Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
I 1803 kjøpte Lars Gundersen plassen «Kaasa» av Bernt Schaubye i Skien og Christian Sørensen på Søndre Ås for 70 riksdaler. Den samme Lars Gundersen hadde i 1789 kjøpt plassen Stranden under Nordre Ås med en skyld på ½ skinn av Niels Erichsen for 50 riksdaler.
Lars Gundersen (ca. 1760-1826) var sønn av Gunder Larsen og Marthe Tollefsdatter. Han giftet seg i 1783 med Anne Isachsdatter (ca. 1750-1830). Hun var datter av Isach Larsen Aas.
Lars og Anne hadde disse barna:
Lars Gundersen bodde på Kåsa under folketellingen i 1801. Han ble da oppført som husmann med jord.
I 1826 døde Lars Gundersen. Skiftet etter ham utgjorde brutto 198 riksdaler, 3 ort og 9 skilling. Etter at utgiftene var betalt, var det 182 riksdaler, 1 ort og 9 skilling til fordeling mellom arvingene.
Jordegodset var på 1¾ skinn og ble taksert til 160 riksdaler. På bruket var det ei ku, «Rosekald», verdsatt til 10 riksdaler, og tre sauer og tre lam verdsatt til 3 riksdaler og 3 ort.
Etter mannens død gikk bruket over til enken, Anne Isachsdatter. Hun skjøtet det senere over på den eldste sønnen, Jacob Larsen.
Jacob Larsen (1786-1850) giftet seg med Anne Karine Sørensdatter Rød (1792-1859).
Jacob og Anne Karine hadde disse barna:
Jacob Larsen drev med fiske ved siden av gårdsbruket. I. C. Ramberg forteller i «Boken om Eidanger» (side 207) at han hadde laksegarn i Frierfjorden. Sønnene, Søren og Isak Jacobssønner, var storfiskere i «vadtrekk» fortelles det i den samme boka (side 210).
Den eldste gjenlevende sønnen, Lars Jacobsen, var skoleholder og organist i Eidanger kirke. Han var sågar den første organisten som ble ansatt. Om dette skriver H. Hals i bind 1 av den generelle bygdehistorien om Eidanger (side 424-425).
I 1841 ble Lars Jacobsen ansatt som kasserer for fattig- og skoleregnskapskassen» i Eidanger. Lønnen var på 7½ spesidaler årlig. Han sa opp 29. april 1842, men overtok stillingen igjen omkring to måneder senere. Lønnen var da steget til 8½ spesidaler. I 1847 steg lønnen til 15 spesidaler. Lars Jacobsen fungerte i stillingen som kasserer og regnskapsfører fram til 4. juli 1853.
Det utkom i 1838 en fortegnelse over de forskjellige gårdsbrukene i Eidanger og deres skyld. Løpenummer 159, «Kaasa», med Jacob Larsen som oppsitter, hadde en gammel skyld på 1¾ skinn. Den nye skylden ble samme år satt til 2 ort og 18 skilling.
Jacob Larsen døde i 1850. I skiftet etter ham fikk en sønn, Søren Jacobsen, hjemmelen til bruket for 270 spesidaler. Stervboenken, Anne Karine Sørensdatter, tok føderåd på bruket.
Søren Jacobsen (1829-1925) giftet seg i 1864 med Berthe Marie Thygesdatter (ca. 1842-1886) fra Omborsnes i Bamble.
Søren og Berthe Marie hadde disse barna:
I 1865 ble det foretatt en beskrivelse over alle gårdsbrukene i Eidanger som et forarbeid til ny skyldsetting. Det samlede arealet av gården Kåsas åker og dyrkede eng var 18½ mål. Ved gården var det 2¼ mål naturlig england. Det hørte ikke med noen utslått til bruket.
Årlig utsæd av enhver sædart var på 1 tønne havre, 3/8 tønne hvete og 1½ tønne poteter. Avlingen viste 6 fold av hvert slag. Ved siden av ble det dyrket 18 skippund høy.
På bruket ble det holdt 1 ku og 3 sauer. Dyrene hadde ikke tilstrekkelig stor nok havnehage. - Det fantes litt skog til brensel på eiendommen.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og nær sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og godt dyrket. Herredskommisjonen foreslo som en konklusjon på sin beskrivelse, at skylden på eiendommen skulle skrives ned til 2 ort og 3 skilling.
Branntakst over husene på bruket ble holdt i 1868. Det fantes da:
En 1-etasjes våningsbygning, tømret, 6-laftet, 18 alen lang - 11 alen bred - 4 alen høy, bord- og tegltekt, bordkledd og oljemalt, inneholdt 2 stuer, 1 kammer, 1 forstuegang med trapp til loftet, 1 kjøkken med skorstein og hovedrør. I bygningen var en 3-etasjes jernkakkelovn. Under bygningen grunnmur av gråstein med kjeller, 1 alen tykk - 1 alen høy. Våningsbygningen ble taksert til 250 spd., grunnmuren 20 spd., kakkelovnene 10 spd. En 1-etasjes bryggerhusbygning, oppført av bindingsverk, bordtekt, bordkledd, 9 alen lang - 8 alen bred - 3 alen høy, inneholdt bryggerhus med skorstein og hovedrør. Bryggerhusbygningen ble taksert til 30 spd. En 1-etasjes uthusbygning, oppført av bindingsverk, bord- og tegltekt, bordkledd, 15 alen lang - 12 alen bred - 5 alen høy, inneholdt 2 lader og 1 låve. I forbindelse med uthusbygningen var oppført et fehus, tømret, 4-laftet, 9 alen langt - 7 alen bredt - 3 alen høyt, innredet til 3 kuer, dessuten 1 sauefjøs. Uthusbygningen med fehuset ble taksert til 100 spd.
I 1889 utkom en ny fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres skyld. «Søndre Aas» fikk i denne oversikten gårdsnummer 63. Løpenummer 159, «Kåsa», fikk bruksnummer 11. Skylden på bruket ble revidert fra 2 ort og 18 skilling til 1,18 mark.
Under folketellingen i år 1900 bodde Søren Jacobsen som da var enkemann, på bruket sammen med fire ugifte barn. Anders Sørensen drev med fiskeri og forskjellig arbeid. Carl Sørensen hadde parter i flere skip foruten at han drev med forskjellig arbeid. Ei datter, Sofie Sørensdatter, var husbestyrerinne i Langangen, mens ei annen datter, Laura Sørensdatter, hjalp til på gården hjemme.
I 1907 fikk trelasthandler A. E. Hansen rett til å bryte 6000 tonn kalkstein fra brukets grunn til en avgift av 20 øre pr. tonn. Hansen fikk videre rett til fri og uhindret adgang over eiendommen for transport av kalkstein, «samt til at kjøbe al Kalksten på d. e. for 5000 kroner». Eieren måtte ikke selge kalkstein til andre så lenge kontrakten stod ved makt.
Søren Jacobsen ble en svært gammel mann. I. C. Ramberg skriver i «Boken om Eidanger» (side 518) at Søren Kaasa selv i sitt nittiende år var rask som en ungdom.
I «Østlands-Posten» (utkommer i Larvik) av 2. april 1925 kunne en lese:
«Eidangers Ældste, Søren Kaasa, er avgaat med døden, vel 96 aar gammel ... Kaasa drev i 1870 aarene i noen aar laksefiske ... i Larviksfjorden, idet han forpagtet fiskegrund ved Trondsrød, hvor han la ut rusefiske, som da var ganske nyt her. Han bodde da i sommertiden hos en svoger ved Gloppe bro, og han la samtidig for ham ut det første rusefiske i Laagen paa konsul Oppens grund, like nedenfor Gloppe bro, hvor der indtil for ganske faa aar tilbake blev fortsat med rusefiske.»
Før sin død, i 1918, skjøtet han eiendommen over på sønnen, Anders Sørensen, og datteren, Laura Sørensdatter, for 6300 kroner. Laura Sørensdatter skulle bestyre huset for sin far som forbeholdt seg fritt opphold på gården. For dette arbeidet skulle hun ha 1000 kroner, - et beløp som skulle stå som pant i eiendommen. I overdragelsessummen var medtatt avling, besetning, redskap og innbo til en verdi av 1400 kroner.
Anders Sørensen (1871-1941) og Laura Sørensdatter (født 1882) levde ugifte. De drev bruket sammen.
Etter Anders S. Kaasas død i 1941, gikk hans del av bruket over til Laura S. Kaasa for 3150 kroner. Hun eide dermed hele farsgården.
I 1946 ble det holdt to skylddelinger på eiendomen. Da ble bruksnummer 17, Stensvold, og bruksnummer 18, Fjordgløtt, fraskilt Kåsa. Skylden på moderbruket var etter dette redusert til 1 mark.
Det dyrkede jordbruksarealet var på begynnelsen av 1950-tallet på 20 dekar (leirmold), mens den produktive skogen dekket 7 dekar. På bruket var det 2 kyr, 1 ungdyr, 2 griser og 20 høner.
Husene på bruket er svært gamle. Våningshuset er trolig fra begynnelsen av 1700-tallet.
På midten av 1960-tallet ble det skilt ut fem bruksnumre fra Kåsa. Dette førte til at skylden på hovedbruket ble mer enn halvert. Bruksnummer 20, Kåsajordet, ble alene fraskilt med en skyld på 45 øre.
I 1972 ble det avholdt et måleskjønn vedrørende den resterende delen av Kåsa. Målebrevet som ble grunnbokført 10. november dette året, viser at det gjenværende arealet da var på 14 979,2 m².
To år senere gikk skjøtet til Porsgrunn kommune for 68 000 kroner. Det er også senere blitt skilt ut deler av eiendommen.
| Utdrag (s. 441-444) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
| Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |