Gårds og slektshistorie for Eidanger. Fra 1814-1980
Ødegården ble skilt ut fra Søndre Ås i 1775. Senere kom bruket over på Niels Erichsens hender. (Se bruksnummer 1 under Nordre Ås). I 1807 skjøtet han Ødegården med en skyld på 1 hud og 3 skinn over på en sønn, Torjus Nielsen, for 600 riksdaIer.
Torjus Nielsen (1777-1848) giftet seg i 1806 med Karen Olsdatter (1779-1847). Hun var datter av Ole Erichsen Saltboden.
Torjus og Karen hadde disse barna:
I 1838 utkom en fortegnelse over de forskjellige gårdsbrukene i Eidanger og deres matrikkelskyld. Løpenummer 158 med Torjus Nielsen som eier, fikk en ny skyld på 1 daler, 2 ort og 9 skilling.
Kona, Karen Olsdatter, døde i 1847. Samme år ble det skiftet etter henne. Boet hadde da en bruttobeholdning på 1367 spesidaler og 113 skilling, mens nettobeholdningen ble oppført til 877 spesidaler og 88 skilling. Selve bruket ble taksert til 800 spesidaler. Videre eide boet halvparten i «Saltbodens Fiskegrunde» med en femårig takst på 2 spesidaler og 60 skilling.
Senere samme år ble Ødegården delt i to omtrent like store bruk. Det fraskilte bruket, løpenummer 158b (senere bruksnummer 10), fikk en skyld på 3 ort og 17 skilling og ble solgt til en sønnesønn, Jacob Jacobsen. Han betalte ekstra for husene som lå på den fraskilte delen.
Samme år solgte Torjus Nielsen løpenummer 158a til svigersønnen, Christoffer Amundsen, for 400 spesidaler. Han var gift med Torjus Nielsens datter Else Kirstine. Ekteparet var bosatt på Saltboden under Nordre Grava (senere bruksnummer 7) og drev Ødegården som et underbruk. Ødegården (dette bruket) ble ikke bebygd før nærmere 1900.
Løpenummer 158a hadde under herredsbeskrivelsen i 1865 en skyld på 3 ort og 17 skilling. Den omtrentlige størrelsen på gårdens åker og dyrkede eng var 25¼ mål. Ved gården var det 2 mål naturlig england.
Den årlige utsæden av enhver sædart var på 1 tønne havre, ¼ tønne hvete og 2 tønner poteter. Avlingen utgjorde 5 fold havre, 7 fold hvete og 6 fold poteter. Ved siden av ble det dyrket 25 skippund høy.
På gården var det 2 kyr og 2 sauer. Dyrene hadde en havnehage som ikke var tilstrekkelig stor. - Det fantes noe skog på eiendommen, men denne dekket ikke eget behov.
Gården lå ¼ mil fra hovedveien og 1/8 mil fra sjøen. Bruket var alminnelig lettbrukt og dyrket. Herredskommisjonen foreslo å senke skylden på eiendommen til 3 ort og 1 skilling.
I 1889 utkom en ny fortegnelse over gårdsbrukene i Eidanger og deres skyld. Her fikk løpenummer 158a, «Ødegaarden», bruksnummer 9. Skylden på bruket ble samtidig revidert til 1,69 mark.
Året etter døde Christoffer Amundsen. Skiftet etter ham ble sluttført i 1892. Hjemmelen til Ødegården gikk samtidig til en svigersønn, Isak Jacobsen Gravastrand, for 4770 kroner.
Isak Jacobsen (1835-1906) giftet seg i 1861 med Karen Marie Christoffersdatter (1839-1915).
Isak og Karen Marie hadde disse barna:
Isak Jacobsen satte opp våningshus på bruket. Under folketellingen i år 1900 var det bare en sønn, Laurits Severin, som bodde hjemme. Isak Jacobsen drev med isarbeid ved siden av gårdsarbeidet. Han var også skipsreder og hadde parter i flere skuter. I. C. Ramberg omtaler i «Boken om Eidanger» Isak Jacobsen og broren, Søren Kaasa, som storfiskere i vadtrekk.
I 1907 gikk skjøtet fra skifteforvalteren Isak Jacobsen Ødegaardens og hustru, Karen Maries, fellesbo til en svigersønn, Mathias Larsen Slettene, for 8550 kroner. Stervboenken sikret seg retten til sammen med sin sønn, Laurits Severin, å bebo to værelser og kjøkken i våningshuset. De skulle videre ha rett til å sette en tønne poteter årlig og disponere «husrum» for en gris. Dessuten skulle de etter henvisning kunne hogge 4 favner ved i skogen.
Mathias Larsen Slettene (1879-1953) var gift med Amalia Sofie Isaksdatter (1879-1921).
Mathias og Amalia Sofie hadde disse barna:
Mathias L. Slettene hadde gode fruktavlinger. Hvert år leverte han standardfrukt til Grenland fruktsalgslag. I perioden 1935-37 satt Mathias L. Slettene i Eidanger herredsstyre.
Bruksnummer 5 under Nordre Ås, «Tomt og vannfall til en sag samt Kastet», ble ved en auksjon i 1920 solgt til Mathias L. Slettene for 100 kroner. Denne eiendommen hadde en skyld på 28 øre og ble i 1942 overtatt av Hans Gravastrand.
Ved en skylddelingsforretning som ble avholdt i 1929, ble bruksnummer 15, Vårli, fraskilt hovedbruket med en skyld på 6 øre. Den fraskilte eiendommen ble solgt til en sønn, Lars Slettene.
I 1951 gikk skjøtet på Ødegården fra Mathias L. Slettene til svigersønnen og datteren, Karl og Inga Nilsen, for 20 000 kroner. Ødegården hadde en skyld på 1,63 mark.
Karl Nilsen (født 1919) giftet seg i 1942 med Inga Slettene (født 1907).
Karl og Inga har disse barna:
Det dyrkede: jordbruksarealet var ved overtakelsen på 20 dekar (leirmold), mens den produktive skogen utgjorde 25 dekar. På gården var det 1 hest, 4 kyr, 1 ungdyr, 9 griser og 50 høner.
Våningshuset på bruket ble bygd i 1896 og modernisert i 1949. Uthusene ble satt opp i 1928. Den samlede branntaksten på bygningene var på begynnelsen av 1950-tallet satt til 20 000 kroner.
På 1960-tallet ble det avholdt noen skylddelingsforretninger. Det ble skilt fra fire tomter og en større eiendom, bruksnummer 25, Haugene. Dette førte til at skylden på hovedbruket ble redusert til 1,06 mark.
Utdrag (s. 435-438) fra: Per Chr. Nagell Svendsen: Gårds og slektshistorie for Eidanger. B. 3. Fra 1814-1980. - Porsgrunn 1984 |
Til bokas innholdsfortegnelse |
Porsgrunn biblioteks hjemmeside | Søk i bokbasen |