Gårdsnummer 63, bruksnummer 5

av Per Chr. Nagell Svendsen

I 1860 ble løpenummer 157e (denne eiendommen) skilt ut fra løpenummer 157a (senere bruksnummer 1) med en skyld på 4 ort og 10 skilling. Året etter fikk Niels Amundsen skjøte på den fraskilte eiendommen fra sin bror, Peder Amundsen, for 1475 spesidaler.

Niels Amundsen (1814-1872) var sønn av Amund Pedersen Aas. Han giftet seg i 1844 med Else Bolethe Halvorsdatter (1821-1852). Hun var datter av Halvor Christoffersen Wiersdalen.
Niels og Else Bolethe hadde disse barna:

1. Anne Marine, født 1845 - død 1871. Gift 1862 med Jacob Olsen (1839-1912). Sønn av Ole Petter Jacobsen Grava. Bosatt på Søndre Grava (bruksnummer 1).
2. Helene Marie, født 1847 - død 1853.
3. Amund, født 1849 Sjømann. Gift 1869 med Anne Margrethe Halvorsdatter (født 1847). Datter av Halvor Andersen Grava.
4. Elias Christopher, født 1852 - død 1927. Gift 1875 med Anne Helene Halvorsdatter (1851-1947). Datter av Halvor Andersen Grava. Bosatt på Gravastranden under Søndre Grava (bruksnummer 2), senere på Høgeli under Heistad (bruksnummer 14).

Kona, Else Bolethe Halvorsdatter, døde i barselseng i 1852. Ti år senere ble det skiftet etter henne da enkemannen, Niels Amundsen, ønsket å gifte seg på ny.

Boets inntekt beløp seg til 1700 spesidaler. Eiendommen på Søndre Ås ble verdsatt til 1300 spesidaler. Boet eide også en del av gården Nordre Grava (senere bruksnummer 6) til en verdi av 200 spesidaler. Utgiftene beløp seg til nær 1000 spesidaler.

Niels Amundsen giftet seg andre gang i 1862 med Anne Karine Jacobsdatter Kaasa (1833-1919).
Niels og Anne Karine hadde disse barna:

1. Else Bolette, født 1862 - død 1951. Gift 1898 med Jacob Andreas Isaksen (1861-1937). Sønn av Isak Jacobsen på Ødegården under Søndre Ås. Bosatt på Gravastranden under Søndre Grava (bruksnummer 2).
2. Anne Caroline, født 1864 - død 1892.
3. Niels Jacob, født 1866. Gift 1894 med Elise Oline Johnsdatter (født 1869). Datter av John Arnesen Kjørholt. Bosatt på Heistad.

I 1865 ble det foretatt en beskrivelse av samtlige gårdsbruk i Eidanger. Niels Amundsens bruk på Ås hadde fremdeles en skyld på 4 ort og 10 skilling. Bruket bestod av 30¾ mål åker og dyrket eng. Ved gården var det ¾ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 2 tønner havre, 3/8 tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 24 skippund høy.
På bruket var det 2 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde tilstrekkelig havnehage. - Det hørte med noe skog til eiendommen, men bare til eget bruk.
Gården lå 1/8 mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var lettbrukt og alminnelig godt dyrket. Det eide halvparten i en fiskegrunn. Kommisjonen som foretok herredsbeskrivelsen, foreslo å heve skylden på eiendommen til 4 ort og 19 skilling.

I 1870 solgte Niels Amundsen eiendommen på Søndre Ås til Halvor Hansen Stranden for 1100 spesidaler. Skjøtet ble datert 18. og tinglyst 20. juni dette året.
Halvor Hansen Stranden overtok to år tidligere farsgården «Stranden» under Nordre Ås (senere bruksnummer 7) etter sin mor, Maren Sørensdatter. Der bodde han sammen med sin kone, Maren Olsdatter, og deres barn. (Slektsoversikten er tatt med under dette bruket.)

En onkel av Halvor Hansen, Ole Halvorsen, satt med eiendommer på Sandøya (senere bruksnummer 1) og Ytre Heistad (senere bruksnummer 4). Da han døde i 1876, arvet Halvor Hansen og hans søster, Amborg Hansdatter, disse eiendommene. Søsteren bosatte seg sammen med sin mann på Ytre Heistad, mens Halvor Hansen tok med seg familien og reiste til Sandøya.

I 1889 utkom en ny matrikkeloversikt for gårdsbrukene i Eidanger. Her fikk Søndre Ås gårdsnummer 63. Løpenummer 157e fikk samme år bruksnummer 5 og en revidert skyld på 2,66 mark.

Familien eide også løpenummer 165b under Nordre Grava som i den samme oversikten ble gitt bruksnummer 6. Skylden på denne eiendommen ble revidert fra 1 ort og 13 skilling til 79 øre.

I 1894 solgte Maren Olsdatter eiendommen på Søndre Ås og bruksnummer 6 under Nordre Grava til sin eldste sønn, Hans Halvorsen, for 8800 kroner. Moren forbeholdt seg fritt hus, gratis brensel og en årlig understøttelse på 200 kroner.

Året etter kjøpte Hans Halvorsen en fiskegrunn, bruksnummer 12, med en skyld på 16 øre av Amund Olsen Aas for 1400 kroner. Denne fiskegrunnen ble skilt ut fra bruksnummer 6, og selgeren forbeholdt seg brygge og fortøyningsrett til sine båter. Skjøtet ble datert i 1895 og tinglyst to år senere.

Hans Halvorsen (1861-1941) giftet seg i 1892 med Anna Kirstine Amundsdatter Øvald (1863-1953).
Hans og Anna Kirstine hadde disse barna:

1. Olga Marie, født 1893 - død 1963 Gift 1919 med Jacob Eriksen Aas (1879-1963). Sønn av Erik Martin Jacobsen Aas. Bosatt på Nordre Ås (bruksnummer 1).
2. Halvor, født 1894 - død 1906 ugift.
3. Bertha Marie, født 1896 ugift.
4. Amund, født 1898 Ugift. Bosatt på Søndre Ås (denne eiendommen).
5. Ole, født 1904 - død 1940 Ugift.

Under folketellingen i år 1900 bodde det ei tjenestejente på bruket. Hun het Gunhild Halvorsen Apalnæs (født 1879) og var fra Lunde i Telemark.

Hans Halvorsen Aas var med i herredsstyret i tre perioder. Først fra 1899 til 1904 og senere fra 1923 til 1925.

I 1905 kjøpte Hans Halvorsen bruksnummer 14, «Aashagen», fra bruksnummer 6. Denne eiendommen fikk en skyld på 27 øre.

Året etter kjøpte samme mann bruksnummer 4 med en skyld på 9 øre fra Anne Thomassen for 2500 kroner. Skjøtet ble datert i januar og tinglyst måneden etter.

I 1908 kjøpte Hans Halvorsen jordveien til bruksnummer 2 av Gustav C. Grava for 6500 kroner. Skogen til dette bruket ble året før gitt bruksnummer 13 og solgt til Erik Jacobsen. Jordveien hadde en gjenværende skyld på 1,07 mark.

Hans Halvorsen eide etter disse kjøpene følgende bruksnummer: 2, 4, 5, 12 og 14 under Søndre Ås og bruksnummer 6, Ødegården, under Nordre Grava. Den samlede skylden kom opp i til sammen 5,15 mark.

I 1937 solgte Hans H. Aas eiendommene sine til sin yngste sønn, Amund Aas, for 27 000 kroner. Amund Aas (født 1898) er ugift.

Våningshuset på gården ble bygd omkring 1850. Uthusene ble satt opp i 1925, og et vognskur ble reist i 1930. Våningshuset og bryggerhuset ble modernisert i 1923. Hovedbygningen har 2 værelser og kjøkken i første etasje, mens det i andre etasje er 3 værelser. Branntaksten på husene beløp seg i 1953 til 80 000 kroner.

I 1953 var det dyrkede jurdbruksarealet på 75 dekar (sandmold), mens den produktive skogen utgjorde 125 dekar. På gården var det samme året 2 hester, 8-9 kyr, 2-3 ungdyr, 1 gris og 20 høner.