Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Kjørholt hadde fra gammelt av en skyld på 7 huder og 8 4/5 skinn. Av dette var 4 4/5 skinn benefisert Eidanger prestebol. Midt på 1700-tallet ble gården delt i to bruk. Det største bruket fikk en skyld på 5 huder og 2 4/5 skinn, mens det andre bruket fikk en skyld på 2 huder og 6 skinn.
Fra det største bruket ble Hitterød (senere bruksnummer 9) skfft ut sist på 1700-tallet med en skyld på 8 skinn. Den resterende delen av bruket ble senere delt i to like store bruk. Det ene av disse brukene (senere løpenummer 180) ble i 1809 delt i to bruk, - hvert bruk med en skyld på 1 hud og 1 7/10 skinn (senere bruksnummer 2 og 3). Det andre bruket (senere løpenummer 179) ble først på 1800-tallet fra skilt Jordsmyr (senere løpenummer 184 og bruksnummer 10) med en skyld på 2 skinn. Løpenummer 179 (senere bruksnummer 1) hadde etter dette en gjenværende skyld på 2 huder og 12/5 skinn.
Det minste av de to Kjørholt-brukene fra midten av 1700-tallet ble i 1816 delt i to bruk (senere løpenummer 181 og 182). Løpenummer 181 (senere bruksnummer 5) fikk en skyld på 2 huder, mens løpenummer 182 (senere bruksnummer 7) fikk en skyld på 6 skinn.
Under folketellingen i 1801 bodde det tre familier under Kjørholt. Av disse familiene var det en gårdbrukerfamilie (bosatt på denne eiendommen) og to husmannsfamilier (se Hitterød, bruksnummer 9, og «Husmenn og festere under Kjørholt»).
John Arnesen (ca. 1762-1815) drev det
største bruket under Kjørholt (denne eiendommen). Han var sønn av Arne Johnsen og Anne Eriksdatter. I sitt første ekteskap var han gift med Marthe Marie Pedersdatter Sundsåsen (ca. 1759-1809).
John og Marthe Marie hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet John Arnesen seg i 1809 med Anne Salvesdatter (ca. 1760-1832). Det kjennes ikke til noen barn fra dette ekteskapet.
I 1807 skjøtet John Arnesen bruket over på sin eldste sønn, Arne Johnsen. Han fikk skjøte for 1000 riksdaler.
Arne Johnsen (1784-1852) giftet seg i 1811 med Marthe Marie Larsdatter Kaasen (ca. 1790-1838).
Arne og Marthe Marie hadde disse barna:
Arne Johnsen kjøpte i 1809 det senere løpenummer 180b (senere bruksnummer 3) med en skyld på 1 hud og 1 7/10 skinn. Denne delen solgte han i 1813 videre til en bror, Peder Johnsen, for 2400 riksdaler.
I 1828 utstedte Arne Johnsen et festebrev til en annen bror, Ole Johnsen, på «Pladsen» under Kjørholt for ham og hans tilkommende hustru og i deres ekteskap «sammen avlede Børn» for deres levetid. Den årlige avgiften ble satt til 1 riksdaler og 3 ort foruten 2 arbeidsdager. Ved død skulle plassen gå tilbake til eieren.
Ved utgangen av 1838 utkom en fortegnelse over samtlige gårdsbruk i Eidanger og deres matrikkelskyld. Kjørholt hadde fra gammelt av hatt matrikkelnummer 1. Dette nummeret ble i 1838 forandret til 75. Løpenummer 179 med Arne Johnsen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 2 huder og 1 2/5 skinn. Den nye skylden ble samme år bestemt til 1 daler og 2 ort.
Kona til Arne Johnsen, Marthe Marie Larsdatter, døde i 1838. Skiftet etter henne viste en bruttobeholdning på 785 spesidaler, 3 ort og 12 skilling, mens nettobeholdningen var på 614 spesidaler, 2 ort og 1 skilling. Jordegodset ble taksert til 700 spesidaler.
Arne Johnsen fortsatte å drive dette bruket fram til 1852. Han solgte det da til sin eldste sønn, John Arnesen, for 1100 spesidaler.
John Arnesen (1819-1873) giftet seg første gang i 1856 med Maren Kirstine Eriksdatter Aas (1825-1859).
John og Maren Kirstine hadde disse barna:
Etter at den første kona var død, giftet John Arnesen seg i 1860 med enke Anne Marie
Eriksdatter Aas (1831-1908). Hun hadde en sønn fra sitt første ekteskap med Amund Pedersen Heiestad.
Peder Andreas, født 1855 - død 1919.
Gift 1878 med Andrea Elise Olsdatter (1852-1926). Datter av Ole Pedersen Skavrager. Bosatt på Skavråker (bruksnummer 3).
John og Anne Marie hadde disse barna:
Under folketellingen i 1865 bodde ei gammel tante, Elisabeth Larsdatter (ca. 1792 1868), på bruket. Hun var enke etter Ole Johnsen som hadde vært husmann på en plass under dette bruket.
Samme år som folketellingen fant sted, ble det foretatt en herredsbeskrivelse. Den viser at John Arnesens bruk var på 67 må 1 åker og dyrket eng. Ved gården var det 5 mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 3 tønner havre, ¼ tønne bygg, 3/8 tønne hvete og 3 tønner poteter. Avlingen viste 4 fold havre, 6 fold bygg, 6 fold hvete og 5 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 60 skippund høy.
På bruket var det 1 hest og 4 kyr. Dyrene hadde en havnegang som ble regnet å være knapt tilstrekkelig.
Det fantes skog på eiendommen. Den årlige nettofortjenesten av gran og furu utgjorde omtrent 15 spesidaler.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sitt arbeid, å heve skylden på eiendommen til 1 daler, 4 ort og 20 skilling.
I 1870 kjøpte John Arnesen løpenummer 182b. Denne delen ble skilt ut fra løpenummer 182 (senere bruksnummer 7) med en skyld på 19 skilling.
Tre år senere døde John Arnesen. Hjemmelen til bruket gikk da over til enken, Anne Marie Eriksdatter.
Matrikkelen av 1889 gav Kjørholt gårdsnummer 73. Løpenummer 179 fikk bruksnummer 1. Skylden på hovedbruket ble revidert til 5,47 mark. Løpenummer 182b fikk bruksnummer 8 og en revidert skyld på 56 øre.
Det ble i 1893 holdt en skylddeling på bruket. Bruksnummer 11 ble skilt ut med en skyld på 3,01 mark og solgt til den eldste sønnen, Amund Johnsen.
I 1895 ble det holdt en mindre skylddeling. Bruksnummer 12, Solhaug, ble da fraskilt til John Nilssen med en skyld på 8 øre.
Samme år skjøtet Anne Marie Eriksdatter bruksnummer 1 og 8 over på sønnen, Amund Johnsen, for 8000 kroner. Bruksnummer 11 ble etter dette igjen sammenføyd med bruksnummer 1.
Amund Johnsen (1862-1940) giftet seg i 1886 med Gunhilde Marie Thorsdatter (1865 -1938).
Amund og Gunhilde Marie hadde disse barna:
Ved siden av gårdsbruket drev Amund Kjørholt med fiskeri. Han var dessuten skipsreder.
Laksefisket var på 1880-tallet usedvanlig lønnsomt. I 1885 tok Amund J. Kjørholt på en dag hele 84 kilo fordelt på 4 ruser. Senere ble dette fisket mindre utbytterikt.
I 1897 ble ved en skylddeling bruksnummer 14, «Hitterødbæks isforretning» fraskilt med en skyld på 23 øre. Den gjenværende skylden på hovedbruket var etter dette redusert til 5,16 mark.
Amund Johnsen kjøpte i 1910 bruksnummer 10, Jordsmyr, av Isak Jakobsen for 2000 kroner. Denne eiendommen er senere blitt drevet sammen med bruksnummer 1. Den samlede skylden på eiendommen kom etter dette opp i 6,60 mark.
I 1939 skjøtet Amund Johnsen Kjørholt eiendommen over på en sønn, Thorvald Amundsen Kjørholt, for 23 000 kroner. Løsøret ble verdsatt til 5000 kroner og inngikk i overdragelsessummen.
Thorvald Amunden (1892-1964) levde ugift. I 1944 undertegnet han en overenskomst med A/S Rjukanfos om bruksretten over to arealer av eiendommen så lenge Kjørholt kalkstensbrudd ble drevet.
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 60 dekar (leirmold). Den produktive skogen dekket 500 dekar, mens annen utmark utgjorde 18 dekar. På bruket var det 2 hester, 6 kyr, 1 ungdyr og 1 gris.
Våningshuset på bruket ble bygd omkring 1800 og påbygget omkring 80 år senere. Bryggerhuset er gammelt, mens uthusene ble satt opp omkring 1900. Elektrisk strøm ble lagt inn til Kjørholt i 1919.
Da Thorvald A. Kjørholt døde i 1964, gikk hjemmelen til eiendommen over til hans sju gjenlevende søsken. Hver del ble i 1975 verdsatt til 13 905 kroner.
Utdrag (s. 583-587) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |